Kreative datainnsamling

Kreativ datainnsamling

Hva er en probe?

En selvrapporteringsmetode som involverer bruker-genererte artefakter. Den brukes når direkte observasjon ikke er mulig.

Probes kan hjelpe forskere med å forstå lokal kultur og bygge tillit og relasjoner med brukere

Hvilke type probes har vi

• Kulturelle probes, som har til hensikt å utforske kulturen, verdiene og hverdagen til brukerne.

• Infrastruktur probes, som fokuserer på hvordan brukere samhandler med spesifikke infrastrukturelle elementer som bygninger, offentlige rom, teknologiske systemer og arbeidsplasser.

Komponenter i kuturelle probes

• (Sosiale) kart 

• (Digitalt) kamera 

• Fotoalbum 

• Media /IT - dagbok 

• Skjemaer 

Hva innebærer infrastrukur probes

• Fokus: Utforske og forstå interaksjoner med den fysiske og digitale infrastrukturen. Altså bygninger, offentlige rom, teknologiske systemer og arbeidsplasser. 

• Målsetting: Identifisere problemer, utfordringer og muligheter knyttet til infrastrukturen, samt hvordan den påvirker brukernes dagligliv og opplevelser. 

• Datainnsamling: Involverer ofte oppgaver, dokumentasjon og observasjoner som er direkte relatert til den eksisterende infrastrukturen  

Hva er dagbøker

• Der er en datainnsamlingsmetode hvor brukere dokumenterer hendelser, inkludert livshendelser, tidspunkt for hendelser og personlige refleksjoner.

• Den gir mer detaljert informasjon enn undersøkelser. De er nyttige når:

  • Teknologi brukes på farten.

  • Et eksperimentelt design ikke ville være passende.

  • Forskningsspørsmål refererer til datapunkter som er vanskelige å observere eller måle.

Hva er de ulike typene dagbøker vi har

• Informal dagbøker er ikke fokuserte på forskning og innebærer ofte nettbasert skriving som blogger, sosiale medier og korte utdrag.

• Feedback er drevet av forskere som bestemmer spørsmålene, layouten og hva som bør noteres.

• Elicitation-dagbøker lar brukeren bestemme når og hva som skal loggføres.

• Hybrid feedback-elicitations-dagbøker er en kombinasjon av tilbakemelding og elicitations-dagbøker.

• General diary kan ha sjeldne oppføringer og fokuserer ikke på tidsbruk.

• Time diary krever at brukere loggfører tiden brukt på forskjellige aktiviteter.

Hva er de to hovedtypene av dagbøker brukt i datainnsamling?

feedback diaries and elicitation diaries.

Hva er de viktigste forskjellene mellom en Feedbackdagbok og en Elicitation dagbok?

Feedback dagbok:

• Dagboken er datainnsamlingsmetoden

• Oppføringer gir direkte tilbakemelding til forskeren

• Brukerne får instruksjoner

• Hyppigheten av oppføringer er viktig

Elicitation diaries:

• Dagboken er et utgangspunkt for videre datainnsamling

• Oppføringer brukes til å initiere intervjuer og diskusjoner

• Brukeren bestemmer når og hva som skal loggføres

Hva er automatisert datainnsamling

Det bruker datamaskiner som datainnsamlingsverktøy.

Det tillater innsamling av store mengder data med liten innsats. Det kan fokusere på data som datamaskiner samler inn umerkelig.

Eksempel på automatisert datainnsamling

• Web-logger, som produseres av web-, e-post- og databaseservere og registrerer alle forespørsler gjort til serveren.

• Stored application data, som filsystemer, grafiske brukergrensesnitt, e-postprogrammer, nettfavoritter og sosiale nettverksverktøy.

  • Proxyer

  • Interaksjonsopptaksverktøy

• Aktivitetslogging, som innebærer logging og opptak av brukeraktiviteter som tastetrykk, musehandlinger og andre interaksjoner.

• Custom software, som er spesifikt designet for å samle inn data om sin egen bruk.

  • Instrumented software

  • Research software

Hva er fordelen med å bruke weblogger for datainnsamling?

Weblogger er nyttige for å evaluere systemytelse, feilsøking, gjenoppretting fra krasj, og modellering av brukerveier.

Hvilke utfordringer finnes ved bruk av weblogger til datainnsamling?

• Weblogger kan bli svært store.

• Det kan være vanskelig å hente ut informasjon om spesifikke brukeres handlinger.

• Logger fra offentlige nettsteder må kanskje renses for bot-besøk.

• Tilgjengelige API-er kan være begrensede.

• Brannmurer kan gjøre det slik at forespørsler fra flere brukere ser ut som de kommer fra samme maskin.

• Logganalyse er begrenset på grunn av mangel på kontekstkunnskap.

Stored application data

• Referer til informasjon som er laget av en applikasjon. Eks: filsystem, grafisk bruker grensesnitt, e-mail programmer, sosiale nettverk verktøy og brukerpreferanser (innstillinger) 

• Utfordringer: Data er begrenset av verktøyene som brukes og hva de samler inn. Personvernhensyn knyttet tilgang til potensielt sensitiv informasjon kan føre til utelukkelse av informasjon, noe som kan begrense funnene 

• Utvinning av data kan være utfordrende, og spesialutviklet programvare kan være nødvendig. 

Hva er de to hovedkategoriene av aktivitetsloggingsprogramvare?

Proxyer

• Avskjærer brukerhandlinger og registrerer datapunkter før handlingene sendes videre til den opprinnelige programvaren.

• Data som returneres til programvaren kan også avskjæres og registreres av proxies.

• Et eksempel er webproxies, som brukes til å optimalisere nettnavigering ved å lagre forespørsler i en lokal cache. Dette eliminerer behovet for å sende gjentatte forespørsler til eksterne servere.

Interaksjonsopptaksverktøy

• Disse verktøyene kjører usynlig i bakgrunnen og registrerer musebevegelser, tastaturinnganger og interaksjoner med vindussystemer, som flytting, endring av størrelse, åpning og lukking av vinduer.

• Kan også fange skjermvideo og lyd fra mikrofon, og gir dermed en detaljert oversikt over hva som skjedde når, samt kontekst og detaljer som ikke kan fanges med enkle proxies.

• Disse verktøyene kan brukes som "spionprogramvare" og derfor reiser etiske bekymringer.

Hva er de to hovedkategoriene i custom software

Instrumented software:

• Eksisterende programvare som er modifisert for å samle inn data om sin egen bruk. Dette kan oppnås ved å legge til måleverktøy og registreringsfunksjoner (instrumentering).

• Eksempler: Tenk på et tekstbehandlingsprogram som sporer hvor ofte brukerne benytter stavekontrollfunksjonen, eller en nettleser som logger hvilke nettsider brukerne besøker.

Research software:

• Spesifikt laget for å gjennomføre studier.

• Den presenterer brukere med en rekke oppgaver og registrerer informasjon om deres prestasjoner. Denne informasjonen kan inkludere:

  • Tidsbruk på oppgaver

  • Feil som gjøres

  • Annen data som er relevant for studien

• Eksempel: En forsker kan utvikle et program som viser brukerne en serie bilder og ber dem identifisere visse objekter. Programvaren vil deretter registrere hvor lang tid det tar brukerne å fullføre oppgaven, hvor mange feil de gjør, og annen relevant data.

Human computation

Bruker nettbaserte verktøy for å engasjere et stort antall brukere til å utføre små oppgaver. Dette gir forskere muligheten til å utnytte kraften i sammenkoblede fellesskap for å løse utfordrende problemer. Denne metoden har åpnet for nye muligheter for datainnsamling innen HCI.

Hva er de to hovedtilnærmingene innenfor human computation

• Systems based on crowdsourced data

  Som bruker brukerbidrag for å finne løsninger på vanskelige problemer. Et eksempel på dette er Wikipedia, der hvem som helst kan redigere og legge til innhold.

• Crowdsourced HCI experiments Som er nettbaserte studier med mange deltakere. Denne tilnærmingen bruker crowdsourcing-tjenester og nettinfrastruktur for rekruttering, påmelding og datainnsamling.

• Frivillige kan bli bedt om å merke objekter i bilder eller videor som hjelper med maskinlæring og datatrening

Hva er viktig å huske på når man tar bruk av human computation for å samle inn data

• En introduksjonsbeskrivelse av oppgaven

• Klare definisjoner av hva som utgjør suksess for oppgaven

• Insentiver for å fullføre oppgaven

Online datainnsamling er en annen metode, hva innebærer det

Fokuserer på å samle data direkte fra aktiviteter på nettet.

• Observasjon av nettbaserte diskusjoner og interaksjoner: Forskere kan analysere innhold og mønstre i samtaler på nettfora, sosiale medier og andre digitale plattformer.

• Undersøkelse av meldingsfora og e-postlister: Disse gir arkiver av tekstbaserte kommunikasjoner, som lar forskere studere emner, trender og brukeratferd.

• Innsamling av data fra nettapplikasjoner og verktøy: Dette kan omfatte sporing av brukerinteraksjoner, analyse av trafikk på nettsteder, eller studier av bruken av spesifikke nettbaserte verktøy.