1/14
Looks like no tags are added yet.
Name | Mastery | Learn | Test | Matching | Spaced |
---|
No study sessions yet.
Absolutt fattigdom
Manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, klÊr og bolig. Verdensbanken har en global definisjon pÄ absolutt fattigdom, som omfatter alle som har mindre enn 1,9 amerikanske dollar Ä leve for om dagen
Kulturell kapital
Goder som kunnskap og utdanning, sprÄk og oppfÞrsel som kan markere status, og som er et produkt av sosialisering. Overklassens kultur, smak og kunnskap blir sett pÄ som «finere» enn den hos lavere klasser. Kulturell kapital er et av de viktigste begrepene i teoriene til sosiologen Pierre Bourdieu
HDI
Human Development Index, en indeks (liste) FN bruker for Ä mÄle levekÄr i ulike land. Indeksen er sammensatt av tre ulike gjennomsnittsmÄl: forventet levealder, befolkningens utdanningsnivÄ og inntekt.
Meritokrati
En samfunnsform der alle har like muligheter og man belÞnnes etter oppnÄdde resultater. I et (perfekt) meritokrati betyr ikke sosial bakgrunn noe.
Klassereise
Et annet ord for sosial mobilitet. Er du fÞdt inn i en arbeiderklassefamilie, men ender selv i en middelklasseposisjon, er det et typisk eksempel pÄ en klassereise.
OECD
Organisasjonen for Ăžkonomisk samarbeid og utvikling (forkortet OECD) er en internasjonal organisasjon av industriland. OECD har 36 medlemsland (2021). MĂ„lsetningene til organisasjonen er Ă„ fremme Ăžkonomisk vekst, Ă„ samarbeide om Ă„ stabilisere Ăžkonomien og Ă„ arbeide for Ă„ utvide verdenshandelen.
Sosial ulikhet
En systematisk og stabil ulik fordeling av goder og byrder mellom menneskene i et samfunn.
Relativ fattigdom
Det Ä ikke ha midler til Ä delta i samfunnet pÄ lik linje med andre. Vil variere mellom land og forandre seg over tid. For eksempel kan en si at en familie som ikke har rÄd til Ä la et barn drive med fotball pÄ fritida, er en fattig familie i Norge. Se ogsÄ «absolutt fattigdom» og sammenligne begrepene.
Lagdeling
En del av befolkningen som har ganske lik tilgang pÄ goder. NÄr man deler inn etter sosiale lag, er utgangspunktet at den som befinner seg nederst i strukturen, har minst at de ettertraktede godene, mens de som har Þverst, har mest.
Sosial klasse
En samfunnsgruppe som har noen felles trekk, sÊrlig knyttet til arbeid. Karl Marx (1818-1883) delte folk inn i to klasser: borgerskapet som eide fabrikker, penger, og andre produksjonsmidler, og arbeiderklassen, som bare hadde sin egen arbeidskraft. Middelklassen er en tredje klasse som ikke passet sÄ godt inn i Marx`s teori. Sosiologer som forsker pÄ klasse i dag, ser gjerne pÄ om folk har frihet i arbeidet, status og karrieremuligheter nÄr de deler inn i ulike klasser.
Sosial bakgrunn
Sosiale og Þkonomiske forhold som en vokser opp med, og er noe som ofte pÄvirker hvor e ender i livet og hvilke valg en tar.
Sosial mobilitet
Bevegelse oppover eller nedover det sosiale hierakiet mellom generasjoner. Det kan bety en forbedring eller en svekkelse av livsvilkÄr. Er du fÞdt inn i en arbeiderklasse-familie, men selv ender i middelklassen, er det et typisk eksempel pÄ sosial mobilitet.
sosial lagdeling
en del av befolkningen som har ganske lik tilgang pÄ goder. nÄr man deler inn etter sosiale lag, er utgangspunktet at den som befinner seg nederst i strukturen, har minst av de ettertraktede godene, mens de som er Þverst har mest.
forholdet mellom klassene
Karl Marx beskriver samfunn som delt inn i ulike klasser, primÊrt basert pÄ deres forhold til produksjonsmidlene. De to hovedklassene i Marx' teori er borgerskapet (kapitalistene) og proletariatet (arbeiderne). Borgerskapet eier produksjonsmidlene og har dermed makt til Ä kontrollere Þkonomiske ressurser og arbeidsforhold. Proletariatet, derimot, eier ikke produksjonsmidlene og mÄ selge sin arbeidskraft for Ä overleve. Forholdet mellom disse klassene er preget av konflikt og utbytting, der borgerskapet sÞker Ä maksimere sin profitt pÄ bekostning av proletariatet. Marx mente at denne klassekonflikten er drivkraften bak samfunnsendringer og at den til slutt vil fÞre til en revolusjon der proletariatet vil reise seg mot borgerskapet for Ä skape et klasselÞst samfunn.
Sosial reproduksjon
nÄr sosiale forhold gÄr i arv i generasjoner. De som har foreldre med dÄrlig midler fortsetter Ä leve et liv med dÄrlig midler.