Bedøk - Kapittel 1: Et aktuelt fagområde

Innføring i grunnleggende bedriftsøkonomi kapittel 1

Hva betyr begrepet økonomi?

Fra det greske ordet oikos (husets ressurser) og nemein (å forvalte)

Hva er hovedhensikten med etablering av bedrifter?

Omforme produksjonsfaktorer til varer og tjenester som folk trenger. Det finnes ulike typer virksomheter

Hvilke virksomheter er det typisk at bedrifter driver?

Tjenesteytende bedrifter

Handelsbedrifter

Industribedrifter

Håndverksbedrifter

Kan du skrive kort om disse virksomhetene?

TY B: selger tjenester. Ulike størrelser på bedriftene. Banker, forsikringsselskaper, hoteller, transportbedrifter, tannleger

Handelsbedrifter: kjøper inn varer og selger dem videre. Engrosbedrifter kjøper inn varer, setter sammen et vareutvalg og selger videre til detaljister. Dagligvare, sport, elektriske artikler, klær

Detaljistbedrifter selger til forbrukere, enten privatpersoner eller bedrifter - forretninger eller butikker

Industribedrifter: kjøper inn råvarer, som blir bearbeidet til nye produkter. Masseproduksjon er et typisk trekk. Bearbeiding med maskiner og avansert datateknisk utstyr. Møbelfabrikker, oljeraffinerier

Håndverksbedrifter: få ansatte. Håndverkstradisjoner og lite automatisert. Maskiner og andre tekniske hjelpemidler. Snekker, elektriker, rørlegger, gullsmed

 

Hvem står for den største delen av verdiskapningen?

Av private og offentlige bedrifter, er det privateide bedrifter. Eks. NSB & StatoilHydro

Hva medfører kostnader og hva gir inntekter?

Kostnader: Anskaffelse og bruk av produksjonsfaktorer

Inntekter: Salg av varer og tjenester

Hva kaller vi differansen mellom inntekter og kostnader?

Overskudd. Bedrifter ønsker ofte å gjøre overskuddet størst mulig

For å oppnå overskudd, hva må bedriftene ta stilling til?

Ulike spm. som:

Hva slags varer eller tjenester skal bedriften tilby?

Hvor mye og hvilken pris skal den ta?

Hvor mange ansatte?

Hvilken kompetanse skal de ansatte ha?

Her må ledelsen befatte best mulig økonomisk beslutning og analysere situasjoner

Hvilke eksterne påvirkninger blir bedriften utsatt for?

Forhold som ligger utenfor bedriftens direkte kontroll. Konkurransen som bedriften utsettes for, priser på råmaterialer, opp- eller nedgangstider, rentenivå osv.

Hva er eksterne virkninger av bedriftens beslutninger?

En oversikt over de eksterne faktorene gir ledelsen en økt forståelse om priser, mengder, markedsføringstiltak, investeringer osv. som gir best lønnsomhet på kort sikt. Langsiktige virkninger må også vurderes for kunder, ansatte, konkurrenter og samfunnet

Bedrifter er storforbrukere av ressurser og er ansvarlige for utslipp av klimagasser og miljøgifter - miljøutfordringer. 

Hva er et klassisk syn på bedriftens samfunnsansvar?

Ledelsens oppgave er å sørge for maksimal fortjeneste. Ingen ekstra ansvar for samfunnet utenom lovens rammer

Hva er et sosioøkonomisk syn på bedriftens samfunnsansvar?

Det moderne forretningslivet er i forandring. Samfunnet forventer at næringslivet slutter seg til visse retningslinjer for moralsk og sosialt ansvar. Moderne bedrifter er integrert i samfunnets sosiale, politiske og rettslige miljø. Ansvarlig for alle interessenter

Sustainability?

Bærekraft. Opprinnelse fra en FN-rapport fra 1987. Bærekraftig utvikling: imøtekom dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner

TBL (tredelt bunnlinje)?

Forkortelsen 3P: Planet, people, profit

Planet: Utvikle en bærekraftig miljøpraksis. Negativ påvirkning på miljøet minimaliseres. Unngå sløsing med produksjonsfaktorer og forurensende gassutslipp

People: Bevisst på ikke å favorisere noen interessenter på bekostning av andre, en balanse. Trygt arbeidsmiljø og en anstendig arbeidstid. The Global Reporting Initiative (GRI) utvikler retningslinjene og standarden for rapportering

Profit: Økonomisk verdi som organisasjonen skaper, minus alle kostnader. Mulige eksterne kostnader blir holdt utenfor, men det interne overskuddet vil være et nødvendig utgangspunkt for beregning av profit

Hva er miljøledelsessystemer?

Verktøy for bedrifter som ønsker en systematisk satsing på miljøarbeid. Etablering av rutiner for å sette mål, og for å dokumentere og rapportere i hvilken grad målene er nådd

Hvilke miljøledelsessystemer har vi?

ISO 14 001 (The International Standard Organization)

EMAS (Eco-management and Audit Scheme)

Miljøfyrtårn

Svanemerket

ISO 14 001 (The International Standard Organization)

Lansert i 1996 som en oppfølging av FNs konferanse om miljø og utvikling i 1992. Forutsettes at organisasjonen utarbeider en miljørapport som revideres årlig. Dokumenteres at den oppnår kontinuerlige forbedringer gjennom et system for å:

• sette mål for miljøpolitikken

• planlegge tiltak for å nå målene

• registrere oppnådde resultater

• kontrollere resultater i forhold til mål

• involvere ledelsen i gjennomgang av miljøpolitikken

• sertifisering skjer av godkjente miljøkontrollører

EMAS (Eco-management and Audit Scheme)

Frivillig ordning gjennom EØS-avtalen. Du forplikter deg til å:

1. foreta en kartlegging av bedriftens miljøpåvirkning

2. innføre et miljøstyringssystem

3. sikre at lover og regler på miljøsiden overholdes

4. sette seg mål i form av et miljøprogram

5. gjennomføre miljørevisjoner for å sikre at miljøstyringssystemet virker

6. iverksette tiltak for å oppnå kontinuerlig forbedringer på miljøsiden

7. vise større åpenhet og gi mer informasjon til publikum, ved å gi ut en miljøredgjørelse

Miljøverndepartementet er hovedansvarlig for EMAS-ordningen i Norge. Miljødirektoratet ivaretar oppgaven for departementet

Miljøfyrtårn

Offisielt, norsk sertifikat. For bedrifter med færre enn 25 ansatte. Gjennomføre en miljøanalyse og lage en handlingsplan for å oppfylle angitte bransjekrav. Fysisk arbeidsmiljø, energibruk, avfallshåndtering og utslipp. Sertifisering hvert 3. år

Svanemerket

Nordisk sertifisering. Veilede forbrukere og innkjøpere til å velge de minst miljøbelastede produktene og tjenestene i markedet. Baseres på en livsløpsvurdering: samle miljødata fra råvareuttak, produksjon, bruk og avfall. Kreves minst 50 produkter og tjenester. Blant de 30% beste i bransjen.

Hvilke bedriftsøkonomiske delområder har vi?

Regnskap

Bedriftsøkonomisk analyse

Prosjektanalyse og finansiering

Budsjettering 

Hva skal regnskap gi informasjon om?

1. Intern rapportering til ledere for bruk i den løpende planleggingen og kontrollen av bedriftens rutinepregede oppgaver

2. Intern rapportering til ledere for bruk ved ikke-rutinepregede beslutninger, langsiktig planlegging og strategiformulering

3. Ekstern rapportering til eiere, offentlige myndigheter og andre for bruk ved investeringsbeslutninger, skattelegging og andre formål

Formål 1 og 2 ivaretas ved hjelp av driftsregnskap (intern styring av bedriften). Formål 3 ivaretas av finansregnskap/eksternregnskap. Rettet mot bedriftens eksterne interessenter

Hva er bedriftsøkonomisk analyse?

Problemstillinger tilknyttet til utnyttelsen av bedriftens eksisterende kapasitet.

Innebærer en vurdering av merkostnader og merinntekter.

Opptatt av:

• Hvordan ressurser kan kombineres og tallfestes → finne alternative kombinasjoner som er best

Hva menes med prosjektanalyse og finansiering?

Beslutninger som er knyttet til erstatning eller utvidelse av den eksisterende kapasiteten. Å kjøpe eller bygger nye produksjons- eller butikklokaler, maskiner, transportmidler osv.

Store beløp, langsiktige og begrenser bedriftens handlefrihet i lang tid fremover.

Budsjettering

Budsjett = fremtidsrettet

Et økonomisk handlingsprogram. Tallfester bedriftens fremtidige planer

Når vi lager et budsjett, bygger vi på denne informasjonen:

• inntekts- og kostnadstall fra tidligere regnskap (og eventuelle markedsundersøkelser)

• ledelsens beslutninger om betalingsbetingelser, kapasitetsutnyttelse osv.

• ledelsens investerings- og finansieringsplaner

Bedriftens økonomistyring

Styring av bedriftens ressursforvaltning

Styring blir oppfattet som en prosess sol omfatter disse fasene

Sette mål (4) → Innarbeide planer i budsjetter (3) → Gjennomføre planer (2) → Registrere og rapportere (1) → Analysere avvik

Pilene: økonomistyring er en læringsprosess der man alltid prøver å bli bedre.

Tydelige avvik? Registreringsrutinene er for dårlige? Dårlig gjennomføring av planene? Mangelfull planlegging? Urealistiske?

Sette mål for virksomheten = klar for å legge planer for å nå dem

Når planene settes ut i livet, blir aktivitetene registrert i regnskaper og andre typer rapporter

Avviksanalysen skjer på grunnlag av en sammenligning av budsjetter og regnskaper

Sette mål