Historie kapittel 1. Det tidligste menneske.

Hominider

“mennesker”

Homo sapiens

“det tenkende menneske” ut av Afrika ca. 70000 år siden.

Homo erectus

“det oppreiste menneske” ut av Afrika for ca.2mill. år siden

Den kognitive revolusjonen

Da homomsapiens viste tegn til en abstrakt tankegang gjennom hulemalerier og små skulpturer. de lærte seg å benytte andre redskaper som nål og trå, pil og bue. Ble for alvor det tenkende menneske. even til å tenke abstrakt henger tett sammen med språkevne.

jordbrukssamfunnet

påbegynte ca 10 000 år f.Kr. Jegere og samlere slo seg ned på permanente boplasser. de fant måter å utnytte dyr og jord på.

Domestisere

Endre egenskaper til planter og dyr. Temme og innlemme dyr.

Nomader

Folk som forflytter seg fra sted til sted etter der det er jakt og samle muligheter.

Mesopotamia

ansett for å være den første form for bysamfunn. landet mellom elvene Eufrat og Tigris. De utvikla kunstig vanningssystemer. Folket het Sumerere. begynnelsen på Ur. De utviklet et skriftspråk. Dagens Irak.

Egypt

Gudekonger, Aknanton, pyramider, farao, Nilen og Tuthankamon.

Kunstig irrigasjon

Kunstig vanningssystem

Primærkilder

Historiske kilder som er direkte knyttet til en hendelse. Orginalkilder som vi ofte finner på museer og arkiver eller andre samlinger. skrevet i samtiden.

Sekundærkilder

bygger på primærkilder. kilder som har samlet info fra primærkilder. Eksempler er bøker, fagartikler. skrives av historikere eller forskere som bygger på egne eller andres forskning.

stumme kilder

ikke meningen at vi skal lære noe av dem. inneholder ikke noe direkte budskap. kan indirekte gi oss informasjon om samfunnet og tiden er er fra. Eksempler: skjeletter og redskaper.

talende kilder

laget for å formidle ett budskap gjennom skrift, tale, bilder, film eller symboler.

beretninger

talende kilder som bruker ord, tegn eller bilder som beskriver noe som har skjedd.

Førstehåndsberetninger

den som forteller eller formidler informasjonen har vært personlig vitne til hendelsen. Kilden kan ha preg av subjektive oppfatninger.

Andrehåndsberetninger

når den som formidler har hørt det fra en annen. innholdet kan ha blitt noe endret.

Normative kilder

Talene kilder som forteller noe om det avsenderen ønsker å oppnå. Eksempel er lover, regler, traktater og målsettinger. Forteller ikke hvordan fortiden var, men slik noen ønsket at den skulle være. De kan bare fortelle indirekte hvordan fortiden kan ha vært.

Levninger

Noe alle kilder er. kan indirekte fortelle oss om fortiden og om opphavspersonen. Kan si noe om idealer, verdier, behov og holdninger som har preget kilden.

Historiefortellinger/ narrativer

fortellinger av historien i form av tekt eller film. viktig for å kunne sette sammen biter av historien for å kunne forstå den. samt forstå hvorfor vi endte opp her vi er i dag. Viktig å huske på: hendelser kan være oppdiktet eller utelatt av historien for dramaturgiens skyld. bidrar til å øke interessen for historien. eksempler: kriger og konflikter har vært avgjørende for hvor vi er enn i dag.

Kausalitet/årsaksforklaring

årsaker som kan være en forklaring på en endring i samfunnet. flere typer forklaringer som: Tilstrekkelig årsak, nødvendig årsak, dypereliggende årsaker og utløsende årsaker.

Dypereliggende årsaker

underliggende årsaker som ligger til grunn for at en hendelse kan skje. Det kan være faktorer som klimatiske, geografiske, økonomiske, teknologi, sosiale, religiøse, kulturelle og politiske forhold.

Utløsende årsaker

årsaken som anses å være “den siste dråpen” til hendelsen

Nødvendig årsak

En årsak som må være til stede for at en hendelse kan forekomme, men som ikke direkte er den utløsende årsaken.

Tilstrekkelig årsak

en årsak som i historiefaget refererer til en faktor eller et sett av faktorer som, når de er til stede, er nok til å forklare at en historisk hendelse inntreffer. Det vil si at den tilstrekkelige årsaken alene kan utløse en hendelse, selv om det kan finnes andre årsaker som også kan bidra.

periodisering

inndelinger for å skap sammenhenger og få oversikt. finne forskjeller og liker i for eksempel politiske, økonomiske, teknologiske eller religiøse forhold over et visst tidsrom i et avgrenset geografisk område.

Jeger og samler samfunn

Forflytter seg fra sted til sted i grupper på antakelig 20-70 pers, etter klimatiske og geografiske forhold. de levde av de ville dyra og plantene de hadde rundt seg. de hadde små enkle hytter og telt. redskapene var laget av stein og dyrebein.

Den fruktbare halvmåne

en region i Midtøsten som historisk sett har hatt svært fruktbar jord og gode klimatiske forhold for jordbruk, og som var sentral i utviklingen av tidlige sivilisasjoner. Elvene Eufrat, Tigris og Nilen var avgjørende for å støtte det landbruket som utviklet seg i regionen. Området var også hjemsted for noen av de tidligste avanserte sivilisasjonene, inkludert sumererne, babylonerne og assyrerne i Mesopotamia. samt faraoenes Egypt langs Nilen.

Pyramide

En massiv, geometrisk bygning med en firkantet base og fire trekantede sider som møtes i en spiss øverst. Disse strukturene ble bygget i oldtidens Egypt som gravmonumenter for faraoer og høytstående embetsmenn. De ble sett på som en del av den egyptiske troen på etterlivet, og det var en utbredt forestilling at deres form hjalp den avdøde faraoen med å stige opp til himmelen.

   Våtmarkstesen

En teori innen arkeologi og historie som foreslår at de første jordbrukssamfunnene oppsto i våtmarksområder, som elvedaler, sumper og innsjøer. Den hevder at slike miljøer, med sitt rike biologiske mangfold og fruktbare jord, ga gunstige forhold for tidlig jordbruk og fast bosetting. Dette står i kontrast til teorier som hevder at de første jordbrukssamfunnene hovedsakelig oppsto i tørrere, mer marginale områder.

   Ziggurat

En massiv, trappeformet tempelstruktur som ble bygget i oldtiden i Mesopotamia, et område som i dag dekker deler av Irak og Iran.

Farao

Tittelen som ble brukt for de gamle egyptiske kongene, som ble sett på som både politiske og religiøse ledere i Egypt. Faraoen ble ansett som en guddommelig skikkelse. Han var ansvarlig for å opprettholde Maat, den kosmiske ordenen, og hadde myndighet over både lov, rettferdighet og religiøse ritualer.

Aknanton

Den egyptiske faraoen som ønsket å innføre monoteisme isteden for å ha flere guder.

Hatshepsut

En av de mest bemerkelsesverdige faraoene i det gamle Egypt, og en av de få kvinnene som regjerte som farao. Hun var den femte faraoen i det 18. dynastiet (ca. 1479–1458 f.Kr.) og regnes som en av Egypts mest suksessrike herskere.