BIO100: Tema 5 - Artsdannelse og hydridisering

Art

Art er den grunnleggende enheten i biologisk systematikk

Artsbegrep

Det finnes mange ulike definisjoner av hva en art er. Den vanligste er at to individer er av samme art dersom de kan få avkom (barn) med hverandre som igjen kan få egne avkom (barn). Man kan også definere arter gjennom å undersøke genene.

Biologisk

Det biologiske artsbegrepet

Ein art er ein gruppe populasjoner

a) der individer kan reprodusere i naturen og få levedyktig og fertilt avkom med kverandre

b) og som er reproduktivt isolert frå andre slike grupper

Problemer: mange nært beslekta arter kan få levedyktige og fertilt avkom, det er berre ikkje så vanleg

Morfologisk

Arter defineres ut frå utseende, form, struktur. Historisk er mest utbredte artsbegrepet. I praksis er det utseende som benyttes i felt og i forsking. Fungerer også for fossiler og døde arter, og for aseksuelle.

Kritikk: Artsbestemmelse blir ofte subjektivt. Man kan krangle om kva for forskjeller som er betydelig nok til å definere ein art.

Økologisk

Det økologiske artsbegrepet ble introdusert i midten av 1970-tallet og definisjonen av det tar utgangspunkt i de nisjene som individene utnytter. En art er således en gruppe individer som okkuperer en bestemt økologisk nisje. Felles økologi med påfølgende likt seleksjonspress holder medlemmene av hver art sammen. Denne teorien er interessant, men vanskelig å anvende i praksis.

Reproduktiv

Reproduktiv brukes om noe som gjelder reproduksjon; som gjentar eller kan gjenta. Ordet kan også bety forplantningsdyktig.

Isolasjon

Isolert habitat:

-Artene bruker forskjellige habitat innen det same området og treffes skjeldent, kanskje aldri.

Tidsmessig habitat:

-Artene parrer seg på forskjellige tidspunkt. Forskjellige sesonger eller år.

Atferdsmessig isolasjon

- Parring riter og andre atferdstrekk unik til ein spesiell art

Gamet isolasjon

-Sperm frå ein art klarer ikkje befrukte egg frå ein anna art(klarer ikkje overleve lenge nok eller biokjemiske mekanismer som hindrer penetrering av membran

Isolasjonsmekanisme

Mekanisk isolasjon

- Morfologiske forskjeller som hindrer suksessful parring

Prezygotisk

Prezygote barrierer som hindrer parring eller befruktning

Postzygotisk

Postzygote barrierer som hindrer ein hybrid zygote til å bli ein levedyktig, fruktbar voksen

Hybrid

En hybrid er i streng genetisk forstand enhver organisme som er dannet ved krysning av to foreldreindivider. I praksis betegner hybrid resultatet av en krysning mellom to ulike arter eller underarter (raser) av en organisme.

Allopatrisk/sympatrisk

Allopatrisk artsdannelse: Populasjoner blir geografisk adskilt. Det utvikler seg i forskjellig retning mens dei er isolert.

Sympatrisk artsdannels: Artsdannelse begynner mens populasjonene har overlappende utbredelse

Polyploidi

Når det skjer ein feil under celledelingen så avkommet får eit ekstra sett kromosomer

Autopolyploidi

Individer med eit ekstra kromosompar er ein av foreldrene frå same art

Allopolyploidi

To forskjellige arter produserer ein steril hybrid. Hybriden reproduserer seg seksuell gjennom kopiering og utvikler seg til ein fertil polyploid (allopolyploid) gjennom fleire generasjoner

Hybridisering

Hybridisering kan betegne krysning av to organismer, hybridisering i kjemi som handler om orbitaler, eller DNA-hybridisering som er paring mellom enkelttrådete nukleinsyrer.

Cellehybridisering er dannelse av levende celler med nye kombinasjoner av arvemateriale ved at man smelter sammen (fusjonerer) to eller flere celler av forskjellig opprinnelse ved bruk av metoder som ikke forekommer naturlig.

Human evolusjon

Menneskets utvikling er den forandringsprosess eller evolusjon som ifølge evolusjonslæren førte til at mennesket ble en selvstendig art adskilt fra andre arter av menneskeaper. Ordet menneske i forbindelse med menneskets utvikling dekker slekten Homo, men studier av menneskets utvikling inkluderer ofte også primater som Australopithecus.

Primater

Primater er en orden av pattedyr som omfatter halvaper, spøkelsesaper, ekte aper, menneskeaper og mennesker. Primater er små til store bakkelevende eller trelevende dyr. Hos de fleste kan tommelfingeren og stortåen motstilles resten av hånden eller foten. De er i hovedsak altetere, men plantekost utgjør en stor del av føden.

Australopithecus

Australopithecus er en utdødd slekt av nærmennesker, tidligere plassert i underfamilien Australopithecinae.

De aller fleste funn av nærmennesker som er gjort plasseres nå i slekten Australopithecus. Mange av dem var opprinnelig beskrevet som andre slekter, men det er i dag enighet om at dette ikke er riktig. I tid dekker slektens historie minst tre millioner år.

Homo habilis

Homo habilis er en utdødd primatart i menneskefamilien, i gruppen "tidlig Homo".

Homi erectus

Homo erectus er en utdødd art av primater i menneskefamilien. De levde i tidsperioden kvartær fra cirka to millioner år siden til for om lag 250 000 år siden

Ut av Afrika

Mennesket oppsto i Afrika, antagelig var det fra starten spredt over hele kontinentet. For mer enn hundre tusen år siden begynte de å spre seg utenfor Afrika og etter hvert hele verden.

Neandertalere

Neandertaler er en utdødd art i menneskefamilien. Arten har fått navn etter Neandertal i Tyskland der det første funnet av fossiler som det ble skrevet vitenskapelige publikasjoner om ble gjort i 1856.

Denisovere

Denisovanere kan ha vært en selvstendig art av mennesker (Homo) eller en underart av moderne mennesker (Homo sapiens). Noen har også foreslått at denisovanere var en overgangsform mellom neandertaleren og moderne mennesker. Det vitenskapelige navnet er ikke avklart, men det er framsatt flere forslag. Blant annet Homo sp. denisova, Homo sp. altai og Homo sapiens ssp. denisova