Tema 1: Brystkreft

Beskriv hva man mener er risikofaktorer for utvikling av brystkreft.

Alder: Risikoen for brystkreft øker med alderen, med de fleste tilfellene som oppstår hos kvinner over 50 år.

Kjønn: Kvinner har en betydelig høyere risiko for å utvikle brystkreft enn menn.

Arv: Kvinner med nære slektninger, som mor eller søster, som har hatt brystkreft, har økt risiko for å utvikle sykdommen. Spesielt mutasjoner i BRCA1 og BRCA2 gener øker risikoen.

Personlig historie: Kvinner som tidligere har hatt brystkreft i ett bryst har økt risiko for å utvikle det i det andre brystet.

Hormonelle faktorer: Langvarig eksponering for østrogen gjennom tidlig menstruasjon, sen overgangsalder, bruk av hormonbehandling etter overgangsalderen, og aldri å ha født barn eller født sitt første barn etter fylte 30 år, kan øke risikoen.

Livsstilsfaktorer: Overvekt, mangel på fysisk aktivitet, høyt alkoholforbruk og røyking er også forbundet med økt risiko for brystkreft.

Beskriv hvordan utviklingen av brystkreft er sett over år.

Utviklingen av brystkreft har sett betydelige fremskritt de siste årene. Bedre diagnostikk gjennom mammografiscreening og persontilpasset behandling har økt overlevelsesraten.

Økt oppmerksomhet rundt risikofaktorer og forebygging, samt kampanjer som Rosa sløyfe, har bidratt til bedre bevissthet og tidlig oppdagelse.

Kontinuerlig forskning og innovasjon gir håp om enda bedre prognoser i fremtiden. Dette inkluderer utvikling av nye medikamenter rettet mot spesifikke molekylære mål og fremskritt innen kirurgi og strålebehandling.

Samtidig fortsetter pakkeforløpene å sikre rask utredning og behandling for alle brystkreftpasienter i Norge.

Beskriv hva slags vev kreften vanligvis går ut ifra (histologi).

Brystkreft kan oppstå fra ulike vevstyper i brystet. Den vanligste formen er invasiv duktal karsinom, som stammer fra cellene i melkegangene og utgjør rundt 80-85% av tilfellene.

En annen vanlig type er invasiv lobular karsinom, som oppstår fra cellene i melkekjertlene. I tillegg til disse finnes det ikke-invasive former som ductal carcinoma in situ (DCIS) og lobular carcinoma in situ (LCIS). En nøyaktig histologisk diagnose er viktig for å tilpasse behandlingen og forbedre prognosen.

Beskriv hvilke symptomer som kan opptre ved brystkreft.

Symptomer på brystkreft kan inkludere en klump eller fortykkelse i brystet eller i armhulen, endringer i brystets størrelse eller form, hudendringer som rødhet, hevelse eller kløe, endringer i brystvorten som inntrukket brystvorte eller utflod fra brystvorten, samt smerte eller ømhet i brystet.

Det er viktig å merke seg at brystkreft kan være asymptomatisk i noen tilfeller og kan oppdages gjennom screening uten å forårsake symptomer.

Beskriv hva pakkeforløpet sier om utredning og behandling.

Pakkeforløpet for brystkreft legger også vekt på informasjonsutveksling og samarbeid mellom ulike helsepersonell for å sikre at pasientene og deres pårørende får nødvendig støtte, veiledning og informasjon gjennom hele behandlingsprosessen.

Dette inkluderer psykososial støtte, rådgivning om livsstilsendringer, og informasjon om etterbehandling og rehabiliteringstjenester som er tilgjengelige. Slik ivaretar pakkeforløpet ikke bare den medisinske behandlingen, men også pasientens totale velvære og omsorgsbehov.

Beskriv diagnostikk (utredningen) ved mistanke om brystkreft

Diagnostikk ved mistanke om brystkreft involverer en grundig klinisk undersøkelse av brystene, der legen leter etter klumper, endringer i størrelse eller form, eller andre unormale funn. Dette følges av bildeundersøkelser som mammografi og ultralyd for å få detaljerte bilder av eventuelle svulster eller andre avvik.

Mammografi er spesielt nyttig for tidlig påvisning av brystkreft, spesielt hos eldre kvinner eller de med økt risiko, mens ultralyd kan gi mer detaljert informasjon. Ved mistanke om brystkreft tas vevsprøver fra mistenkelige områder i brystet gjennom kjernebiopsi eller operativ biopsi.

Disse prøvene blir deretter undersøkt under et mikroskop av en patolog for å bekrefte diagnosen og evaluere svulsten.

Resultatene av den kliniske undersøkelsen, bildeundersøkelsene og vevsprøvene vurderes av et tverrfaglig team bestående av kirurger, onkologer, radiologer og patologer.

Denne tilnærmingen sikrer en helhetlig vurdering av pasientens tilstand og bidrar til å utarbeide en individuelt tilpasset behandlingsplan for hver enkelt pasient.

Klinisk undersøkelse betyr en generell undersøkelse hvor legen kjenner på brystet, armhulen og halsregionen. Legen vil da klemme for å kjenne etter om det er noen unormale forandringer i disse områdene.

Mammografi gjøres for å se om det kan være forandringer som ikke kan kjennes. Den vil bekrefte funn som er gjort under den kliniske undersøkelsen.

Ultralyd er et supplement til mammografien. Hos unge kvinner, som har tett brystvev som gjør at det kan være vanskelig å få gode mammografibilder, kan ultralyd erstatte mammografi.

MR undersøkelse er anbefalt brukt hos unge kvinner med arvelig disposisjon, kvinner som i ung alder har fått stråling mot brystkjertelvev og dersom kvinne har tettere brystvev.

Celleprøve, eller finnålsaspirasjonscytologi, gjøres for å avklare om celler i en forandring eller kul er godartede eller ondartede.

Vevsprøve, eller biopsi, likner på celleprøve, men det tas en større bit av svulsten. Den vil være bedre med tanke på å stille en mer nøyaktig diagnose.

Sentinel node scintigrafi: dersom det er mistanke om eller å diagnostisere spredning til lymfeknuter.

Beskriv hvilke behandlingsmetoder som kan være aktuelle ved brystkreft og hvorfor.

Kirurgi er en vanlig behandlingsmetode for brystkreft og kan omfatte lumpektomi (fjerning av svulsten og nærliggende utsatt vev) eller mastektomi (fjerning av hele brystet). Formålet med kirurgi er å fjerne svulsten og eventuelt lymfeknuter i området som kan være påvirket av kreften slik at det er igjen minst mulig kreft.

Strålebehandling brukes ofte etter kirurg for å drepe eventuelle kreftceller som kan være igjen i brystet eller lymfeknuter etter kirurgi. Dette reduserer risikoen for tilbakefall og kan bidra til å forbedre overlevelsesprognoser.

Cellegift (cytostatika) er en systemisk behandling som kan gis intravenøst eller i tablettform, for å drepe kreftceller i hele kroppen. Dette kan være aktuelt før eller etter kirurgi, avhengig av hvilket stadium kreften er i eller aggressiviteten til den aktuelle krefttypen. Cellegift kan også brukes til å behandle avansert eller metastatisk brystkreft.

Hormonbehandling er spesielt effektivt for hormonreseptor-positiv brystkreft, som utgjør en stor del av tilfellene. Denne behandlingen blokkerer eller reduserer effekten av hormoner som østrogen og progesteron, som kan bidra til vekst av kreftceller.

Målrettet terapi retter seg mot spesifikke molekyler eller signalveier som bidrar i veksten og spredningen av kreftceller. Dette inkluderer medisiner som trastuzumab, som er effektive for HER2-positiv brystkreft.

Behandlingsmetoder for brystkreft er komplekse og er individuelt tilpasset til pasienten. Målet er å fjerne eller kontrollere kreften, forhindre at det blir tilbakefall og forbedre livskvaliteten og overlevelsen til pasienten. En kombinasjon av behandlingsmetodene kan være nødvendig og optimalt for å oppnå et best mulig resultat hvor legene må veie opp bivirkninger mot overlevelsesprognoser og livskvalitet