Biologi 1: Vekst og utvikling

Stamceller

Uspesialiserte celler som kan gi opphav til (med evne til å dele og utvikle seg til) alle typer spesialiserte celler. Ansvarlig for den enorme celleproduksjonen. Finnes i alle vev + organer i kroppen. Når en stamcelle deler seg, dannes det både nye stamceller og forløperceller. Forløpercellene deler seg igjen og igjen --> tusenvis av celler.

Differensiering

Cellene differensierer fra stamceller via forløpeøceller til spesialiserte celler. Dette skjer ved at genene aktiveres / inaktiveres gjennom genregulering og blir til ulike celletyper. Eks: Nerveceller, røde + hvite blodceller

Stamceller isoleres fra ulike steder

Finnes svært få stamceller i forhold til spesialiserte celler. Behov for nydannelse av celler i alle organer + vev. Får ofte navn etter hvor de isoleres fra. Eks: Beinmargsstamceller (--> dannes blodceller) og nervestamceller (isolert fra hjernen)

Stamceller deles inn etter

Hvor mange spesialiserte celler de kan bli og hvor langt de er i utviklingsstadiet, funksjon og plass i kroppen

Stamceller skiller seg fra andre celletyper

Kan dele seg og gi opphav til nye stamceller (stamcellene består selv om de deler seg). Stamcellene er spesialiserte (umodne) og kan lage flere ulike typer celler. Eks: Blodstamcellene lager alle blodcellene. I motsetning: Når en spesialisert celle deler seg, vil den ha akkurat samme egenskaper

Hvor langt de er i utviklingsstadiet, funksjon og plass i kroppen

Embryonale og voksne (somatiske) stamceller

Embryonale stamceller

Stamceller fra en blastocyst (veldig tidlig embryo). Disse er pluripotente og er stamceller for ALLE kroppens celler (kan ikke bli et nytt individ)

Voksne (somatiske) stamceller

Finnes i kroppens organer osv. Finnes ulike typer og kan gi opphav til ulike typer celler. Eks: Blodstamceller --> immunceller + blodceller

Hvor mange spesialiserte celler de kan bli

1. Totipotente

2. Pluripotente

3. Multipotente

4. Unipotente

Totipotente

Kan utvikle seg til alle celletyper i kroppen. Mest differensiert cellepotensiale. Kan bli et nytt liv (zygote, cellene som danner morkake, fosterhinne)

Pluripotente

Kan bli alle typer celler unntatt morkake. Kan ikke danne embryonale stamceller (slik som zygoten)

Multipotente

Kan bli til et begrenset antall stamceller. Ofte innenfor et bestemt vev / organsystem (eks: blodstamceller)

Unipotente

Stamceller som kun kan utvikle seg til én celletype. F.eks muskelstamceller.

Vev

Flere celler av samme type med samme oppgave ligger samlet. Kroppen består av 4 hovedtyper: Epittelvev, muskelvev, bindevev og nervevev

Epitelvev

Overflatevev som består av epitelceller (overflateceller) som ligger sammen som brostein og danner et tynt lag. Finnes på innsiden av blodårene, på de indre og ytre overflatene av alle organer, på hus og slimhinner. Hovedoppgave: Beskyttelse, er i kontakt med omgivelsene

Muskelvev

Består av muskelceller og inneholder mange proteinfibre. I muskulaturen i kroppen. Hovedoppgave: Muskelcellene kan trekke seg sammen oh bli strukket ut

Bindevev

Består av bindevevsceller. De varierer mye, fra store bindevevscelle til små blodceller. I brusk, bein, blodceller og fett. Binder sammen, støtter og beskytter andre typer vev. Alle bindevevscellene skiller ut væske som omgir cellene

Nervevev

Består av to typer celler: Nervecellene (som sender ut beskjeder) og geliacellene (som støtter og isolerer nervecellene). Finner fra hjernen og ryggmargen til hele kroppen. Hovedoppgave: Sender raske beskjeder

Organer

Ulike typer vev danner organer med spesifikke funksjoner.

Eks: Lunger (som består av alle de 4 hovedtypene vev)

Organsystemer

En gruppe organer som samarbeider om grunnleggende funksjoner. Felles for alle organsystemer i dyr er at det trengs styring mellom celler + vev + organer --> opprettholde homeostasen.

Eks: Fordøyelsessystemet, gassutvekslingssystemet og hormonsystemet

Cellesyklus

Alle celler som går gjennom celledeling, går gjennom cellesyklusen. Cellene går gjennom kontrollerte stadier fra de oppstår som datterceller til ny deling (stadiene gjentas --> syklus). Varierer hos ulike celletyper (ca. 24 timer). Cellen sjekker seg selv underveis i syklusen (har noe gått galt --> går ut av syklusen --> slutter å dele seg)

Består av to hovedfaser: Interfasen og delingsfasen

- Fasene: M, G1, S og G2

Interfasen

Utgjør største delen av cellesyklusen. I den perioden vokser cellen ved å produsere nye proteiner og ved å kopiere DNA + celleorgalneller. Dette foregår i hele ainterfasen. DNA repliseres i S-fasen (syntesefasen)

Delingsfasen

Delingsfasen (M-fasen) er siste del av cellesyklusen, der cellen deler sitt kopierte arvestoff og organeller i to like «datterceller». Mitose og meiose.

Celledeling

Alle celler kommer fra en morcelle (eksisterende celle) og deler seg i to datterceller. Encellede organismer formerer seg ved todeling av cellen.

Celledeling hos flercellede organismer gjør at én befruktet eggcelle kan utvikle seg, samt at gamle celler kan erstattes og syke + skadde organer repareres. Når en organisme vokser, øker antall celler + stadig dør gamle celler (--> behov for nye).

To typer: Mitose og meiose

Kromatin

Sammensetning av DNA og proteiner som oppstår som et resultat av cellens DNA kveilet rundt histoner til nukleosomer og pakkes i kjernen

Kromosom

Stort DNA-molekyl som inneholder hundrevis eller tusenvis av gener. Finnes som lange kromatintråder i hovedparten av cellens syklus, men når cellen deler seg, tar kromosomene en kort og tykk stavform

Søsterkromatider

To identiske DNA-kopier av det som for var ett kromosom etter replikasjon. Festet sammen i sentromeren. Separeres under celledelingen og fordeles på to datterceller. Blir etter hvert blir under mitose og meiose II.

Diploide celler

Celler med parvise kromosomer (to sett kromosomer)

Haploide celler

Celler med enkeltvise kromosomer (kjønnsceller)

Homologe kromosomer

Kromosompar som inneholder de samme genene. Diploide kromosomer, 2 kopier av samme kromosom. 22 par er homologe. 46 kromosomer og er et resultat av mitose. Disse har lik størrelse, gener og oppbygning

Kjønnskromosomer

Kjønnskromosomer er haploide, 1 kopi av kromosomet. 23 kromsomer og er et resultat av meiose. Jenter har XX og gutter har XY.

Alleler

To utgaver av samme gen på to kromosomer. Kan være homozygote (like) eller heterozygote (ulike).

Kromosomene pakkes tett i celledelingen

Kromosomene er i store deler pakket i løsere strukturer. Før en celle deler seg blir DNA-et replikert og pakket i en tett struktur (kromatin) --> korte + tykke staver (veldig mye mindre enn løst pakkede kromatinstrukturene). Kopieres til to identiske DNA-molekyler (søsterkromatidene) som kun eksisterer etter DNA-replikasjon (separeres under deling)

Mitose

En diploid morcelle deler seg og gir to identiske diploide datterceller (med lik genetisk info). Foregår i kroppsceller når flercellede organismer vokser + når celler erstattes.

DNA-replikasjon --> to søsterkromatider. Samles i plan på midten --> dras fra hverandre --> deles

Kjernen i én diploid celle (med to identiske søsterkromatider i hvert kromosom) deles i to diploide cellekjerner med ett søsterkromatid i hver celle

Delingsfasen i mitose

1. Profase

2. Prometafase

3. Metafase

4. Anafase

5. Telofase

6. Cytokinere

Spindelen

Består av lange proteinstråder. Sørger først for at kromosomene samles langs midten av cellen og deretter for at de dras fra hverandre (skjer gjennom flere faser før cytokinese - todeling)

Interfase (mitose)

Kromosomene er løst pakket og genene er aktive. Det blir produsert proteiner + organeller. Utvikles en spindel i hver ende av kjernen

Profase (mitose)

Kopierte kromosomer pakkes, og søsterkromatidene er festet sammen i sentromeren. Kjernemembranen er fortsatt hel. Spindelen fordeler seg på hver sin "pol" i cellen

Prometafase (mitose)

Kjernemembranen går i oppløsning. Spindelen op de to polene fester seg i hvert sitt søsterkromatid

Metafase (mitose)

Spindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan på midten av cellen. Lengste stadiet i mitosen (varer i 20 min)

Anafase (mitose)

Kromosomene blir delt ved at spindelen trekker identiske søsterkromatider mot hver sin pol. Ved ananasens slutt har hver ende av cellen et fullstendig sett med kromosomer der hvert kromosom består av ett søsterkromatid

Telofase (mitose)

Spindelen forsvinner. Det dannes en ny kjernemembran rundt de to kjernene. Kromosomene blir mindre tett pakket

Cytokinese (mitose)

Cellen deler seg i to diploide datterceller med hvert sitt sett med kromosomer.

--> Interfase: Kromosomene blir løsere pakket. De to cellene kan starte på en ny syklus

Meiose

Halveringsdeling. Prosessen som fører til produksjon av nye kjønnsceller. Ved kjønnet formering oppstår nye diploide individer (2n) fra eggcellen (n) + sædcellen (n). Kjønnscellene er haploide (gameter). Hos kvinner skjer meiosen 1x i mnd (kun 1 haploide celle gir eggcelle som modnes + løsnes)

DNA-replikasjon. Dipolide stamceller ( homologe kromosomer) --> fire haploide datterceller (med 1 søsterkromatid hver)

Består av to celledelinger:

1. Meiose 1

2. Meiose 2

Rekombinasjon

Homologe kromosomer legger seg inntil hverandre (i profase 1). DNA-biter løsner på samme sted i to søsterkromatider --> bytte plass- Gir nye kombinasjoner av homologe kromosomer og økt genetisk variasjon hos kjønnscellene. 46 kromosomer (23 par ) --> 23^2 kombinasjoner.

Profase 1 (meiose)

Kopierte kromsomer pakkes. Det dannes en spindel som trekker homologe kromsomer tett sammen mot midten av cellen. Som regel skjer det en overkrysning mellom de homologe kromosomene. Kjernemembranen brytes ned. Denne fasen utgjør mer enn 90% av den totale tiden meiose tar

Metafase 1 (meiose)

Kromosomene legger seg i et plan i midten

Anafase 1 (meiose)

Kromosomene trekkes av spindelen til hver sin pol

Telofase 1 (meiose)

Spindelen forsvinner. Det dannes en ny membran rund de to kjernene

Cytokinese 1 (meiose)

Cellene deler seg og gir to haploide datterceller der hvert kromosom består av to søsterkromatider

Profase 2 (meiose)

Det dannes en spindel som fester seg i sentromeren i hvert kromsom

Metafase 2 (meiose)

Spindelen trekker kromosomene slik at de legger seg i et plan midt i cellen

Anafase 2 (meiose)

Kromosomene blir delt ved at spindelen trekker identiske søsterkromatider mot hver sin pol

Telofase 2 (meiose)

Spindelen forsvinner. Det dannes ny membran rundt de to kjernene. Kromosomene blir mindre tett pakket

Cytokinese 2 (meiose)

Begge cellene deler seg i to og gir fire haploide datterceller med ett sett kromsomer der hvert kromosom består av ett søsterkromatid

Forskjeller mellom mitose og meiose

1. Mitose gir diploide (2n) datterceller (med samme genetisk info), mens meiose gir haploide (n) datterceller (med halvert kromosomsett og genetisk info ulik fra morcelle)

2. Diploide celler fra mitose har homologe kromosomer (kromosompar), mens i meiose fordeles de på 4 haploide datterceller (inneholder kun enkeltvise kromosomer

3. Overkrysning forekommer i meiosen --> produseres kjønnsceller med genetisk variasjon mellom cellene. Forekommer ikke i mitosen

4. Én celledeling til to datterceller (mitose), to celledelinger til 4 datterceller (meiose)

--> Like prosesser for planter og dyr. Likevel er veksten og utviklingen svært forskjellig når zygoter fra planter og dyr utvikler seg til en selvstendig organisme

Regulering av cellesyklusen

Cellesyklusen er under streng kontroll - viktig for vekst + reparasjon av evt. skadet DNA.

Kontrollen vil:

1. Sikre at de ulike stadiene skjer til riktig tid, rekkefølge. og kun én gang per cellesyklus

2. Avgjøre hvor raskt de ulike celletypene deler seg

--> Hudceller + celler i beinmargen (deler seg hele livet), leverceller (ved behov), nerveceller + lysfølsomme celler (kun før ferdig spesialisert)

Kontroll av cellesyklusen

Cellen har bestemte kontrollpunkter hvor cellesyklusen stopper opp - for å styre hvilke celler som skal dele seg + når de skal dele seg. Cellen må få klarsignal for å gå videre i syklusen (av-på-brytere). Signaler både utenfra og innenfra cellen kan påvirke kontrollpunktene. Feil i kontroll i meiose --> f.eks. trisomi (Downs syndrom)

Viktigste kontrollpunktet ligger i interfasen før DNA-replikasjonen (S-fasen) starter (G1 - checkpoint)

G1 - checkpoint

Kontrollpunkt i interfasen, før S-fasen begynner. Avgjører om miljøforholdene er egnet for eukaryot deling (evt. om det bør utsettes) og om cellen er klar for DNA-replikasjon. Dersom den ikke går klarsignal vil den gå ut av cellesyklusen til en tilstand hvor de ikke lenger deler seg (de fleste har muligheten til å gå inn i celledelingen igjen ved begir)

G2 - checkpoint

Kontrollerer DNA replikasjonen, før cellen går videre i cellesyklusen ut av S-fasen. Dersom det er skader på DNA vil den enten repareres (og så dele seg videre) eller begå apoptose (programmert celledød)

M - checkpoint

Ved metafase --> sjekker om alt er riktig før selve cytokinesen starter. Kontroll av søsterkromatidene (om de er riktig delt). Vil trigge avslutningen av mitose og cytokinese (--> starter igjen på ny cellesyklus)

Kreft

Fellesbetegnelse på en rekke sykdommer grunnet ukontrollert cellevekst. Oppstår når cellene slipper unna kontrollpunktene og begynner å dele seg ukontrollert. Skylds ofte muterte gener som er involvert i cellesyklusen --> unnslipper kontrollmekanismene som normalt begrenser celledelingen. Sjekkpunktene er proteiner (kommer fra DNA og kan være påvirket av muterte gener). Skader i reparasjonsgener --> kreft (skadde gener fikses ikke)

Kreft kan spre seg til andre vev

Kan spre seg til andre vev gjennom blodårer + lymfeårer. Større spredning --> vanskeligere å behandle. Kan være nedarvede eller nye mutasjoner. Kreftformene som er vanskelige å behandle er ofte farligst (eks. lungekreft)

Utvikling av plantelivet

Utviklet seg fra protister i havet --> protister i grunt ferskvann --> planter på land (eks. alger). Overgangen fra vann til land ga nye utfordringer. Landplantene utviklet da et voksaktig lag (beskytte mot uttørking) + ledningsvev (transport av stoffer + frø - spredning av avkom). Finnes i dag mer enn 300 000 plantearter (fleste er frøplanter)

Plantenes livssyklus

Plantenes livssyklus ved kjønnet formering går fra frø til frø. Ulik vekst + livssyklus (ikke forutbestemt vekst + ulikt

utseende)

1. Frøet spirer

2. Rota dannes

3. Frøbladene foldes ut

3. Danner blomster

Rota forankrer + skaffer vann --> frøbladene (som ligger klar i frøet) foldes ut ved tilført vann --> spirer

Landeplantene

Det finnes tre hovedgrupper:

1. Moser

2. Karsporeplanter

3. Frøplanter

--> mer og mer avanserte (fra 1-3)

Moser

Kan ha stengel + blader. Har ingen røtter (ta opp vann + næring) eller ledningsvev (fordele vann + næring). Mosene er små med tynne blader. Tilpasning --> flere moser tåler å tørke ut. Formerer seg med sporer

Karsporeplanter

Har ledningsvev (--> kan vokse seg større enn mosene) og røtter (stabil tilgang til vann + næring fra jorda). Har ikke blomster eller frø og formerer seg derfor med sporer. Eks: Bregner

Frøplanter

Har ledningsvev, røtter, blomster og frø. Størrelse og fasong kan variere. Mest avanserte av landplantene og utviklet seg mye senere enn de andre.

Deles inn i:

1. Nakenfrøede og dekkfrøede

Dekkfrøede deles inn i:

1. Enfrøbladede

- Parallelle bladnerver, knipperot, 3-6 kronblader

2. Tofrøbladede

- Forgreinede bladnerver, pælerot, 4-5 kronblader

--> Ulik stengel!

Rotas funksjon

1. Fester planten til underlaget (festningsorgan)

2. Tar opp vann + mineraler fra jorda

3. Energilager

4. Formering ved rotskudd

5. Kommunikasjon + samarbeid med sopp (hyfene) og andre planter

Rotas bygning

1. Ytterhud

2. Bark

3. Innerhud (casparyske bånd)

4. Sentralsylinder (med ledningsvev)

Ytterhuden

Dekket av en beskyttende, voksaktig, vannavstøtende hinne (kutikula). Stikker ut rothår fra ytterhuden (gir økt overflate --> kan ta opp mye vann).

Nederste delen av rotspissen er dekket av en rothette:

1. Beskytter rota når den vokser nedover i jorda

2. Ligger bak et område hvor cellene deler seg + vokser + differensierer til ulike typer vev (her skjer rotveksten)

Kutikula

Kutikula er et beskyttende ytre lag som finnes hos både planter og dyr, og fungerer primært for å hindre vanntap og beskytte mot ytre påkjenninger.

Barken

Ligger innenfor ytterhouden. Består av et porøst + tykt lag med celler. Her kan vann + O2 + næringsstoffer lett diffundere mellom cellene

Vannet kan ta to veier inni rota

Rota tar opp stoffer aktivt (inneholder N, P, K, Ca) --> høyere konsentrasjon av ioner inni rota enn utenfor. Vann følger derfor passivt med gjennom osmose:

1. Vannet går gjennom cytoplasma i cellene i barken

2. Vannet går gjennom kanaler mellom barkcellene

Innerhuden

Ligger mellom barken og sentralsylinderen. Vann + ioner kan bevege seg relativt fritt gjennom barken til hit, men så møter de en barriere bestående av et voksaktig, vannavstøtende stoff (subering). Disse danner Casparyske bånd. Celle her regulerer hva som får lov å komme inni planten. Tar (slik som ytterhouden) aktivt opp ioner (+ vann følger passivt med)

Casparyske bånd

Sammenhengende bånd dannet av voksaktig og vann-avstøtende stoff, gjør at vann + ioner må passere gjennom cytoplasmaene i cellene (kommer ikke mellom cellene lenger) for å komme seg til sentralsylinderen (vedrørene)

Sentralsylinderen

Ligger innerst i rota. Her skjer all transport av vann + oppløste stoffer til resten av planter.

Finnes to ulike typer ledningsvev:

1. Vedrør (frakter vann + ioner)

2. Silrør (frakter fotosynteseprodukter - sukker + andre org. stoffer)

--> Vedrørene ligger innerst og soilrørene ligger ytterst

Stengelens funksjon

1. Holder opp blad + blomster --> kan strekke seg opp mot lys + spre pollen / frø

2. I grønne stengler foregår det fotosyntese

3. Lagrer vann + fotosynteseprodukter

4. Transportvei mellom rot og blad

Stengelens bygning

Består av:

1. Ytterhud

2. Grunnvev (marg)

3. Vekstvev

4. Ledningsvev

Stengelen hos enfrøbladede planter

Vedrør og silrør ligger sammen spredt i hele stengelen

Stengelen hos tofrøbladede planter

Ledningsvevet ligger samlet i en ring. Vedrørene ligger innerst og silrørene ligger ytterst

Ledningsvev

Ledningsvev er betingelsen for at planter kan ha stamme / stengel. Frakter næringsstoffer + vann + glukose fra ett sted til et annet i planten.

1. Røtter + ledningsvev gjør at karplantene kan hente næringsstoffer opp fra jorda --> får tak i mye mer av stoffene som utgjør byggesteinene enn f.eks. mose.

--> Karplantene kan også frakte vann + næring til celler som ikke er i direkte kontakt med vann / jord

2. Mose får kun tilfør vann + næringsstoffer gjennom regn / annen fuktighet på bladene

Vedrør

1. Transporterer vann + mineraler (næring) fra rota til alle deler av planten.

2. Cellene som danner vedrørene er bare levende til de er ferdig utviklet --> så dør de . Vedrørene består av døde celler stablet oppå hverandre (kortendene er åpne --> danner et gjennomgående rør). Celleveggen stives opp av lignin på innsiden + cellulose.

3. Transporten skjer kun én vei: Fra rot til topp

Silrør

1. Transporterer fotosynteseprodukter fra bladene til:

- Røtter og knoller (lagrer glukose)

- Blomster og frukt (trenger E for å utvikle seg)

- Vedaktige planter (glukose --> prod. ligning / cellulose)

2. Stabler med langstrakte levende celler som danner et rør. Mellom hver celle ligger en plate med porer som ligner på en sil.

3. Trenger en følgecelle. Mangler organeller og trenger en følgecelle som ligger tett inntil og gir dem næring (forskyner dem med org. forbindelser de ikke kan lage selv)

4. Transporten kan gå begge veier (opp + ned)

Vannets vei fra rot til topp

Vannet kommer inn gjennom rothårene --> gjennom bark + innerhud --> til vedrørene --> beveger seg oppover

Tre faktorer som gjør at vannet kan bevege seg oppover:

1. Rottrykk

2. Transpirasjon (fordamping)

3. Adhesjon- og kohesjonskrefter (kapillærkrefter)

--> Disse forklarer til sammen hvordan vannet kommer opp i planten

Rottrykk

Forekommer når røttene tar opp vann om natta / når luftfuktigheten er veldig høy. Da er det lite fordampning + lite behov for påfyll av vann fra rota. Planten fortsetter likevel å ta opp næringsstoffer aktivt --> cellene i rothårene har fremdeles høyere konsentrasjon av stoffer enn jorda utenfor.

Da diffunderer fortsatt vann inn i rota (osmose) --> overtrykk i vedrørene --> vannet presses oppover i planten (kun ca. 2 meter - de andre faktorene er viktigere hos høyere planter)

Transpirasjon

Vann fordamper fra overflaten av planten (fra blad / stengel) --> skaper et undertrykk --> trekker / suger vann oppover gjennom stengelen.

Forutsening: Kreves en sammenhengende vannsøyle

- Adhesjons- og kohesjonskreftene sørger for at vannsøylen holder seg ubrutt

- Hvis vannsøylen brytes kan den ikke settes sammen igjen --> kan ikke frakte vann --> tørke ut (ikke kritisk dersom én av mange brytes)

--> Årsaken til hvorfor trær feller blader om vinteren (ingen blader --> mindre fordampning)

Adhesjon- og kohesjonskrefter

Vannsøylen er et resultat av kohesjon mellom vannmolekylene og adhesjon mellom vannmolekylene og cellulosen i vedrørene.

Adhesjonskreftene --> vann kryper alltid litt oppover langs veggene i et rør. Vannet klistrer seg fast til cellulosen i vedrørene. Tynne vedrør > vannet rekkes langt opp av kreftene --> høyere vannsøyle.

Kohesjonskreftene fører til at vannet holdes sammen

Begge kreftene er et resultat av hydrogenbindinger, H2O er polart og da vil det være svake krefter mellom pos. og neg. pol.

Bladets funksjon

1. Cellene i bladet sørger for det meste av fotosyntesen --> bidrar til å skaffe E til resten av planten

2. Bladene har systematiske trekk, men kan variere mye i str. og form

- Fleste har bladplate + bladstilk

- Ulik tykkelse, farge, struktur, nerver (ledningsvev)

- Variasjoner forteller mye om plantenes tilpasninger (til voksested + klima)

- Trenges lys + vann + CO2 (drive fotosyntese + slippe ut O2) --> posisjoneres slik at de får nok lys

- Bladene til karplantene får tilført vann fra rora gjennom ledningsvevet

Bladets bygning

1. Dekket av ytterhud på over- og undersiden

- Overhud og underhud

2. Ytterhuden er med kutikula

- En av de viktigste tilpasningene plantene har til livet på land

- Vanntett --> bidrar til at de ikke tørker ut (forhindrer fordampning)

3. Grunnvev

- Palisadeceller og svampceller

4. Ledningsvev (nervene i bladet)

- Forgreiner seg tynnere og tynnere utover bladet --> komme så nær cellene som mulig

- Vannet fra vedrørene fraktes til palisade- og svampcellene gjennom osmose (brukes i fotosyntesen)

- Fotosynteseprod. fraktes fra celle til celle i bladet og videre inn i silrørene (aktiv transport) --> videre i planten

5. Kloroplaster (sirkulerer fritt i cytoplasma)

- Kan komme seg nærmest mulig oversiden --> lys

4. Spalteåpninger (stomata) for å slippe inn / ut gasser

- Kan åpnes + lukkes

- Hovedsakelig på undersiden av bladet (bidrar til å redusere fordampningen)

- CO2 og O2 kan diffundere ut + inn her

Grunnvevet

Består av:

1. Palisadeceller

2. Svampceller

--> I disse cellene foregår det meste av fotosyntesen. Er grønt på grunn av klorofyllet

Palisadeceller

Celler (med fasong som en murstein) i grunnvevet som har kloroplaster og utfører det meste av fotosyntesen. Ligger tett ved siden av hverandre ppt oversiden av bladet (under overhuden)

Svampceller

Celler i grunnvevet som har store hulrom mellom seg. Ligger på undersiden av bladet. Har en rundere fasong med luftrom mellom seg, slik at CO2 + O2 kan sirkulere + diffundere inn til vedrør og silrørene og vann fordamper ut (overføres til / fra cellene)

Spalteåpninger

Massevis av små spalteåpninger på undersiden av bladet. Regulere gasser inn + ut (homeostasen). Ulempe: Kommer også vann ut.

Dag: Fotosyntese.

Natt: Ingen lysreaksjon (litt calvinsyklus)

Består av to lukkeceller festet til hverandre:

1. Har indre skjelett --> kan ikke utvide seg ved å bli tykkere

2. Cellene i ytterhuden har ikke klorofyll, men lukkercellene har --> mulig å åpne /lukke spalteåpningen

3. Fotosyntese --> dannes glukose i lukkercellene --> høyere konsentrasjon av stoffer inni lukkercellene enn cellene rundt --> vann diffunderer inn

4. Lukkercellene fylles med vann --> økt trykk --> spalteåpningen åpnes (lukkercellene sitter sammen og kan ikke bli tykkere --> bøyes utover)

- CO2 og O2 passere inn + ut

5. Ingen fotosyntese --> konsentrasjon av glukose i lukkercellene synker -->. vann strømmer ut --> lavere trykk --> spalteåpningene lukkes (slappere)

Faktorer som styrer spalteåpningene

Flere faktorer styrer om spalteåpningene åpnes / lukkes:

1. Lyset (hovedsakelig)

--> fotosyntese --> glukose --> osmose --> åpnes

2. Plantehormoner

3. CO2-konsentrasjon (fleste arter luker ved økt CO2)

CO2 konsentrasjon i planter

Fleste arter lukker spalteåpningene ved høy CO2-konsentrasjon.

Eks: Tørt klima

1. Tørt klima --> åpne spalteåpningene --> ta inn CO2 om natta (da er det lavere temp. + mindre fordampning)

2. Lagrer CO2 til når det blir lyst --> bruker til fotosyntese

3. Jo mer CO2 planten vil ha --> trenger flere spalteåpninger --> trenger større bladoverflate (mer lys). Desto mer er den utsatt for fordampnin (vanndamp siver raskt ut --> trenger stadig påfyll av vann fra røttene)

Vakuolen

Plantene har turgortrykk. Det er det indre vanntrykket i celle. Oppstår ved at cella lagrer væske i vakuolen (utgjør ofte mesteparten av plantecelle). Når væsken forsvinner ut av vakuolen --> cellene blir slappe --> plantens stengel + blader begynner å henge.

Vekst og utvikling hos mennesket

Mennesket (pattedyr) har kjønnet formering + indre befruktning + langvarig fosterutvikling. Mennesket har vekst og utvikling fra befrukting til død

Vekst

Prosessen der massen av kroppen øker. Ikke vanlig etter reproduktiv alder