BOT130: Generell plantefysiologi

Protoplast

celle uten cellevegg (celleinnholdet innenfor celleveggen)

Primær cellevegg

den første celleveggen som lages i en plantecelle

Sekundær cellevegg

avsettes innenfor primærvegg og cellen dør etterpå

Primær cellevegg består av

cellulose, hemicellulose, pektin og proteiner

Sekundær cellevegg består av

cellulose, hemicellulpse, pektin, proteiner, Ca2+,

Plasmodesmata

pore mellom celler som plasmamembranen og ER går gjennom

Desmotubul

trangt rør med ER som går gjennom midten av plasmodesmata og kobler sammen ER i to naboceller

Tonoplast

membran som omgir vakuolen

Vakuole

opprettholder cellens rigiditet ved at vann følger osmotisk etter ioner som pumpes inn og lagrer ioner, karbohydrater og avfallsstoffer

Plastid

alle har ytre membran og indre membransystem som er dårligere enn hos kloroplasten

Proplastid

i unge uspesialiserte celler, inneholder sirkulært DNA og ribosomer av prokaryot type og utvikles til plastider i differensierte celler

Etioplast

i etiolert vev (vokser i mørket) og omdannes til kloroplast ved flytting til lys

Etiolert

plante når den vokser i mørket

Leukoplast

ikke pigmentære plastider med dårlig utviklet indre membransystem

Amyloplast

lagrer stivelse og er mest vanlig i røtter og underjordiske organer

Elaioplast

lagrer oljer

Aleuroplast

lagrer proteiner

Kromoplaster

lagring av pigmenter (karotenoider)

Epigenetikk

endring i DNA uten endring av DNA koden

Proteiner fra ikke festede ribosomer skal til

cellekjernen, mitokondrier, plastider eller peroksisomer

Proteiner fra ribosomer festet til ER skal til

cellevegg, plasmamembranen, tonoplast, vakuole eller utskilte proteiner

Polysom

flere ribosomer syntetiserer protein fra samme mRNA molekyl samtidig

Peroksisomer

omgitt av enkel membran og er tilstede i fotosyntetiske celler og de fjerner H fra organiske substrater ved forbruk av O2.

Cytoskjelettet

komplekst nettverk av proteinfilamenter i cytosol

Proteinfilamenter i cytoskjelettet

mikrotubuli, aktinfilamenter og intermediære filamenter

Vannpotensial

vannets potensielle energi, fra høyere til lavere

Osmose

bevegelse av vann over en semipermeabel membran

Diffusjon

respons på konsentrasjonsgradient og er langsomt i væske

Massestrøm

respons på trykkgradient og går gjennom væskefylte porer og rask i væske og mer enn ved diffusjon

Isotone løsninger

lik stoffkonsentrasjon utenfor og innenfor den selektive permeable membranen

Hypoton løsning

mindre konsentrert utenfor enn innenfor den selektive permeable membranen

Hyperton løsning

mer konsentrert innenfor, mer konsentrert relativt til hypoton, vann går inn fra hypoton

Turgortrykk

trykk (utover) som utvikles i planteceller på grunn av osmose og eller imbibering

Veggtrykk

like stort trykk som turgortrykk, men motsatt trykk innover fra celleveggen

Imbibering

opptak av vann og svelling på grunn av at vann bindes til indre overflater

Vannpotensial =

osmotisk potensial + trykkpotensial

Trykkenheter

MPa og vanligvis negativ

Vannpotensialgradient

vann beveger seg fra område med høyere vannpotensial til område med lavere vannpotensial

Primær aktiv transport

aktiv transport for å transportere noe over membranen

Sekundær aktiv transport

når et stoff føres over membranen med aktiv transport for å skape en gradient så det andre stoffet vil diffundere over

Eksocytose

vesikkelbasert transport ut av celler

Endocytose

vesikkelbasert transport for opptak av materialer i en celle ved bruk av plasmamembranen

Stengel funksjon

transport, lagring og støtte

Blad funksjon

karbonassimilering og gassutveksling

Rot funksjon

opptak av vann og næring, lagring og forankring

Generative organer

pollenblad og fruktblad

Homogent vev

celler med samme opphav/bygningstrekk

Komplekst vev

celler med forskjellig opphav/bygningstrekk

De tre vevssystemene

hudvev, grunnvev og ledningsvev

Hudvev (dermalt vev) består av

epidermis og periderm

Grunnvev (fundamentalt vev) består av

parenkym, kollenkym og sklerenkym

Ledningsvev består av

xylem (vedvev) og floem (silvev)

Vekstsoner

meristemer

Planter har meristematiske celler i

skuddspisser, sideknopper, rotspisser, bladspiss og bladkant i unge blad

Apikalt rotmeristem

RAM, vekstpunkt i spissen av rot som danner rotsystemet

Apikalt skuddmeristem

SAM, vekstpunkt i stengel som danner som danner skudd

Primær vekst

apikale meristemer danner celler som differensierer til deler av nye skudd og røtter

Meristemceller

isodiametriske , tynn vegg med små vakuoler, stor cellekjerne og tatt med cytoplasma som gir opphav til primær vekst og er i de apikale meristemene

Sekundær vekst

sekundær tykkelsesvekst

Vaskulære kambieceller

dannes fra prokambiet og gir opphav til sekundært xylem og floem, er langstrakte med tynn cellevegg med vakuole som kan lagre noe næring og ligger mellom xyem og floem i ledningsstrengene

Korkkambieceller

dannes ved differensiering fra celler i hudvev eller grunnvev, korte og prismeformede celler og gir opphav til kork og felloderm

Epidermale celler

ytterst i blad, unge stengler og røtter

Lukkeceller

eneste epidermale celler med kloroplaster og fotosyntese, regulerer gassutveksling

Trichomer

hår/kjertelhår, øker refleksjon av solstråling, reduserer bladtemperatur og vanntap

Rothår

vann og næringsopptak, en epidermal celle med utposning

Korkceller/korkhud

erstatter epidermis som ytre beskyttende lag ved sekundærvekst, korkkambiet

Parenkym

grunnvev, lagrer stivelse og fett, noen har kloroplaster og har tynne vegger uten sekundær vekst

Inercellulære rom

luftfylte hulrom mellom celler

Kollenkym

tykke primærvegger, støttefunksjon i levende celler

Sklerenkym

tykk sekundær cellevegg og fungerer når cellene er døde, støttefunksjon og to typer celler, fibre og sklerider

Fibre

lage og spisse som gir styrke og fleksibilitet

Sklerider

steinceller som er korte og gir styrke og rigiditet

Ledningsvev

xylem og floem

Xylem

transport av vann og enkelte løste stoffer oppover i planta

Floem

transport av løste organiske forbindelser, mest nedover

Trakeider

xylem, mye lignin i sekundær cellevegg, regulerer vannstrømmen og modne celler er døde

Vedrørselementer

xylem, modne celler er døde og lignifisert sekundær cellevegg

Silceller

floem, porer i endene og modne celler er levende

Silrørselementer

floem, modne celler er levende men mangler cellekjerne, endeveggene har silplater

Trakeider, vedrørselementer, silceller og silrørselementer dannes fra

prokambiet og det vaskulære kambium

Frøet

utvikles fra zygoten og tilhørende celler etter dobbel befruktning

Frøet består av

embryo (kimplante), endosperm og frøskall

Organogenese

organdannelse

Epigenetisk spiring

frøbladene kommer opp over jorda

Hypogeisk spiring

frøbladene forblir under jorda

Rotas funksjoner

opptak av van og mineralnæring, forankring og transport av vann og mineraler, lagring

Celestrekning

over celledelingssonen

Cellediffernsieringssonen

epidermis med rothår finnes her

Rothette

dannes av det apikale rotmeristemet og beskytter det apikale rotmeristemet, skiller ut polysakkarider som smøring

Primærrot

dannes fra det apikale rotmeristemet

Pælerot/pålerot

når primærrota dominerer helt

Siderøtter

forgreininger fra primærrota som dannes i cellelaget pericykelen

Endodermis

cellelag innenfor pericykellaget, kontroll av vann og næring inn i sentralsylinderen

Adventivrøtter

røtter som dannes fra andre plantedeler enn røtter, ofte stengelen

Polyark

enfrøblader, floem og xylem er en spiral i roten

Tetrark

tofrøblader, floem og xylem er en stjerne med fire armer i roten

Endodermis

enkelt cellelag innerst i cortex som kontrollerer transport av vann og mineralnæring inn i xylemet i sentralsylinderen, har casparysk band

Sekundærvekst i røtter

hos forvedete tofrøbøader der pericykelen og parenkymceller mellom xylem og floem blir meristematiske og fanner et sammenhengende vaskulært kambrium

Stengelens funksjoner

transport, lagring, støtte, fotosyntese, feste for blad, greiner og blomster

Tunika

kappe, ytre cellelag, normalt to hos tofrøbladete og ett hos enfrøbladete