Naturalismen og Realismen

Hva kjennetegner den realistiske tradisjonen i norsk litteratur?

Realismen var en periode i norsk litteratur fra ca. 1870. Poenget med realismen var å beskrive hvordan verden virkelig var. Fortellingene likner veldig på virkeligheten og de handler om hverdagsliv og arbeidsliv. Tekstene handlet om viktige saker i samfunnet, og det var vanlig å stille spørsmål, være kritisk og skape diskusjon. Camilla Collet var en realist, boken hennes amtmannens døtre regnes som Norges første realistiske roman. Boken kritiserer kvinneidealet som var på 1800-tallet, at kvinner skulle være tilbakeholdne og beskjedne, og konsentrere seg om oppgaven som kone og mor. Hun demonstrerte at dette kvinnesynet kommer til å mislykkes fordi det ikke verdsetter kvinner eller kjærlighet, og det lærer kvinner å ofre seg for andres lykke. Henrik Ibsen var også en sentral forfatter i realismen, og han var verdenskjent for skuespillene sine. Han skrev blant annet et dukkehjem hvor Nora forlater Helmer og de tre barna, som skapte stor debatt i samfunnet.

Hva kjennetegner den naturalistiske tradisjonen i norsk litteratur?

Naturalismen oppstod i Frankrike på 1870-tallet, og kom til Norge etter 1880. Naturalismen er en videreutvikling av realismen, siden forfatterne hadde samme mål som var å sette problemer under debatt og kritisere samfunnet. Det som skiller naturalismen og realismen er at naturalistene hadde et mer deterministisk syn på mennesket. Mennesket var sett på som et produkt av arv og miljø styrt av krefter utenfor seg selv. For eksempel i Amalie Skrams hellemyrsfolket ser vi hvordan Oline og familien blir fanget i alkoholisme og fattigdom. Naturalistene skrev mer detaljert og mer brutalt en realistene, og de skildret livet nøyaktig uten å pynte på det. Andre vanlige trekk var at naturalistene tok opp seksualitet og samfunnets strenge normer.

Vil du beskrive Gjengangere som et realistisk eller et naturalistisk drama?

Jeg vil si at gjengangere er et realistisk drama, men det har også trekk av naturalismen. Det realistiske er at det er troverdig og gjenkjennelig. Ibsen tar opp viktige samfunnsspørsmål som dobbeltmoral, arv, oppdragelse og kvinners stilling i samfunnet. For realismen var det vanlig å skape debatt og vise hvordan folk faktisk levde. Gjengangere har også noen naturalistiske trekk fordi Ibsen viser hvordan mennesker blir fanget av arv og miljø. Et eksempel er når Osvald blir syk fordi han har arvet sykdommen etter faren. Dette viser at det er vanskelig å unnslippe fortiden og miljøet man er en del av.

Hva er titteskapsteater og retrospektiv teknikk?

Titteskapsteater er at publikum ser inn i handlingen som at de titter inn i et rom. Scenen ser ut som et vanlig rom med 3 vegger og publikumet er på utsiden av den fjerde veggen og observerer det som skjer. Dette var vanlig for realistiske teater fordi man ville skape en illusjon av virkeligheten. Retroperspektiv teknikk betyr at noe av handlingen i dramaet har skjedd før selve dramaet starter, og fortiden blir avslørt gjennom samtaler mellom personene. Dette var vanlig i Ibsens skuespill som gjengangere hvor hemmeligheter fra fortiden som farens liv og Osvalds sykdom blir avslørt litt etter litt. Titteskapsteater handler om måten vi ser stykket på og retroperspektiv handler om måten historien blir fortalt på.

Er «Folkefest» en fest for folket en fest av folket? – begrunn.

Jeg mener folkefest ikke er en fest for folket, men en fest for overklassen hvor folket kun er tilskuere. Festen er arrangert av overklassen så de kan vise seg fram, framstå som viktige og markere plassen sin i samfunnet. Vanlige folk står bare og ser på, de får ikke delta aktivt og brukes nesten som kulisser for å lage et inntrykk av liv og glede. Miljø og personskildringene understreker dette med at hotellet er pyntet med musikk og pynt, og de som har makt snakker høytidelig og bruker tomme ord, mens folket bare er der som et publikum. Dette gir et inntrykk av sosial ulikhet og avslører den falske fasaden til overklassen. Folkefest er en fest for overklassen, hvor folket bare er med som tilskuere.

Gi en personskildring av Sjur Gabriel og Oline.

Sjur Gabriel er en egoistisk mann som er preget av alkoholisme og har et temperament som påvirker hele familien. Han tar ofte dårlige valg og handlingene fører til mye lidelse for de rundt han. Skuespillet viser også at han er et produkt av miljø og arv, hvor han er fanget i et mønster han ikke klarer å bryte.

Oline er også fanget i et hardt liv hvor hun lever under dårlige forhold og har blitt påvirket av alkoholisme og fattigdom. Hun fremstår som en sterk, men tragisk kvinne, som prøver å mestre hverdagen. Skjebnen hennes viser hvordan arv og miljø påvirker menneskene i naturalistiske tekster og at hun aldri får en ny start.

Avslutningsvis i «Livets røst» står det: «Jeg sitter en lang stund og tenker over det. En mann har en kone, hun er tretti år yngre enn ham, han får en langvarig sykdom, han dør en dag. Og den unge enke puster ut.» - Hvordan tolker du dette?

Avsluttingen i livets røst kan tolkes som en påminnelse om at livet alltid går videre, selv etter tap og sorg. Kvinnen har nettopp mistet mannen sin, og samfunnet forventer at hun skal sørge og trekke seg tilbake. Novellen viser at hun har et sterkt behov for menneskelig kontakt og nærhet, og når hun møter mannen velger hun å følge følelsene sine. At hun puster ut kan symbolisere at hun endelig får tilbake noe av livet sitt, og velger håp over fremfor isolasjon. Hamsun viser hvordan indre behov og drifter noen ganger går foran sosiale normer, og vi finner alltid måter å leve videre på.