Biologi 2 - Kapittel 2

Økologi

Sammenhengen mellom organismene og miljøet. Den stiller spørsmål om hvor organismer lever og hvor mange de er, samt hvilke faktorer som bestemmer dette.

Økosystem

Et geografisk avgrenset område med både biotiske og abiotiske faktorer. Kan variere i størrelse fra en vannpytt til hele biosfæren.

Biotiske faktorer

Levende faktorer i et økosystem. De kan deles inn i produsenter, konsumenter og nedbrytere. Eksempler inkluderer planter, dyr, rur og alger.

Abiotiske faktorer

Ikke

Biosfæren

Den delen av jorda der det finnes levende organismer.

Art

Ifølge det biologiske artsbegrepet, en samling individer som kan formere seg og få forplantningsdyktig avkom.

Populasjon

En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område.

Samfunn

Alle populasjonene i et område, og utgjør den biotiske delen av et økosystem. Det består av produsenter, konsumenter og nedbrytere.

Habitat

Stedet der en art lever.

Biotop

Stedet der vi finner et samfunn. Overgangen mellom biotop og økosystem kan være flytende.

Produsenter

Organismer som driver fotosyntese i et økosystem, og omformer lysenergi til kjemisk energi. De kalles også autotrofe.

Autotrof

En organisme som selv kan danne organiske molekyler fra CO2.

Heterotrof

En organisme som er avhengig av å bryte ned karbonforbindelser som andre har bygd opp. Deler seg inn i konsumenter og nedbrytere.

Konsument

En organisme som spiser en annen levende organisme, eller en organisme som veldig nylig var levende.

Nedbryter

En organisme som spiser dødt organisk materiale. De er avgjørende for økosystemet.

Predator

En organisme som dreper og spiser hele eller deler av en annen organisme.

Intraspesifikk konkurranse

Konkurranse innenfor samme art.

Interspesifikk konkurranse

Konkurranse mellom forskjellige arter.

Tetthetsavhengige miljøfaktorer

Miljøforhold som avhenger av tettheten av individene i en populasjon. Disse blir mer fremtredende jo flere individer det er.

Tetthetsuavhengige miljøfaktorer

Miljøforhold som påvirker populasjonen likt uavhengig av hvor mange individer som lever der.

Organismeøkologi

Handler om hvordan en organisme fungerer i miljøet sitt.

Populasjonsøkologi

Handler om hvilke faktorer som påvirker en populasjon og hvorfor den endrer seg.

Samfunnsøkologi

Handler om samspillet mellom populasjoner av ulike arter, og hvordan dette påvirker organisering og struktur i samfunnet.

Økosystemøkologi

Studerer strømmen av energi og næringsstoffer i et økosystem.

Landskapsøkologi

Studerer prosesser på tvers av økosystemer.

Global økologi

Tar for seg hele kloden under ett, og ser på hvordan endringer ett sted kan påvirke hele jorda.

Tilpasning

En forandring hos en organisme som gjør den bedre egnet til å overleve i bestemte omgivelser. Tilpasninger utvikles over lang tid.

Naturlig utvalg

Mekanismen bak tilpasninger, der de best tilpassede individene overlever bedre og får overført flest gener til neste generasjon, noe som gjør de best tilpassede genene vanligere i populasjonen.

Fangst

gjenfangstmetoden

Ruteanalyse

En metode for å anslå populasjonsstørrelsen eller dekningsgraden for stasjonære populasjoner (f.eks. planter), ved å telle individer eller måle dekningsgrad i tilfeldig utvalgte ruter.

Koevolusjon

Når to arter gjensidig påvirker hverandres evolusjon. Dette skaper et sterkt seleksjonspress der den ene arten må tilpasse seg endringer hos den andre.

Nisje (økologisk nisje)

Summen av de biotiske og abiotiske ressursene en art kan benytte seg av i miljøet sitt. Den forteller hva arten gjør og hvor den gjør det.

Gauske konkurranseprinsippet

Regelen som sier at dersom to arter har helt overlappende nisjer, vil den arten som er best tilpasset, utkonkurrere den andre arten helt.

Fundamental nisje

Hele artens nisje.

Realisert nisje

Den delen av nisjen som arten faktisk får utnytte. Denne kan være mindre enn den fundamentale nisjen på grunn av konkurranse.

Ressursfordeling

En prosess der arter med overlappende nisjer utvikler seg i hver sin retning slik at overlappingen mellom nisjene blir mindre, noe som reduserer konkurransen.

Byttedyr

Organismen som blir drept og spist av en predator.

Kamuflasje

En tilpasning der dyr har farge eller form som gjør at de går i ett med omgivelsene, for å unngå å bli spist.

Mimikry

En tilpasning der en art hermer etter uspiselige eller skadelige arter for å unngå å bli spist.

Symbiose

En fellesbetegnelse for tett samliv mellom to arter, som inkluderer parasittisme, kommensalisme og mutualisme.

Parasittisme

En form for symbiose der parasitten får næring fra vertsorganismen uten å yte noe tilbake, og samlivet er en ulempe for verten.

Kommensalisme

En form for symbiose der den ene arten har en fordel av samlivet, mens den andre verken er positivt eller negativt påvirket.

Mutualisme

En form for symbiose der begge arter har en fordel av forholdet. Kan også foregå som et avhengighetsforhold uten direkte tett samliv.

Beiting

En form for samspill der en organisme spiser deler av en plante eller en alge og dermed skader denne.

Herbivor

En organisme som er en planteeter.

Trofisk nivå

Hvert ledd i en næringskjede.

Primærkonsument

En konsument som spiser en produsent.

Sekundærkonsument

En konsument som spiser en primærkonsument.

Tertiærkonsument

En konsument som spiser en sekundærkonsument.

Næringskjede

En fremstilling som viser hvordan energi og organisk stoff overføres fra den som blir spist til den som spiser, gjennom trofiske nivåer, med piler som peker i energiflytens retning.

Næringsnett

Et sammenvevd nettverk av næringskjeder i et økosystem som viser hvordan flere næringskjeder henger sammen.

Dominerende art

En art som det er flest individer av eller som til sammen har den største biomassen i et samfunn.

Nøkkelart

En art som spiller en ekstra viktig rolle i et økosystem fordi den påvirker mange andre arter og strukturen i hele økosystemet.

Økosystemingeniører

Arter som forandrer det fysiske miljøet der de lever.

Biomasse

Den totale massen av organisk materiale i en gruppe organismer i et område.

Energipyramide

Biomassepyramide

En fremstilling som viser at omtrent 90 % av energien og biomassen forsvinner ut av næringskjeden for hvert trofiske nivå.

Hvilke to hovedspørsmål stiller man seg i økologien?

Man spør hvor organismene lever, og hvor mange de er, samt hvilke faktorer som bestemmer dette.

Hva er eksempler på biotiske faktorer?

Planter og dyr, for eksempel rur og alger i fjæra.

Hva er eksempler på abiotiske faktorer?

Vann, næringssalter, lys, saltholdighet, bølger, bunnforhold, temperatur og vind.

Hva utgjør den biotiske delen av et økosystem?

Samfunnet.

Hvorfor er produsentene autotrofe?

Fordi de selv kan danne organiske molekyler fra CO2.

Hvorfor er nedbrytere utrolig viktige i økosystemet?

Uten dem ville store mengder organisk materiale hopet seg opp i økosystemene.

Hva er forskjellen mellom intraspesifikk og interspesifikk konkurranse?

Intraspesifikk konkurranse er innenfor samme art, mens interspesifikk konkurranse er mellom forskjellige arter.

Hvilke ulike nivåer kan økologi studeres på?

Økologi kan studeres på nivåene organismeøkologi, populasjonsøkologi, samfunnsøkologi, økosystemøkologi, landskapsøkologi og global økologi.

Hva er mekanismen bak naturlig utvalg?

Det er en kontinuerlig prosess der de best tilpassede individene er de som får overført flest gener til neste generasjon, slik at de best tilpassede genene blir vanligere i populasjonen.

Hvilke hovedårsaker kan begrense utbredelsen til en art?

Området kan være utilgjengelig for arten, det har ikke gått tilstrekkelig lang tid til at den har kunnet spre seg dit, eller biotiske eller abiotiske faktorer kan avgjøre artens utbredelse.

Hva kan være biotiske faktorer som begrenser utbredelsen til en art?

Samspill mellom arter (f.eks. interspesifikk konkurranse), at arten blir spist opp (predasjon), mangel på mat, sykdom, eller avhengighet av andre arter for formering eller som matkilde.

Hva er ofte de avgjørende abiotiske faktorene som bestemmer hvor forskjellige arter lever?

Klima (f.eks. temperatur) og vann, samt bunnforhold, saltholdighet, lys, vind, jordsmonn og næringssalter.

Hvordan har fisker og havpattedyr utviklet strømlinjeformede fasonger uavhengig av hverandre?

Det har vært en fordel å ha denne formen i havet fordi en strømlinjeformet kropp minsker motstanden fra vannet, noe som er mindre energikrevende og gir mer energi til andre oppgaver.

Hvilke to metoder kan brukes for å beregne populasjonsstørrelser?

Fangst

Hvilket problem kan oppstå når man skal anslå populasjonsstørrelser?

Individene er som regel ikke tilfeldig fordelt utover i området, men kan leve i klynger eller forsvare territorier.

Hva kalles det når to arter gjensidig påvirker hverandres evolusjon?

Koevolusjon.

Hva skjer dersom to ulike arter har helt overlappende nisjer?

Den arten som er best tilpasset forholdene i området, vil utkonkurrere den andre arten helt.

Hva er forskjellen mellom fundamental nisje og realisert nisje?

Fundamental nisje er hele artens nisje, mens realisert nisje er den delen av nisjen som arten faktisk får utnytte etter konkurranse med andre arter.

Hvordan unngår arter å bli spist av rovdyr?

De kan utvikle tilpasninger som kamuflasje, varselsfarger eller mimikry (herming etter skadelige arter).

Hva er de tre formene for symbiose?

Parasittisme, kommensalisme og mutualisme.

Kan en organisme være både konsument og nedbryter?

Ja, for eksempel krill som spiser både plante

Hvorfor overføres ikke all energi fra ett trofisk nivå til det neste i en næringskjede?

Omtrent 90 % av energien går tapt for hvert nivå, fordi en del av organismen ikke blir spist, noe blir ufordøyd, og resten av energien går til celleånding og prosesser i organismen selv (f.eks. bevegelse, varme, transport og oppbygning av molekyler).

Hvorfor blir en næringskjede sjelden mer enn fire

fem ledd?

Hva skjer med biomassen for hvert trofiske nivå i en næringskjede?

Omtrent 90 % av biomassen forsvinner for hvert trofiske nivå, slik at biomassen på ett nivå som regel er omtrent ti ganger så stor som på neste nivå.