Svake bindinger

krefter

I svake bindinger refererer man til intermolekylære krefter, mens i sterke bindinger brukes intramolekylære krefter

svake bindinger

bindinger som krever mindre energi for å brytes og oppstår mellom molekyler. Brytingen endrer ikke på den kjemiske strukturen til bindingen. F.eks brytingen av dipolbindingen mellom vannmolekyler. Når man koker noe bryter en generellt de svake bindingene

van der waals-krefter VdW-krefter

Tre typer bindinger, dipolkrefter, induserte dipolkrefter, dipol-indusert dipolkrefter

dipolkrefter

to polare molekyler, som tiltrekkes av forskyvingen av elektrontetthet. H(δ+)-Cl(δ-):----H(δ+)-Cl(δ-):

induserte dipolkrefter

midlertidlige dipoler skapt av elektroners tilfeldige bevegelse skaper dipolkrefter. Mye svakere en dipolkreftene, på grunn av denne uregelmessigheten.

Dipolindusert dipolkrefter

polart stoff tiltrekker elektronene i et annet molekyl, slik at det blir en midlertidig dipol

hydrogenbindinger

regnes som den aller sterkeste innad i de svake bindingene. Oppstår mellom molekyler som inneholder Nitrogen, oksygen eller fluor, (veldig elektronegative grunstoff). Dette betyr at hydrogenbindinger bare er sterke dipolkrefter.

kokepunkt

bestemmes av hvor sterke bindinger det er mellom molekyler og hvor mye energi som må tilføres for å skifte fase, molekylstørrelsen har også mye å si, fordi de er vanskeligere å "dytte" rundt på.

ion-dipolbindinger

Bindinger som oppstår mellom mellom polare stoff og ioner. F.eks salter i vann. Vannmolekylene danner svake bindinger med saltene og river dem løs for så å legge seg rundt ionene, slik at polene orienterer seg mot eller fra ionet avhengig av ladningen.

løslighet

hvor enkelt noe løser seg i en væske, måles g/L. NaCl(s) (H2O)= Na+(aq)+Cl-(aq).

Løslighet ladning faktor

Løslighet bestemmes av f.eks coloumbs lov. Små ladninger mellom f.eks Natrium og Klor vil være mindre pga lavere

tungtløslige

salter med små ioner og ioner med høy ladning

lettløslige

salter som løser seg lett. Salter med alkaliemetaller, nitrater og ammonium løser seg enklere

løslighet atomstørrelse faktor

Atomstørrelse påvirker ved å være mer eller mindre elektronegativ. Derfor vil et størrre forhold mellom atmstørrelsene skape en sterker ladning

likt løser likt

polare stoffer løses i polare stoffer, upolare stoffer løses i upolare stoffer. Grunnen til at f.eks olje(upolart) ikke løses i vann (polart) er fordi de nye bindingene som dannes har for mye energi i forhold til de bindingene som var.