Opplysningstid, revolusjoner og 1814

John Locke

John Locke

Alle mennesker har noen medfødte, ukrenkelige rettigheter kun fordi de er mennesker. Disse defineres som retten til liv, frihet og eiendom. Brukte dette prinsippet til å gå til angrep på monarkiet og at Gud skal ha rett til å bestemme hvem som styrer. Han mente istedet politisk makt skulle gis til dem som kunne sikre naturretten. Friheten hadde én viktig grense, og den gikk ved andre menneskers frihet. Mente mennesker hadde blitt enige om å gi fra seg noe av sin egen makt for at noen skulle styre fellesskapet, dette ble kalt en samfunnskontrakt. Denne filosofien inneholdt en begrensning fordi alle som var uten eiendom sto også uten andre rettigheter.

Jean-Jacques Rousseau

I motsetning til Locke mente han at mennesket I sin naturlige form var lykkelig, men at samfunnet hadde ødelagt. Menneske hadde mistet sin naturlige medfølelse og respekt for andre menneskers frihet.Tenkte at en samfunnskontrakt ville kunne løse dette, men gikk også videre ved å si at det enkelte menneske kunne velge å gi fra seg sin frihet eller vilje til allmennviljen. Utga en bok som het Samfunnskontrakten, satte fokus på folkesuverenitet.

Charles Montesquieu

Maktfordelingsprinsippet. Mente at for å unngå maktmisbruk fra staten måtte makten deles inn I en lovgivende, en utdøvende og en dømmende makt. Ifølge ham skulle den lovgivende makten bli valgt av folket, den utøvende makten skulle være kongen og den dømmende makten var uavhengige domstoler.

Voltaire

Var ikke imot eneveldet, men mente herskeren måtte være opplyst. Stor forkjemper for ytringsfriheten, "Jeg avskyr det du skriver men vil ofre livet for din rett til å skrive det". Forkjemper for religionsfrihet. Brukte ofte humor for å holde på leseren, han var opptatt av tankenes frihet.

Immanuel Kant

"Våg å vite" mente kunnskap var essensielt og oppfordret til å bruke fornuften og fri seg selv fra autoritetene.

Francis Bacon

"Kunnskap er makt” hadde et ønske om å gi utdanning til flere. Var britisk

Kjennetegn for tiden før opplsyningstiden

Alle fikk sine posisjoner i samfunnet av Gud, det var derfor synd å utfordre disse, alle skyldte menneskene over seg på rangstigen total lydighet. Mennesket hadde ikke fri vilje og måtte kun godta sin skjebne

Naturrett

Alle mennesker er skapt like, og har derfor visse medfødte rettigheter. Ble for alvor satt i fokus av John Locke.

Samfunnskontrakt

Mennesket har blitt enige om å inngå en avtale for at noen skal styre fellesskapet, og har gitt fra seg noe av sin frihet for at staten skulle styre til det beste for alle.

Allmennvilje

Har alles beste som mål, ikke det samme som flertallets vilje, da folk flest ikke nødvendigvis ønsket det som var best for alle

Encyclopedien

En bok som bidro til stor opplysning av allmennbefolkningen og en sterk sekularisering, forsøkte å inneholde all mulig kunnskap om alle mulige temaer

Syvårskrigen

En krig mellom de fleste stormaktene i Europa, i stor grad Frankrike og Storbritannia, varte fra 1756-1763, Frankrike samarbeidet med urfolket i Nord-Amerika, og det var her de britiske kolonistene bidro. Krigen virket samlende for de 13 statene

De 13 kolonistatene før revolusjonen

Stor grad av selvstyre og lite skatter, men underlagt britisk styre og sterkt knyttet til britene gjennom kultur og handel

Boston Tea Party

1773. De britiske kolonistene var misfornøyd med en forhøyet skatt på te, de brøt seg inn på et lasteskip med te og kastet all teen over bord. Britene svarte ved å sette inn soldater og dette var utslagsgivende for kamphandlingene

Hvorfor var kolonistene uenig i skatteøkningen?

Amerikanerene mente de hadde lidd størst tap under 7årskrigen og at de i tillegg fortjente en plass ved parlamentet dersom det skulle tas beslutninger om dem der

Den Amerikanske uavhengighetserklæringen

4.juli 1776, kolonistene skrev under på at de ikke lengre var en del av Storbritannia, og erklærte seg som de forente amerikanske stater. Tok utgangspunkt i naturrett, og at alle mennesker er skapt like av Gud.

Den amerikanske grunnloven

Tok utgangspunkt i maktfordelingsprinsippet, splittet makten mellom presidenten (utøvende makt) senatet og kongressen (lovgivende makt) og høyesterett (dømmende makt). Innehold amendments som skulle slå fast individets og delstatens rettigheter ovenfor sentralmakten.

The bill of rights

De ti første amendments

1783

Britene skrev under fredsavtale med kolonistene

Forskjellen på en stand og en klasse

Det ene er noe medfødt som er umulig å komme seg ut av gjennom livet, det andre tilbyr noe mer mobilitet og mulighet for endring. Det første definerer også hvilke rettigheter du har, og økonomi er ikke nødvendigvis det avgjørende.

Bakgrunn til den franske revolusjonen

Det franske samfunnet var et stendersamfunn med store ulikheter. Det var også uår, og den amerikanske revolusjonen hadde kostet landets økonomi dyrt.

Adelsrevolten 1789

Adelen reagerte kraftig da kongen ønsket å innkreve skatt fra dem, på grunn av den svake økonomien I landet etter den amerikanske revolusjon. De nektet å bøye seg for kongens forslag og krevde innkalling av stenderforsamlingen, noe kongen tillot. Dette var en stor seier for adelen som hadde kjempet for politiske rettigheter I lang tid, og nå fikk de altså påvirkning.

Generalstendermøte

Kongen kalte alle stendene inn til en forsamling fordi han ønsket å overbevise adelen om å betale skatt. Han mistet raskt kontroll på møtet.

Stormingen av Bastillen

Bastillen ble av den franske kongen brukt som våpenlager og fengsel. Det hadde bygd seg opp mye spenning, spesielt blant de fattigste I Paris, og den 14.juli brøt de seg inn i festningen på leting etter våpen. De slapp ut de syv fangene som satt der og forsynte seg med de våpenene de fikk tak i. Vaktene som skulle overvære sikkerheten brøt ikke inn for å stoppe opprørerene. 14.juli står til idag som Frankrikes nasjonaldag, til minne om da de fattigste I landet rev ned et stort symbol på eneveldets makt. Etter stormingen spredte revolusjonen seg og adelsmenn og geistlige over hele landet ble angrepet og drept.

4.august 1789

De øverste stendene valgte å si fra seg alle sine privilegier, for å forsøke å roe ned opprøret. Dette gjorde at adelen ikke lengre hadde rettigheter og makt over bøndene, og privilegiesamfunnet falt bort. Det er fra denne hendelsen vi har det franske uttrykket "liberté, égalite, fraternité" som betyr "frihet, likhet, brorskap".

Menneskerettighetserklæringen

Slo fast at alle mennesker var født like og skulle behandles likt etter loven. Likevel var det kun menn med en viss formue og inntekt som fikk stemmerett. Denne menneskerettsærleringen tok stor inspirasjon fra den amerikanske uavhengighetserklæringen, men den fokuserer på mennesket og utelater at alle er like fordi Gud ønsket det slik, alle er bare like. Ble brukt som grunnlag for den franske grunnloven I 1791, og alle de senere grunnlovene I Frankrike.

Grunnloven i Frankrike

1791, inneholdt menneskerettighetserklæringen fra 1789, og I tillegg avskaffet eneveldet og gjorde Frankrike om til et konstitusjonelt monarki. Innførte også tredeling av makt, ytringsfrihet, og sørget for at ca 50% av menn med en viss inntekt fikk stemmerett.

Jakobinerdiktaturet

I 1791-92 ble den lovgivende forsamling styrt av mer radikale krefter. På venstresiden bestod disse av Jakobinerene og Girondinerne. Jakobinerne ønsket å videreføre revolusjonen og mente de ikke hadde kommet langt nok- de ønsket å innføre republikk. Fra 92-95 hadde disse makten og de henrettet svært mange mennesker I det som idag blir kalt terroren. Både kongen og dronningen var blant de henrettede.

Direktoriet

I 1795 ble terroren avsluttet, men nå var det Jakobinerne som opplevde å bli terrorisert. Dette var en ny republikansk grunnlov der stemmerett ble knyttet til eiendom. Det ble opprettet et såkalt direktorat, som skulle sørge for at ikke én mann satt med alt makten, ved at det var 5 medlemmer som fungerte som utøvende makt. Det viste seg å være vanskelig å styre fordi Frankrike var preget av sult, krig, og misnøye blant fattige bønder. Det var dette som åpnet for Napoleon Bonepartes lederskap.

Napoleon Boneparte

Gjennomførte statskupp og tok makten i 1799 og satt til 1815. Forsøkte å legge under seg hele Europa, gjorde seg selv til keiser og var ikke opptatt av demokrati. Brukte likevel en del av revolusjonens idealer i lederskapet sitt.

Codex Napoleon

• Likhet for loven​

• Jødene samme borgerrettigheter​

• Innsats framfør medfødte privilegier​

• Sentralisering av maktapparatet​

• Nasjonale standarder for utdanning​

• Forenklet skattesystem​

• Avskaffelse av kirkelig domstoler​

• Felles lovgivning​

• Hold fast på den allmenne verneplikten​

• Som første land i Europa fikk Frankrike en nasjonal folkelig hær

Flåteranet

Danmark-Norge ønsket å holde seg nøytrale, men den store flåten deres og tilgangen på Østersjøen var veldig attraktive og både Frankrike og Storbritannia ønsket å få dem på sin side. Storbritannia endte opp med å gå inn I Kattegat I 1807. De krevde at D-N enten skulle gå I allianse med Storbritannia eller gi over flåten sin. Storbritannia endte opp med å angripe København og ta flåten. Ønsket om nøytralitet kunne ikke lengre opprettholdes etter dette, og Danmark-Norge ble tvunget inn I union med Frankrike. Dette hadde store konsekvenser for nordmennene som hadde vært avhengig av trelasteksport til Storbritannia, noe de ikke lengre kunne gjennomføre, I tillegg til at det var uår og hungersnød, og man fikk ikke lengre korn fra Danmark som vi hadde vært avhengige av.

Karl Johan

Han var veldig lik Napoleon I lederstil, han var tross alt en av hans generaler, og Sverige hadde akkurat tapt Finland til Russland. Han ønsket å gjenopprette svensk terriotorie, men denne gangen erobre Norge som erstatning for Finland. Han innkalte Storbritannia og Russland til forhandlinger, og endte opp med å skifte alliansepartner til Russland. Med Russland I ryggen gikk Sverige I 1813 til krig mot Danmark-Norge, med ønske om å underlegge seg Norge.

Krigen mellom Danmark-Norge og Sverige

Krigen forverret den norske hungersnødskrisen, den førte med seg nye importforbud, sult og død I landet. Den vanlige nordmann led veldig mye under denne tiden, og dette førte med seg reaksjoner. Utenrikspolitikken gikk dårlig, det var høyt press mot den danske kongen, og misnøyen økte. Det var også problematisk å rette denne misnøyen mot statsmakten, fordi den holdt til I København. Krigen førte til en økt patriotisme innad I Norge, fordi den brakte med seg en større misnøye med det danske styret. I tillegg til den pågående krigen mot Sverige tapte Frankrike (Norges allierte) stort I Russland, fordi Napoleon hadde glemt å ta høyde for russisk vinter når han valgte å gå inn I Russland. Dette var også med på at nordmennene begynte å tenke på selvstyre, fordi de ikke ønsket å være på den tapende siden av en krig, kun fordi Danmark hadde gått inn I en allianse med Napoleon. Wedel Jarlsberg var en norsk adelmann, og kretsen rundt ham begynte å diskutere muligheten for norsk selvstyre- under britisk beskyttelse.

Kristian Fredrik

Den danske kongen var bekymret for motstand fra det norske folk, og han sendte derfor fetteren sin, en av hans best betrodde menn, for å være stattholder i Norge i 1813.

Kielfreden

I januar 1814 fikk Kristian Fredrik vite at Norge hadde blitt avgitt fra Danmark til Sverige. Grunnen til at dette skjedde var at året før hadde Fredrik 6. hatt hemmelige forhandlinger med både Storbritannia og Russland, fordi han forsto at Frankrike var på den tapende siden av Napoleonskrigene, og han ønsket å redde dobbeltmonarkiet. Han gikk inn for å avslutte alliansen mot Napoleon etter hans nederlag I Leipzig. Disse forhandlingene ble derimot avsluttet fordi Karl Johan gikk til krig mot Danmark-Norge, for da måtte kongen plutselig forhandle med Sverige. 14.januar 1814 ble det undertegnet på at Norge skulle bli et eget kongerike I union med Sverige. Kristian Fredrik fikk ikke vite om dette før slutten av januar, og han og andre adelsmenn I Norge var ikke fornøyd. Kristian Fredrik ønsket ikke å overlevere Norge til den svenske kongen, og han begynte istedet å forberede den norske hæren. Han reiste landeveien fra Christiania til Trondheim og holdt taler.

Stormannsmøtet 16.februar

Kristian Fredrik innkalte til et møte på Eidsvoll, med mål om å rådføre seg om hva de burde gjøre med Kielsfreden. De som var invitert var handelsmenn, embetsmenn og offiserer. Først mente Kristian Fredrik at han hadde arverett til riket som fetteren nå hadde sviktet, og at han burde styre eneveldig frem til det en gang I fremtiden kunne inngås en ny union med Danmark. Mange protesterte mot dette fordi de ikke ønsket enevelde. De mente nordmennene selv måtte bestemme hva som skulle skje med regjeringsform og konge. Kristian Fredrik godtok dette, og det ble bestemt at de skulle kalle inn til en riksforsamling på Eidsvoll for å utforme en grunnlov, og stemme over hvem som skulle bli konge.

Riksforsamlingen

Våren 1814. Representantene der var valgt ved indirekte valg, og det var 112 representanter fra selvstendighetspartiet og unionspartiet. Bøndene støttet I hovedsak selvstandighetspartiet, men ellers stakk de seg lite frem. Forsamlingen ble satt den 10.april, og den varte til 20.mai. Selvstendighetspartiet ønsket en helt selvstendig norsk stat, og de fleste representantene kom fra Vestlandet og Trøndelag. Unionspartiet hadde størst oppslutning på Østlandet, og de mente det var best å gå I union med Sverige. Dette partiet ble ledet av Wedel Jarlsberg.

Grunnloven

Folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter var I fokus. Den norske riksforsamling vedtok at folket skulle gi seg selv sin egen grunnlov, og de skulle velge styreform selv. De valgte monarki, men kongen skulle ha begrenset makt I henhold til grunnloven. Makten I landet skulle fordeles på tre instanser- stortinget, den lovgivende makt, kongen, den utøvende makt, og høyesterett, den dømmende makt. Kongen skulle få velge sitt råd, regjeringen, og han skulle få styre relativt fritt mellom hver gang stortinget møttes hvert tredje år. Grunnloven hadde I motsetning til den franske, ikke en egen menneskerettighetsparagraf, men flere av paragrafene handlet om slike rettigheter. Denne grunnloven var den mest radikale Europa hadde sett til nå, men det var flere ting som gjorde at ikke alle hadde like rettigheter. Omtrent 40% av den norske mannlige befolkning over 25 år hadde stemmerett (mer enn noe annet sted I Europa). Jøder skulle ikke ha adgang til riket, og flere andre religiøse minoriteter ble ikke tolerert.

Mossekonvensjonen

Den Svenske kong Karl Johan hadde vært tydelig på at han ikke ville godta norsk selvstendighet, dette var noe av grunnen til at grunnloven ble skrevet på kun seks uker. I Juli 1814 gikk Sverige til krig mot Norge, og de var overlegne I forhold til de norske soldatene. Etter noen få dager ble det kalt inn til fredsforhandlinger.. Her ble det slått fast at Norge skulle gå inn I en union med Sverige, men de skulle ha selvstendighet og sin egen grunnlov. Nordmennene godtok derimot den svenske kongen, og sendte Kristian Fredrik tilbake til Danmark. Det har lenge blitt spekulert I hvorfor den svenske kongen godtok at Norge skulle være såpass selvstendige, når Norge tross alt hadde tapt krigen. Flere mener han var utålmodig for å få unionen I gang, og han ønsket heller ikke at nordmennene skulle gå imot ham.