Produksjon, Teknologi og Sosial Ulikhet

Produksjon

En prosess hvor en lager og utvikler varer og tjenester et samfunn trenger for å fungere og bestå.

Automatisering

Maskiner utfører mange av de arbeidsoppgavene som menneskene utførte tidligere.

Teknologi

Fremgangsmåter og hjelpemidler menneskene har funnet på for å få det bedre, for å hjelpe andre og for å samarbeide mer effektivt.

Naturalhusholdning

En økonomi som bygger på selvforsyning og byttehandel.

Pengehusholdning

En økonomi som er basert på at varebyttet og tjenestebyttet foregår med penger som mellomledd.

Samfunnstyper

Ulike definisjoner på typer samfunn med særegne produksjonsformer og teknologi.

Jeger - og sankersamfunn

En samfunnstype som kjennetegnes av en enkel produksjonsform hvor menneskene skaffer seg det de trenger gjennom jakt, fiske og sanking.

Jordbrukssamfunn

Et samfunn som er organisert rundt dyrking av jord og husdyrhold.

Industrisamfunn

Et samfunn som er organisert rundt store industrielle enheter/fabrikker som masseproduserer varer.

Kunnskaps- og informasjonssamfunnet

Betegnelse på samfunn hvor kunnskap og informasjon er drivkreftene i samfunnet. Produksjonen av varer og tjenester er basert på en høyt utdannet befolkning, og mye av det som produseres er informasjon.

Næringssektorer

Inndeling av arbeidsmarked etter hvilken type produksjon som foregår.

Primærnæring

Næring som kjennetegnes av råvareproduksjon innenfor jordbruk og fiske, gruvedrift og utvinning av mineraler, olje og gass.

Sekundærnæring

Næringsliv hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarer fra jord- og skogbruk. Olje brukes for eksempel for å produsere drivstoff.

Tertiærnæring

Næringssektor der produktet er en tjeneste, for eksempel formidling av varer fra sekundær- og primærnæringene i butikker og restauranter. Omfatter om lag 78 prosent av arbeidsstyrken i Norge.

Kvartærnæring

Arbeidsplasser som formidler kunnskap og informasjon.

Arbeidsdeling

Inndeling av produksjon i forskjellige og spesialiserte oppgaver. Kan være mellom og innad i grupper eller bedrifter, mellom kjønn og mellom land.

Spesialisering

Betegnelse på at mange arbeider på et avgrenset område.

Internasjonal arbeidsdeling

Global arbeidsdeling som er slik at hvert land spesialiserer seg på å produsere visse typer varer.

Globalisering

Prosess hvor samhandlingen på tvers av landegrenser økes.

Frihandel

Varebytte mellom land som ikke er hindret av handelspolitiske midler som for eksempel tollavgifter.

Imperialisme

Politikk som har som mål å erobre og ta over styringen av fremmede landområder, ofte for å tilegne seg verdifulle råvarer.

Transnasjonal økonomi

Økonomi som omfatter global handel, relasjoner, aktiviteter og nettverk som ofte visker ut nasjonale grenser, og der nasjonalstaten spiller liten eller kanskje ingen rolle.

Arbeidsmigrasjon

Mennesker forflytter seg fra en region til en annen i den hensikt å søke arbeid.

Utflagging

Å flytte arbeidsoppgavene i en bedrift eller hele bedriften til et land med lavere produksjons- og lønnskostnader enn hjemme.

Transnasjonale selskaper

Selskaper som eier og driver næringsvirksomhet i mange land.

Råvare

Et produkt i naturlig form som ennå ikke er bearbeidet. Eksempler er fisk, olje, korn, kjøtt, tømmer, bomull, kaffe- og kakaobønner, grønnsaker og bær.

Privat sektor

Bedrifter, virksomheter og organisasjoner som eies av privatpersoner.

Offentlig sektor

Alle virksomheter som styres av stat, fylke eller kommune.

Sivilsamfunnet

Frivillige og veldedige organisasjoner og individuelle aktiviteter som gjennomføres uten lønn, hvor målet er å gagne samfunnet.

Økonomisk globalisering

Prosess hvor økonomiske aktører som stater og næringsliv veves sammen i et felles system.

Proteksjonisme

Politikk som tar sikte på å beskytte et lands næringsliv mot konkurranse utenfra gjennom for eksempel tollavgifter eller subsidier til egen næring.

BRICS-land

Begrep som brukes om Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, land som i en periode opplevde sterk økonomisk vekst.

Arbeid

Arbeid er menneskets bevisste målrettede virksomhet, enten det er lønnet som kalles jobb, men det kan og være husarbeid, dette kalles ofte Skjult Arbeid.

Skjult arbeid

Ubetalt arbeid, som husarbeid.

Fremmedgjøring

Ludwig Feuerbach tilskrives ofte dette begrepet. Det er når en verden på et uønsket vis virker fremmed for et menneske.

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv handler om å forebygge fraværet, skape samhold og trivsel. Og i tillegg unngå utstøting og frafall i arbeidslivet.

Human relations

Handler om at trivsel i arbeidsplassen skaper mer effektivt arbeid.

Arbeid og behov

Arbeid skal tilfredstille menneskelig behov samt ha flere viktige funksjoner for samfunnet.

Mazlows behovspyramide

Mazlows behovspyramide går ut på hva mennesker trenger for å kunne ha det bra. Den bygger på at man må ha det nederste for å kunne ha det som er over. Det nederste er Fysiske behov, som spising og soving. Så kommer trygghet og sikkerhet. Så kommer sosiale behov, som tilhørlighet og kjærlighet. Så kommer Selvaktelese og status. Og til slutt kommer psykiske behov, selvrealisering og åndelig.

NEET

Neet står for Not in employment, education or training. Det omhandler ungdommer i alderen 16-24 som ikke er i utdanning, jobb eller opptrening.

Frafall

Frafall defineres som nedgang eller tilbakegang. For eksempel kan vi si at det er store frafall i hotellbransjen i flere sydenland. Mange har sluttet i jobben som følge av pandemien, og bransjen sliter med å få arbeidere.

Marginalisering

Marginalisering er i enkel forstand å gjøre eller bli gjort mindre viktig. Marginalisering er et resultat av dårlig sosial integrasjon og når noen blir marginalisert faller de ofte utenfor gruppen. De blir sett på som sosiale avvik.

Funksjonalisme

Ser på samfunnet som et helhetlig sosialt system med deler som er gjensidig avhengig av hverandre.

Arbeidets samfunnsfunksjon

Arbeid har flere funksjoner i samfunnet. Arbeid tilfører samfunnet varer og tjenester, bidrar til utvikling, er sosialt integrerende.

Sosial integrasjon

Samfunnsprosess som bidrar til at individer, grupper, religioner, kulturer eller nasjoner forenes i et fellesskap.

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven er den grunnleggende loven for arbeidslivet i Norge. Loven inneholder blant annet regler om arbeidsmiljø, arbeidstid, permisjon, ansettelse og avslutning av arbeidsforhold. Den skal sikre at forholdene på arbeidsplassene er tilfredsstillende.

Utenforskap

Et uttrykk vi bruker om personer som har manglende tilknytning til samfunnet.

HDI

Human Development Index.

HDI

Indeks som måler menneskelig utvikling i verden med utgangspunkt i flere variabler(faktorer): forventet levealder, utdanning og inntektsnivå (BNP per innbygger). Høy HDI = velutviklet land.

BNI

Et mål på et lands samlede inntekter. (BNI er summen av BNP, netto formuesinntekter fra utlandet og netto lønnsinntekter til privatpersoner fra utlandet.)

Gini-koeffisient

Fordeling av inntekt og formue innad i et land.

Lavinntektsland

Land som har lavere BNI enn 1045$ i året, 9000kr per innbygger.

Mellominntektsland

Land som har lavere BNI enn 12 736$, 110 000kr per innbygger.

Høyinntektsland

Land med høyere BNI enn 12 736$, 110 000kr per innbygger.

Økonomisk ulikhet

Betegner fordelingen av økonomiske goder, som inntekt eller formue, mellom personer innad i eller mellom samfunn. Det vanligste ulihetsmålet er GINI-koeffisienten.

Global ulikhet

Ulik fordeling av ressurser som naturressurser, økonomisk kapital, politisk makt og sosial rettferdighet mellom fattige og rike land.

Bærekraftig utvikling

En utvikling som ivaretar dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov (her er ikke naturens tålegrenser med).

Utviklingsteori

Teorier som skal forklare årsaker til at utvikling har, eller ikke har, funnet sted i fattige land. Eksempler på utviklingsteorier er avhengighetsteorien og moderniseringsteorien.

Avhengighetsteori

Forsøker å forklare hvorfor noen land forblir fattige mens andre land opplever økonomisk vekst. Utviklingsland og utviklede land er avhengige av hverandre.

Moderniseringsteori

Forsøker å forklare et lands utvikling fra tradisjonelle samfunn til mer moderne industriland. Denne teorien sier at hvis forholdene først legges til rette for det, vil alle land utvikle seg på en noenlunde samme måte og gradvis oppnå økt velstand og velferd.

Ressurser

Midlene de som utøver makt, har til disposisjon. Det kan være goder som penger, utdanning eller eiendom eller å ha en bestemt posisjon i jobbsammenheng. Mer goder = (potensielt) mer makt.

Utøvelse (av makt)

Handler om å bruke ressursene og få gjennomslag i en gitt situasjon. Det kan være å bruke sin kunnskap eller autoritet til å overtale andre eller å bruke sine ressurser på en strategisk måte for å oppnå sine mål.

Usynlig makt

Kan defineres som evnen til å gjøre sin egen versjon av virkeligheten gjeldende også for andre.

Definisjonsmakt

Et uttrykk for hvem som bestemmer hva noe er.

Økonomisk makt

Kan utøves mellom land, men også mellom personer eller interessegrupper i et samfunn. Et rikt land kan true med å stoppe eller redusere handelen med andre land, nekte å gi lån eller stoppe tilgangen på viktige ressurser.

Kulturell kapital

Goder som består av kunnskaper, forestillinger, kultur og vaner, kan brukes som maktmiddel. «Overklassens» smak, livsstil og kulturelle ytringsformer er en kulturell kapital.

Sosial kapital

Goder som springer ut av den enkeltes tilhørighet til ulike sosiale fellesskap/nettverk, familie eller klasse, og som kan mobiliseres i situasjoner der en ønsker å oppnå noe, for eksempel å få tilgang til attraktive stillinger eller å påvirke beslutninger.

Militær makt

Direkte form for maktutøvelse der partene måler styrken sin i krig eller i andres visshet om hvor mange og hvor gode våpen og soldater de har, eller hvorvidt de har gode allianser som feks NATO.

MUL-land

De aller fattigste og minst utviklede landene.

Sosial ulikhet

En systematisk og stabil ulik fordeling av knappe goder i et samfunn, altså goder som inntekt, utdanning, eiendom og status.

Sosial bakgrunn

Foreldres utdanning og inntekt utgjør din sosiale bakgrunn og du får enten dårligere eller bedre tilgang på goder.

Humankapital

Summen av alle egenskaper og ferdigheter folk har.

Nøkkelgoder

Et gode som fører til flere goder.

Sosiale klasser

Marx påpekte de enorme forskjellene mellom arbeiderne og de som eide produksjonsmidlene. Han delte disse i en arbeiderklasse og en overklasse.

Sosiale lag

Et antall individer som befinner seg på omtrent samme nivå i totalfordelingen av byrder og goder.

Reproduksjon av ulikhet

Når det er sterk kobling mellom sosial bakgrunn og sjansen for å oppnå sosiale posisjoner og goder, slik at status går i arv gjennom generasjoner.

Systematisk ulikhet

Hvis et gode gir flere goder og en byrde gir flere byrder, kan man si at godene er systematisk ulikt fordelt.

Klasseanalyse

Et, eller flere, sosiologisk(e) perspektiv på hvordan makt og ulikhet er strukturert i et moderne samfunn.

Verditeori

Teorien legger vekt på at ikke alle sosialiseres inn i de samme normene og verdiene.

Kulturteori

Teori som legger vekt på at sosialiseringen av barn i ulike sosiale lag er forskjellig.

Sosial posisjonsteori

Teori som fokuserer på at det gjelder å beholde eller høyne sin sosiale posisjon.

Likestillingsparadokset

Til tross for at Norge er et av verdens mest likestilte land, er kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet tydelig.

Medianinntekt

Inntektsnivået hvor nøyaktig halvparten av innbyggerne tjener mer, og halvparten tjener mindre.

Interseksjonalitet

Handler om å se sammenhenger eller samvirkning mellom ulike sosiale kategorier (kjønn, klasse, etnisitet osv.) og hvordan de påvirker individers leve- og livsvilkår.