Ling1100, semantikk og pragmatikk

semantikk

semantikk

betydningen av ord i språket vårt. betydning abstrahert vekk fra brukeren

tre problemer i semantikken når det kommer til definisjone av ord

1. sirkularitet: 1. for å forstå et ord kan vi se opp definisjonen, men definisjonen består av flere ord som vi må forstå for å kunne forstå definisjonen, som vi igjen må slå opp osv.

2. forskjellen mellom lingvistisk og omverden kunnskap: Dersom vår omverdens kunnskap om et objekt er forskjellig, kan vi da ikke mene det samme objektet og forstå hverandre?

3. konteksten påvirkning av betydning: 1. Ytringer kan ha forskjellig mening i forskjellige kontekster, hvordan kan vi inkludere dette i våre definisjoner?

ytring

det som sies rett ut. ikke bundet av grammatikk. dersom to personer sier samme ytringsinnholdet telles det som to forskjellige ytringer.

setning

abstrakte grammatiske elementer hentet fra ytringer. Bundet av syntaktiske regler. Dersom to eller flere personer sier samme ytring med samme intonasjon telles det som forskjellig ytringer, men bare en setning. Er abstrakt ettersom hvis en setning må gjenfortelles tas det forgitt at ting som tone og volum ikke er relevant for setningens budskap.

proposisjon

påstandsinnholdet i en ytring. mer abstrakt enn setninger. flere forskjellige setninger kan ha samme proposisjon, men forskjellig grammatisk struktur. påstandsinnholdet kan være sant eller usant. samme ytring kan også ha forskjellig påstandsinnholdt basert på ytringskonteksten.

bokstavelig mening

mening som overføres eller kommuniseres som betyr nøyaktig hva den er, det vil si at den er tekstlig og sann.

ikke-bokstavelig mening

når taleren beskriver noe på en usann eller overdrevet måte for å oppnå en spesiell effekt. ikke-bokstavlig mening kan fossiliseres i spårket over tid og gå over til å få en bokstavelig mening. eks. surfe på nettet

setningsbetydning

setningens betydning i abstrakt form, sett vekk fra dens realisering i tale. (semantikk)

ytringsbetydning

det taleren mener å formidle via ytringen (pragmatikk)

Pragmatikk

meningen av ord i bruk av taleren. mening i relasjon til taleren og høreren.

Hvorfor pragmatikk?

1. Språklig underbestemthet (the linguistic underdetermenancy thesis) språket vårt mangler ofte spesifikasjon. alt vi sier er underspesifisert, men får rett betydning av den kommunikative situasjonen. vi trenger en utfylling (referanse) for å oppnå rett språklig funksjon.

2. simplifikasjon av semantikk og syntaks pragamtikkens inkludering kan skape en redikal forenkling av andre kjernekomponenter i lingvistikken i en overordnet teori om språklig evne

Tre typer kontekst

1. fysisk kontekst: den fysiske situadjonen rundt ytringen.

2. lingvistisk/språklig kontekst: de andre ytringen i samme situasjonskontekst.

3. kunnskapskontekst: den generelle eller personlige kunnskapen vi har om omverdenen.

dynamisk kontekstbegrep

kontekst etableres og utvikles i den dynamiske prosessen som ytringsproduksjonen og ytringsforståelsen utgjør i språklig samhandling. "forhandling om kontekst"

Sannhetsverdi

en proposisjon kan ha to forksjellige sannhetsverdier: sann eller usann. Den er sann dersom hvis påastandsinnholdet stemmer overens med tingens tilstand i den gitte situasjonen, usann hvis ikke. Varierer fra ytringsituasjon til ytringssituasjon

Sannhetsbetingelser

En setning er i seg selv verken sann eller usann, men har en rekke (sannhets)betingelser som må innfris for å være sann. Å forstå en setning er å forstå den sannhetsbetingelser.

Dersom to setninger er semantisk forskjellige, men har samme sannhetsbetingelser kalles det en parafrase.

logisk-semnatisk implikasjon (entailment)

Hvis (A) så vet vi automatisk (B). Det er umulig at (A) uten (B). Dersom (A) er usann påvirker ikke dette sannhetsverdien til (B).

(A) semantisk-logisk impliserer (B). Kna ikke kanselleres av kontekst ettersom den bygger på det semantiske ikke det pragmatiske i en ytring.

Målet med ordbetydning

1. representere betydningen til hvert ord i språket.

2. å vise hvordan betydning mellom ord hører sammen.

The referential theory of (word)meaning

ord er verbaliseringen av ting i verden. når du har forstått et ord kan du automatisk peke det ut basert på hva det refererer til i verden, enten fysisk objekt eller egenskap.

får probmener når vi møter på ting som ikke finnes i den virkelige verden. løser dette delvis med hjelp av abstrakte objekter.

The internalist theory of (word)meaning

mener at ord bare er konsepter eller ideer vi har i hodet som bærer likhet til konsepter eller idder i den virkelige verden. Når vi møter på noe nytt, lagres dette som et konsept eller idee i hodet og det tilegnes et ord til dette konseptet.

teorien åpner for stor misskommunikasjon. vi har ingen garanti for at de konseptene en person har knyttet til et ord er de samme som en annen person har. prøver å løse dette med nødvendige og tilstrekkelige betingelser.

relasjon mellom ord (ordbetydning)

Ords betydning blir delvis definert av sin relasjon til andre ord. noen ord har nærere relasjon enn andre. forskjellige ordgrupper har forskjellige semantiske egenskaper, og ord i samme ordgrupper har nærere relasjon med hverandre.

samlokalisering

Begrep for når ord har en tildens til å dukke opp sammen gjentatte ganger. slike samlokaliseringer kan fossiliseres slik at de blir satte begreper.

idiomer, samlokaliserte ord som har blitt fosilisert til en fast sammensetning hvor de individuelle orden har mistet sin betydning.

homonymi

ord som har samme form eller uttale, men ubeslektet betydning (merke: en flekk på noe, eller å føle/sanse noe) (leksikalsk relasjon)

polysemi

ord som har samme form eller uttale, og som har beslektet betydning. (styre på en sykkel og styr til et selskap) (leksikalsk relasjon)

synonym

ord som har forskjellig leksikalsk form, men lik eller svært nær betydning. (leksikalsk relasjon)

antonym

ord som har motsettende betydning. deles inn i 5 typer.

1. komplementære antonymer: (binære par, diktomer) enten eller. (enten er den død eller så er den levende)

2. Graderbare antonymer: ord som er på hver sin ende av en skala (varmt, lunkent, kaldt)

3. reverser. en handling som går to veier (opp/ned, Inn/ut)

4. konverser: samme handling, men fra to forskjellige synspunkter. (Selge/kjøpe, over/under)

5. taksonomisk søstre: ord som er i samme "familie" taksonomisk. (farger, dagen i uken) (leksikalsk relasjon)

Hyponymi og hyperonymi

ord som har vertikal relasjon med over- og underordning. taksonomiske mødre og døtre. døtrene er hyponym til mødrene og mødrene er hyperonymer til døtrene. (leksikalsk relasjon)

meronymi og holonymi

et del-helthet forhold mellom lekiskalse enheter. Hvis x (del) er meronym av Y (helhet) så er Y (helhet) holonym av x (del). (leksikalsk relasjon)

medlem-samling (leksikalsk relasjon)

Forholdet mellom ordet for en enhet og det vanlige ordet for å betegne en samling av disse enhetene. (sau -> flokk / fisk -> stim)

porsjon/del-masse (leksikalsk relasjon)

forholdet mellom et massesubstantiv og den vanlige måleenheten eller inndelingsenheten for denne massen.

kausative verb (avledningsrelasjon)

verb som utrykker en forandring i tilstand. noe går fra noe til noe annet. Klærne er tørre nå -> tilstand Klærne tørka fort -> tilstandforandring Sola tørka klærne -> forårsakning av tilstandforandring

Handler substantiv (avledningsrelasjon)

substantiv som utrykker hvem som gjør handlingen som et verb beskriver. Lages ofte av verbet+er.

deiksis

Elementer i språket som er bundt av kontekst kalles deiktiske elementer. Deiktiske ord er ord som er bundet av kontekst for å oppnå riktig ytringsmening. Vi kan forstå sentingsbetydningen av en ytring som inneholder deiktiske ord uten å vite situsajonskonteksten, men vi kan ikke vite ytringsmeningen. Ved bruk av deiktiske ord er det ikke betydningen som skifter men de referensielle forholdene, avhengig av hvem som snakke og hvor/når snakkingen skjer. Betydningene til deiktiske ord ligger fast, men fordi disse betydningene viser til faktorer i ytringssituasjonen (hvem/hvor/når), vil referansene som pekes ut, nødvendigvis skifte når situasjonene skifter.

deiktiske utrykk

romlig deiksis: her, der, den, denne, nå, da osv. personlig deiksis: han, hun, jeg, deg osv. sosial deiksis: en variajson av personlig deiksis. utrykker forskjellen mellom formell og familliær tale. du/dem, Tu/Vous

informasjonsstruktur

I samtaler gjetter taleren hele tiden hvor mye kunnskap som er tilgjengelig for lytteren. den språklige strukturen vår reflekterer disse gjetningene. Vi ser at taleren «pakker» sine ytringer for å ta hensyn til disse kunnskapsestimatene. Denne emballasjen kalles ofte informasjonsstruktur.

Ved introduksjonen av ny kunnskap bruker vi som oftest hele den leksikalske representasjone for kunnskapen når den introduseres, og går over til å bruke forenklede utrykk senere.

Setningens character vs. content

character: betydningen som ordene bidrar med uvhnegig av ytringskonteksten. content: det som sies / påstås (påstandsinnholdet)

sammarbeidsprinsippet

gi ditt samtalebidrag slik det kreves, på det stadiet det skjer, av det aksepterte formålet eller retningen for samtaleutvekslingen du er engasjert i.

Grices fem maskimer for samtale

1. kvalitetsmaksimen, prøv å gjøre ditt bidrag i samtalen ett som er sant. a. ikke si det du tror er usant b. ikke si det su mangler bevis for

2. kvantitetsamksimen a. gjør ditt bidrag så informativt som nødvendig b. gjør ikke ditt bidrag mer informativt enn det som er nødvendig.

3. relevansemaksimen: gjør ditt bidrag relevant for samtalen.

4. måtemaksimen, pass på å a. unngå uklarhet i uttrykket b. unngå tvetydighet c. vær kortfattet d. vær ryddig

flouting

når noen med vilje bryter en maksimen eller smmarbeidsprinsippet for å oppnå en spesiell lingvistisk effekt.

lingvisktiske "hekker"

strategi man kan bruke ved å velge bort å følge maksimer for å uttrykke usikkerhet.

samtaleimplikatur (konversasjonell implikatur)

Det som ligger mellom linjene til det som blir ytret. er en del av "what is meant" ikke "what is said". regnes ut via grices maskimer og sammarbeidsprinsippet. dersom et bidrag i en samtale er et åpenbart brudd på grices maksimer eller sammarbeidsprinsippet ser vi automatisk etter en alternativ mening.

partikulære samtlaeimplikaturer

implikatur som er helt avhengige av kontekst for å ta effekt.

generelle samtaleimplikaturer

implikatuerer som er mer forutsigbare og mindre avhengig av kontekst

de syv egenskapene ved samtaleimplikatur

1. de kan kanselleres dersom de ikke stemmer over ens med: a. logisk-semantisk implikatur b. bakgrunnsantagelser/kunnskap c. kontekst

2. de kan ikke hektes av: ved å bytte ut det relevante lingvistiske utrykket med et synonym. alle formuleringer med samme semantiske innhold vil utløse samme implikatur. 3.beregnbarhet: Implikaturen i en setning regnes ut ved hjelp av grices maksimer og samarbeidsprinsipp. Brudd på maskimene eller samarbeidsprinsippet signaliserer en alternativ mening, en implikatur som vi da kan regne ut.

3. de er ikke konvensjonelle: 1. implikaturen er en del av «what is meant» ikke «what is said». Implikaturen assosieres med taleren, ikke med ordene i seg selv.

4. De kan forskterkes uten at det føles redundant: ettersom implikaturen ikke er en dela v den konvensjonelle betydningen til en ytring kan den sies eksplisitt uten at det føles redundant.

5. De er universelle, altså på tvers av språkgrenser: ettersom de skapes med mening og ikke tilfeldighet ser vi at dersom ord fler språk har et ord for samme utrykk vil disse ordene kunne utløse samme implikatur på tvers av språkgrenser.

6. Usikkerhet/ubestemmelighet: siden implikaturen ikke sies eksplisitt er det ikke alltdi like lett å plukke opp det som impliseres. Noen ytringer kan implisere flere ting samtidig og det er ikke alltid det er så tydelig hva taleren intenderte for lytteren å oppfatte.

Horns q-prinsipp

"si så mye du kan, i henhold til r-prinsippet." En nedre avgrensning av pragmatisk karakter som kan brukes til å generere en øvre implikatur. Det vil si at man med q-prinsippet alltdi kan bygge opp en høyere implikatur. «de fleste, faktisk alle, i klasser liker pizza»

Horns r-prinsipp

"Si ikke mer enn du må, i henholdt til q-prinsippet." en øvre avgrensning av pragmatisk karakter som kan brukes til å generere en nedre implikatur. dvs. at man kan slippe unna med å ikke si mer enn en må siden implikaturen gir den ekstra informasjonen.

q-skalaene

en skala som representerer «styrken» til forskjellige lingvistiske uttrykk.

positiv horn skala: gir uttrykk for at ettersom noen ord er semantisk sterkere enn andre vil disse orden semantisk-logisk implisere de semantisk svakere ordene. Hvis man sier at alle skal gå å bade så implisere dette at også noen skal gå å bade.

negativ horn skala: en motsetning, hvor bruken av et semantisk svakere ord betyr at taleren ikke kan stå for bruken av et sterkere ord. Man velger alltid det ordet som er semantisk sterkere dersom man kan det. Det å bruke et semantisk svakere ord når man kunne brukt et sterke blir et brudd på q prinsippet, siden du sier mindre enn det du kan

Levinsons q-, i- og m-prinsipp

Alternativ til horns Q og R prinsipp, som tar hensyn til at talere foretrekker korte og generelle utrykk over lengre og partikulære utrykk.

Q-prinsippet (quantity) · taler maksime: Ikke produser en uttalelse som er infomasjonsmessig svakere enn det din kunnskap om verden tillater, med mindre å gi en sterkere uttalelse vil være i strid med I-prinsippet. · Lytter konskvens: Ta det forgitt at taleren har produsert den sterkeste uttalelsen hans kunnskap tillater. Det som ikke er sagt er ikke tilfellet I-prinsippet (informativness) · Taler maksime: Si så lite som nødvendig, med Q prinsippet i bakholdet. · Lytter konskvens: Det som generelt sies er stereotypt og spesifikt eksemplifisert. M-prinsippet (manner) · Taler maksime: Bruk bare et mer markert uttrykk dersom du ønsker å kommunisere et mer uvanlig/usterotypisk budskap. · Lytter konsekvens: Det som sies på en mer markert måte kommuniserer et mer markert budskap

konvensjonelle implikaturer

slutninger som ikke utledes fra pragmatiske prinsipper, men bare følger bestemte ord og uttrykk pr. konvensjon. Hvis konklusjonen p utelukkende bygger på den konvensjonelle betydningen til ord og grammatiske konstruksjoner i S

fem forskjeller mellom samtale- og konvensjonelle implikaturer

1. konvensjonelle implikaturer bygger ikke på grices teorier, men konvensjonelle leksikalske utrykk og lingvistiske konstruksjoner

2. Konvensjonelle implikatuere regnes ikke ut, men gis via konvensjon og er defor fastsatte.

3. konvensjonelle implikaturer kan ikke kanselleres

4. konvensjonelle implikaturer kan hektes av ettersom de er avhengig av lingvistisk form

5. konvensjonelle implikaturer er ikke universelle på tvers av språkgrenser.

the internalist theory of (sentence) meaning

betydningen av en setning er en indre mental struktur bgyyet på en kompositorisk måte fra betydningen av orden i setningen og deres syntaktiske ordning.

the referentialist theory og (sentence) meaning

mener at setningsbetydning er abstrakte objekter og ikke mentale strukturer inne i hodet. dersom flere en en person står i et annekjennelsesfohold til et objekt kan det ikke være sjult inne i hodet, men være et allment tilgjengelig abstrakt objekt.

setningsbetydning som abstrakte objekter

1. abstrakt objekt i form av matematiske formler, hvor en setningsbetydning regnes ut ved å sette sammen talerens konsept av de forskjellige ordene til en helhet.

2. abstrakt objekt som et sett med mulig verdner

Negative polary items (NPI)

Elementer i språket som krever en negasjon i setningen de opptrer i for å gi mening.

I have not seen the movie yet *I have seen the movie yet yet er et NPI

Downward entailment

noe gjelder for en mengde A, vil dette også gjelde for en gruppe B hvis B er en delmengdre (subset) av A. eks. Ingen hekser liker barn nedover-entailer ingen hekser liker rødhårete barn, ettersom rødhårede barn er et subset/delmengde av barn.

upward entailment

hvis noe gjelder som en mengde B, vil dette også gjelde for mengde A hvis A er en inkluderende overmengde/superset for B

sammenheng mellom nedover entailment og NPI

Nedover-entailmenr gir mulighet for NPI'er. Setninger som «vi så ikke noe som helst» entailer nedover og lisensierer derfor NPI'en «noe som helst». Setningen «vi så noe som helst» går ikke fordi den mangler denne lisenseringen i følge Ladusaw. Denne analysen folkarer mange tilfller hvor vi trenger polarity itemns men ikke alle

setningers semantiske egenskaper

1. logisk-semantisk implikasjon.

2. presupposisjoner

3. tvetydighet a. leksikalsk tvetydighet: når et eller flere av ordene i et utrykk er tvetydige b. strukturell tvetydighet: når setningen i seg selv er tvetydig pga meningen av ord og fraser kombineres på forskjellige måter.

Aspekter av betydning som hører til setningsplanet og som gir taleren mulighet til å utrykke forskjellig semantisk situasjoner

· Tidsmarkering: tempus, utrykkes som oftest i verbet, men påvirker hele setningen. · Situasjonstype: term for typologien til situasjoner kodet i semantikken til et språk · Aspekt: et grammatisk system knyttet til tid, men her kan taleren velge hvordan han vil beskrive den interne tidsmessige karakteren av en situasjon. · mood · Bevis

situasjonstyper i setninger

Statisk: vedvarende tilstand, ingen forandring dynamisk: det innebærer at ting endrer seg. her skjer det noe, situasjonen forandrer seg på en eller annen måte

statiske verb

verb som lar taleren utrykke en situasjon som en konstant tilstand, uten forandring, start eller slutt. selv om statiske verb uttrykkes i fortid trekkes ikke fokuset mot en avsluttende handling

dynamiske verb

deles opp i durativ/punktuell og telisk/atelisk. deles også opp i hendelse og prosess. hendelser utrykker situasjonen som en helhet.

prosesser er på den indre strukturen i en dynamisk situasjon, og deles opp i nyskapende og resultative.

nyskapende: prosesser hvor fokuset ligger på begynnelsen av en ny tilstand eller tilstandsendring. resultativer er prosesser som sees å ha et endepunkt og fokuset ligger på avslutningen av prosessen.

durative og punktuelle verb

durative verb utrykker en hendelse som skjer over (kort eller lang tid), har en indere hendelsesstruktur. punktuelle verb utrykker en hendlese som skjer momentant, over ingen signinfikant tid. har ingen intern struktur i hendelsen.

dersom man setter et punktuelt verb sammen med et durativt adverb skaper man en iterativ tolkning, altså at enkelthendelser gjentas over tid.

teliske og ateliske verb

teliske verb beskriver hendelser somsees å ha et naturlig endepunkt, et mål som må nås eller resultat som må oppnås.

ateliske verb har ikke et mål som skal nås

tempus

tempus lar teleren lokalisere en situasjon i forhold til et eller annet referansepunkt i tid, mest sannsynlig taletidspunktet.

Tempus er et deiktisk system ettersom referansepunktet for systemet er taletidspunktet. Vi har tre basis tempus utrykk; fortid, fremtid og nåtid. Som oftest er nåtiden referansepunktet, men vi kan også skape mer kompliserte tidsreferanser ved at taleren velger et punkt i for- eller fremtid og setter dette som referansepunkt for sin egen fortid, nåtid og fremtid.

aspekt

lar taleren relatere situasjoner til tid, men lar taleren se hendelser på forskjellige måter som fullført/ikke fullført, så kort at den ikke involverer tid, strekker seg over tid eller repeteres over tid.

progressiv former

progressiv utrykker at en hendelse er i ferd med å skje, at hendelsen er under utvikling. deles opp i nåtidsprogressiv, fortidsprogressiv og fremtidsprogressiv

perfektiv, imperfektiv og habituell

Perfektiv: hendelsen som verbet uttrykker, fremstilles som avsluttet, fullført, f.eks.: Hun leste ut boka. Imperfektiv: hendelsen fremstilles som uavsluttet, ofte som bakgrunn for noe annet, f.eks.: Hun drev og leste i boka da mobilen ringte. Habituell: Når det dreier seg om en hendelse som skjer gjentatte ganger ved forskjellige anledninger. For eksempel setningen De dro på fjellet i påsken når setningen har den lesning at de pleide å dra på fjellet, dvs. at de gjorde dette flere ganger, over lengre tid. he used to watch a lot of movies.

modalitet

en term for enheter som lar taleren uttrykke forskjellige grader av forpliktelse til eller tro på en proposisjon. deles inn i epistemisk og deontisk modalitet. epistemisk modalitet: når taleren utrykker forskjellig grad av kunnskap. deontisk modalitet: når verbene markerer talerens holdning til sosiale faktorer som forpliktelse, ansvar og tillatelse.

evidensialitet

en semantisk kategori som lar taleren utrykke deres holdning til kilden til dens informasjon. deles inn i direkte og indirekte.

direkte evidensialitet inneholder slikt som viser førstehåndskjennskap, særlig sanseerfaring, og da ganske særlig at man har sett noe selv. Indirekte evidentials dekker mer usikker informasjon, typisk sånt som kommer fra andre kilder.

agens

den som setter handlingen i gang, handler aktivt. Eks. Tobias flyttet varene

patient

enheten som handlingen blir utøvd over. Gjennomgår ofte en tilstandsendring. Eks. Tobias flyttet varene

theme

enheten som flyttes av en handling, eller hvis plassering er beskrevet. Eks. Varene ble flyttet

Experiencer

enheten som er klar over handlingen eller tilstanden beskrevet av predikaten, men ikke i kontroll over den. Eks. Astrid så at varene var flyttet

stimulus

enheten som forsaker en effekt (som oftest psykologisk) hos experiencer Eks. Musikken i butikken gjorde Astrid ubekvem

beneficiary

enheten som tjener på handlingen / enheten hvis fordel handlingen er for Eks. Tobias flyttet varene for Astrid

instrument

måten en handling utføres på eller kommer til Eks. Tobias flyttet varene med jekketralla

location

Plassen hvor handlingen finner sted Eks. Tobias flyttet varene ut i butikken

goal

Enheten som noe beveger seg mot, enten bokstavelig (1) eller metaforisk (2) Eks. (1) Astrid ga varen til kunden, (2) Tobias fortalte det til vennene sine

source

enheten hvor noe flyttes fra, enten bokstavelig (1) eller metaforisk (2) Eks. (1) Varene kom fra Nederland, (2) Han fikk ideen fra inspirasjons magasinet

actor

makrorolle som uttrykker deltakeren som utfører, påvirker, anstifter eller kontrollerer situasjonen angitt av predikatet. Denne rollen er tett knyttet til agens. All agens er også actor men ikke omvendt.

stemme

den grammatiske kategorien som gir taleren fleksibilitet i utrykket av tematisk roller. deles inn i aktiv og passiv

A priori/a posteriori sannhet

a priori sannhet: noe en vet uten å måtte etterforske. a posteriori sannhet: sannhet som kun kan bekreftes med etterforskning

logisk nødvendighet/kontingent sannhet

logisk nødvendighet: noe som ikke kan benektes uten å tvinge frem en selvmotsigelse kontingent sannhet: noe som ikke må være sant, men som kan være sant.

Analytisk/syntetisk sannhet

Analytiske ytringer er ytringer der sannheten følger av betydningsrelasjonene i setningen, uavhengig av ethvert forhold til verden, mens en syntetisk ytring er sant fordi det stemmer overens med verdens fakta.

Predikatlogikk

Predikatlogikk (predicate logic) er et system for å representere og analysere konstituenter inne i den enkelte setningen (ikke relasjoner mellom flere setninger). Denne logikken har et vokabular for å uttrykke predikater, argumenter og kvantorer, i tillegg til konnektivene fra proposisjonslogikken.

Presupposisjoner

en bit med informasjon eller en proposisjon hvis sannhet vi tar forgitt grunnet en ytring. Informasjonen eller proposisjonen vil ikke kanselleres av ytringens negasjon.

Leksikalse presupposisjonstriggere

Presupposisjoners egenskaper

1. 1. «constancy under negation» går ut på at presupposisjon «overlever» når setningen som utløser presupposisjonen, blir negert.

2. defeasibility eller kansellerbarhet. Presupposjoner kan kanselleres hvis de er inkonsekvent med (1) bakgrunnskunnskap, dersom vår bakgrunnskunnskap om verden går imot det som presupponeres blir presupposisjonen kansellert. (2) konversasjonelle implikaturer, dersom det som presupponeres strider imot det som impliseres vil presupposisjonen falle vekk til fordel for implikasjonen. (3) visse samtale kontekster.

Projeksjonsproblemet

Projeksjonsproblemet manifesterer seg på to omvendte måter. På den ene siden kan presupposisjonen til en delsetning kan ikke bli projisert på, og dermed arvet av, hele den komplekse setningen. På den andre siden kan presupposisjonen til en delsetning beholdes når den konstituerende setningen blir en del av en mer kompleks setning.

leksikalske presupposisjonstriggere

1. Bestemte beskrivelser: en bestemt beskrivelse Eks. Kongen av norge er snill presupponerer at det finnes en konge av Norge.

2. Faktive verb/predikater a. Kognitiv: vite, innse, være klar over; det er rart at/det er ikke rart at; b. Følelsesorienterte: angre (på), være glad for osv.

3. Tilstandsforandringsverb (aspektuelle verb/predikater): Setninger av typen Han begynte å verbe presupponerer at han ikke verba før, og Han slutta å verbe presupponerer at han tidligere gjorde det, at han pleide å verbe.

4. iterativer (verb/andvers som kan utrykke repitisjon av handlinge): a. iterative verb: han returnerte/retunerte ikke til Tromsø presupponerer at han har vært i Tromsø b. iterative adverb: Han flytta til Tromsø igjen presupponerer at han har flyttet til Tromsø før.

5. Implikative verb/predikater: Verb som huske, glemme, klare, skje.

6. Kvantorer: De intervjuet/intervjuet ikke alle kandidatene presupponerer at det var kanidater.

Konstruksjonelle presupposjonstriggere

1. tidsadverbialsetninger (leddsetninger med funksjon som tidsadverbial)

2. setningskløyvning/utbrytning, Syntaktisk konstruksjon hvor én enkelt setning har blitt delt («kløyd») i to. a) cleft: det var skottene som oppfant whiskey b) pseudo-cleft: det barna gjorde, var å knuse vasen.

3. kontrafaktiske betingelsessetninger (hvis jeg var deg...)

4. hv-spørsmål

5. ikke-restriktive relativsetninger, relativsetninger med komma både foran og bak.

tre problemer med presupposisjoner

1. presupposisjons feil. Hvis en ytring presupponerer noe som ikke finnes så feiler presupposisjonen.

2. projeksjonsproblemet.

3. er et «trigger»-problem, med andre ord, problemet med å forklare kilden til presupposisjonen. Hvor kommer presupposisjoner fra og hvordan oppsto de i begynnelsen? Et standardisert, men imperfektivt, svar er at presupposisjoner er frembrakt av visse presupposisjons-fremkallende leksikalske utrykk og/eller syntaktiske konstruksjoner.

talehandlings teori

teori om at det å ytre en setning er, eller er en del av, en handling innenfor rammen av sosiale institusjoner og konvensjoner. Dvs. Saying is (part of) doing, or words are (part of) deeds.

preformativer

vanlige deklarativsetninger som ikke kan gjennomgå sannhetsanalyse. setninger som brukers til å gjøre ting eller utføre handlinger. har to karaktertrekk 1. de brukes ikke intensjonelt til å si noe, sant eller usant, om tilstander i verden. 2. de brukes til å utføre en handling

deles inn i eskplisitte og implisitte performativer: Eksplisitte performativer er performativer som inneholder et performativt verb som gjør det eksplisitt hvilken handling som blir utført. Implisitte performativer har ikke slike verb

Lokusjonær handling

Det vi kan kalle «å bare snakke», ytring av ord eller setninger uten at noen betraktninger om kommunikativ hensikt bringes inn i bildet. (man ytrer noe)

Illokusjonær handling

uføres gjennom å ytre en meningsfull setning (avhengig av mottakerens oppfatning av hva som blir sagt) hvor det ligger en kommunikativ hensikt bak ytringen. (språkhandlingen)

Prelokusjonær handling

Utføres gjennom en ytring og skal skape en virkning hos den man henvender seg til. (hva man ønsker å oppnå med handlingen)

vellykkelighetsbetingelser for talehandlinger

betingelser som må oppfylles for å få en suksessfull talehandling. fire kategorier. (1) Proposisjons innholdsbetingelsen: er i hovedsak opptatt av hva talehandlingen handler om. Den har å gjøre med å spesifisere begrensningene for innholdet i det som gjenstår som «kjernen» i ytringen etter at den illokusjonære handlingsdelen er fjernet.

(2) Den forberedende betingelsen: setter den virkelige verdens betingelser for talehandlingen. (3) Oppriktighetsbetingelsen: må oppfylles hvis talehandlingen skal utføres oppriktig. Dersom talehandlingen utføres uten å oppfylle oppriktighetsbetingelsen, oppstår det det som Austin kalte abuse. (3) Den esensielle betingelsen: går ut på at talehandlingen utføres med hensikt om at talerens talehandling kan identifiseres som talehandlingen og at dette anerkjennes av adressaten. Dersom denne betingelsen ikke oppfylles blir ikke talehandlingen gjennomført.

fem typer spårkhandlinger

1. konstantiver: representerer saksforhold i verden.

2. direktiver: det kommunikative poenget er å få adressaten til å gjøre noe.

3. kommisiver: taleren/skriveren forplikter seg til å gjøre noe

4. ekspressiver: taleren/skirveren utrykker en eller annen psykologisk tilstand.

5. kvalifiseringer: taleren/skrieren skaper en ny virkelighet.