Biologi 1, kap 3

Q: Hva gjør DNA i cellen?

A: Inneholder arvestoffet og fungerer som oppskrift på RNA og proteiner som styrer cellens funksjoner.

Q: Hva er plasmider (hos bakterier)?

A: Små ringformede DNA-biter som gir ekstra egenskaper, f.eks. antibiotikaresistens.

Q: Hva gjør ribosomer?

A: Produserer proteiner ved å oversette mRNA til aminosyrer (proteinsyntese).

Q: Hva er cytoplasma?

A: Området inne i cellen med væske (cytosol), ribosomer, DNA og ioner/molekyler. Der skjer mange kjemiske reaksjoner.

Q: Hva gjør klorofyll (hos blågrønn-bakterier)?

A: Fanger lysenergi og omdanner den til kjemisk energi i fotosyntesen.

Q: Hva gjør cellemembranen?

A: Beskytter cellen og kontrollerer transport inn og ut. Deltar også i kommunikasjon.

Q: Hva gjør celleveggen?

A: Gir støtte, form og beskyttelse. Hindrer at cellen sprekker ved vannopptak.

Q: Hva er flageller/cilier?

A: Små tråder på celleoverflaten som brukes til bevegelse eller transport av væske.

Q: Hvilken rolle har bakterier i naturen?

A: De er viktige i kretsløp som produsenter, forbrukere og nedbrytere.

Q: Hva består en bakterie av?

A: Én celle med DNA, plasmider, ribosomer, cytoplasma, cellemembran og ofte cellevegg.

Q: Hva er autotrofe bakterier?

A: Produsenter som lager energi selv (fotoautotrofe med lys, kjemoautotrofe med kjemiske reaksjoner).

Q: Hva er heterotrofe bakterier?

A: Konsumenter/nedbrytere som må ta opp organiske stoffer for energi og byggesteiner.

Q: Hva kjennetegner prokaryote celler?

A: Har ingen kjerne eller membranbundne organeller. DNA flyter fritt i cytoplasma.

Q: Hva er spesielt med blågrønn-bakterier?

A: De har klorofyll og kan drive fotosyntese.

Q: Hva er arker?

A: Encellede prokaryoter som ligner bakterier, men med annerledes cellevegg, membran og ribosomer.

Q: Hvor lever mange arker?

A: I ekstreme miljøer som varmt vann, høy saltkonsentrasjon eller surt/basisk vann.

Q: Hvilke organismer består av eukaryote celler?

A: Protister, sopp, planter og dyr – alle har cellekjerne og organeller.

Q: Hva består cellemembranen av og hva gjør den?

A: Består av dobbelt fosfolipidlag med proteiner og kolesterol. Beskytter cellen og regulerer transport og kommunikasjon.

Q: Hva er cellekjernens oppgave?

A: Inneholder DNA og styrer cellens funksjoner ved å kontrollere hvilke gener som er aktive.

Q: Hva er ribosomenes funksjon?

A: Produserer proteiner ved å koble sammen aminosyrer etter oppskrift fra mRNA.

Q: Hva gjør mitokondriene?

A: Fungerer som cellens energikraftverk. Bryter ned næring med oksygen og lager ATP som gir energi til cellens prosesser.

Hva er cytoskjelettet, og hva består det av?

Celle­skjelettet er et nettverk av proteintråder i cytoplasma. Det stiver opp cellen og holder organellene på plass, slik at de ikke flyter rundt. Er også viktig i forbindelse med celledelingen.

Hva er endoplasmatisk retikulum (ER)?

Et membransystem med kanaler og blærer som transporterer stoffer i cellen. Henger sammen med kjernemembranen.

• Glatt ER: uten ribosomer, lager lipider og bryter ned giftstoffer.

• Kornet (ru) ER: med ribosomer, produserer og frakter proteiner.

Hva er golgiapparatets funksjon?

Golgi-apparatet er en organelle i cellen som fungerer som en slags postterminal: det tar imot, bearbeider, sorterer og videresender viktige molekyler som proteiner og lipider. Disse molekylene ankommer til Golgi-apparatet i små transportvesikler som har blitt avsnørt fra det endoplasmatiske retikulum (ER). Golgi-apparatet sørger deretter for å bearbeide molekylene videre, slik at de blir klare til å utføre sine spesifikke oppgaver i cellen – enten det er i lysosomer, ved cellemembranen eller andre steder i cellens indre.

Golgi-apparatet består av en serie flate membransekker (cisternae) som er stablet oppå hverandre. Disse er funksjonelt og strukturelt delt inn i tre hovedområder: cis-Golgi, medial-Golgi og trans-Golgi. Hver av disse delene har spesialiserte oppgaver i behandlingen og sorteringen av molekylene som passerer gjennom apparatet.

Hva gjør lysosomer?

Små blærer med enzymer som bryter ned makromolekyler, bakterier, giftstoffer eller ødelagte organeller. De resirkulerer byggesteiner cellen kan gjenbruke, mens avfall transporteres ut.

Hva er en vakuole, og hva gjør den?

En stor væskefylt blære i planteceller som lagrer stoffer og regulerer vannbalanse og trykk. Viktig for å opprettholde cellevolumet og stive opp planten.

Hva er kloroplaster, og hva gjør de?

Organelle med klorofyll som driver fotosyntese. De fanger solenergi og lager glukose, som kan omdannes til ATP i mitokondriene. Finnes i alle grønne plantedeler.

Hva er celleveggens rolle i planteceller?

Den gir cellen styrke og beskyttelse, hindrer at den sprekker ved vannopptak, og gjør at planten kan stå oppreist selv uten skjelett.

Hva er peroksisomer?

Små organeller som bryter ned organiske forbindelser, som fettsyrer, og giftige stoffer som hydrogenperoksid.

Peroksisomer er små organeller i neaten alle eukaryote celler som utfører oksidative reaksjoner. De bryter ned fettsyrer og avgifter skadelige stoffer som etanol og formaldehyd, spesielt i lever- og nyreceller. Under nedbrytningen dannes hydrogenperoksid (H₂O₂), men enzymet katalase omdanner det raskt til vann og oksygen. Peroksisomer er viktige for energiomsetning, hjernens utvikling og produksjon av myelin rundt nerveceller. De fungerer som cellens rensestasjon og fettbryter.

Hva forklarer endosymbioseteorien?

Endosymbioseteorien er en teori som går ut på at eukaryote celler oppsto ved at prokaryote celler inngikk i symbiose innenfor samme celle. Både mitokondrier og kloroplaster har trekk og slektskap som svarer til at de stammer fra prokaryoter.

: Hva er flageller?

Lange trådformede utvekster som driver cellen framover, f.eks. hos bakterier og sædceller.

Hva er cilier?

Korte hårlignende utvekster som finnes i stort antall. De flytter væske/partikler over celleoverflaten eller brukes til bevegelse.