Sosiale prosesser

Teorier om sosiale prosesser

Grunnleggende ideer:

• Mennesker er sosiale vesen: vi lærer gjennom interaksjon og det å være med andre

• Gjennom interaksjon lærer vi kriminalitet (læringsteorier)

• Gjennom interaksjon holder vi oss unna kriminalitet (kontrollteorier)

• Livshendelser påvirker kriminalitetskarrieren (livsløpsteorier)

---

Læringsteorier

• Kriminelle handlinger er lært oppførsel

• Folk lærer fra andre gjennom sosial interaksjon

• Trenger ikke være muntlig interaksjon, blikk, observasjon osv

• Understreker læringen i det – lærer det fra andre – teknikker – raskeste måte å tjene penger på osv

• de nærmeste oss har mest påvirkning

Kontrollteorier

• Det er naturlig å utøve ulovlige handlinger

• Vi kan kontrollere kriminalitet gjennom sosiale prosesser

• man kan kontrollere kriminalitet gjennom sosiale prosesser – fokuserer på hvorfor folk ikke begår kriminalitet

• man kan kontrollere kriminalitet gjennom sosiale prosesser – fokuserer på hvorfor folk ikke begår kriminalitet

Livsløpsteorier

• Lovbryteres kriminalitet utvikler seg over tid

• man blir syk eller skilsmisse osv kan gå begge veier – f.eks. få barn og må skjerpe seg

• Fokus på ungdomsårene, en peek da

• Læringsteori, kontrollteori (og belasningsteori) er de tre store i kriminologi

«De tre store» i kriminologien

1. Sosial læringsteori

2. Belastningsteori

3. Kontrollteori

---

SL: handler mye om individet men opp mot meso, hvordan lærer jeg som individ, blir kriminell/ikke. Det er en viss gruppe i samfunnet

BL: fattigdom osv ting utenfra – hvilke belastninger har man fra samfunnet på mine skuldre, området man bor i osv – jeg har ikke noe å si

KT: blander de sammen, individ og struktur sammen – kontroll skjer overalt, grupper, samfunn, men skjer i samspill med individet, jeg som individ er med på å påvirke

• De tar for seg ulike nivåer

Sosial læringsteori - grunnleggende ideer

• Tabula rasa

• Alle er føyelige

• Kriminalitet læres gjennom kulturelle normer

• Jevngamle og viktige andre → individet

---

• Menneskesyn: Tabula rasa, vi starter som blankt ark når det kommer til kriminalitet, men vi er føyelige, beveger oss i den retning de rundt oss gjør

• Grunnleggende er at jevnaldrende og viktige andre er stor påvirkning

Differensiell assosiasjonsteori – Sutherland

• Kulturell overføring av kriminelle verdier mellom individer
  • Definisjoner til fordel for kriminelle handlinger tar overhånd
  • Gjelder kun fra signifikante andre

• Normale sosiale prosesser, også ved kriminalitet
  • Ikke utøverens «feil»
  • Lærer motivasjoner og teknikker

• Positivistisk: ingen fri vilje eller rasjonalitet

• Klassiske betingelser: stimuli og svar

• Kritikk: vanskelig å måle, kriminalitet før eller etter sosialisering? Hvem begikk kriminalitet først?

• Assosisjon: hva vi assosierer med ting får vi fra andre

• At man lærer seg kriminalitet er det samme som å lære seg at man ikke skal det, det er bare det som ligger nærmest, kulturen

• Man følger bare etter det andre har fortalt deg bevisst/ubevisst – ikke noe rasjonalitet, men gjennom kulturelle verdier

• Betinget men ikke naturlig: belønning og straff, stimuli og svar

• Oppstår det før eller etter sosialisering, hvem starta først

Videreutvikling av assosiasjonsteori

Glaser – differensiell identifikasjonsteori

• Referansegrupper fra større sosial avstand har også betydning (film, tv, andre, imaginære)

• Avgjørende: identifiserer seg med person/karakter og tilpasser seg det normsettet

• ikke bare de som er nær deg som har noe å si men også de som har større avstand fra deg, fra tv, myter osv - føle en slags tilknytning - Skytespill feks at man kan være mer tilbøyelig for å skyte andre (men studier sier det må være mer bak)

---

Burgess og Akers – differensiell forsterkningsteori

• Understreker forsterkninger og straff etter gjennomført handling

• Mennesker fødes med blanke ark, må sosialiseres

• Forsterkninger/straff er nødvendig

• Hva som skjer etter det du har gjort påvirker hva du gjør senere -

• Differensiell - ulikt - feks differensiell identifikasjon - man identifiserer seg ulikt

---

Bandura – modellering og imitasjon

• En del læring foregår uten betingelser

• Lærer ved å observere andre, deretter etterligne oppførsel

• F.eks. voksne påvirker barn

• Hermer etter andre fordi du ser noen andre, ser noen andre som stjeler (uten at man selv har opplevd reaksjoner på det)

---

Skinner – Operante betingelser

• Handlinger bestemmes ut ifra forsterkninger og straff

• Mennesker er proaktive og søker belønning

• Positiv forsterkning / negativ forsterkning

• Positiv straff / negativ straff

• Vi tenker på det først før vi gjør en handling fordi vi vil ha bølønningen/straffen som kommer etter - å mangle negativ belønning kan gjøre at du gjør noe negativt igjen (feks at du har gjort noe galt til vennegjengen også for du positiv tilbakemelding )

Sosiale prosesser (læring) → kriminalitet

Overføring av kulturelle verdier

Lærer motivasjoner og teknikker

Sosialisering

Observasjon og etterligning

Stimuli – svar

Belønning/straff

TV, medier

Andre referansegrupper

Signifikante andre

Imaginære grupper

Belønning/straff

Nøytraliseringsteori – Sykes & Matza

• Avvikere fremstiller formildende omstendighetene
  • Som i juss: hensikt, ulykke, selvforsvar, sinnssyk - fremstiller formildende omstendigheter, unnskyldninger, for hvorfor de måtte. - veldig forskjellig straff utifra hensikt

• Nøytraliserer handlingene
  • Mulig å begå avvikende handlinger og forbli skyldfri (mener de)
  • Straffbar handling → straffri

• Mulig å begå handlinger (kriminelle, avvikende) og ikke bli straffet for det selv om det kan være straffbart - de kan være en del av det vanlige samfunnet men (pluttselig gjør man en avvikende handling men er ikke egt kriminell, kommer med en grunn på hvorfor man gjorde det også går tilbake til normalen ) det kan være nødvendig å ty til disse handlingene for rettferdiggjøring?

• Det skader ikke en rik man å måtte betale 200.000 for noe men det skader en gammel dame

• Sosial læring påvirker avvik, men mennesker beholder konvensjonell tro og verdier

• Kritikk: vanskelig å måle, tidsperspektiv (nøytraliserer før eller etter handlingen?)

---

Fem nøytraliseringsteknikker:

• Ansvarsfraskrivelse

• Benekte skade

• Benekte offer

• Fordømme fordømmerne

• Appellere til høyere lojaliteter

Kontrollteori

• Sosial kontroll: alle sosiale prosesser som medvirker til konformitet

• Konformitet: følge normer og regler til stor samfunnet

• Vi kontrollerer alle (setter oss en plass på banen, blikk osv),

• Ulike kontrollgrupper

• «Vi er alle kontrollører. Og vi er alle kontrollert.» (Christie, 1997:96)
  • Primær vs. Sekundær kontroll - handler om de som er nærmest deg, blikket til en som står deg nær har mer å si enn en tilfeldig på gata
  • Uformell vs. Formell kontroll - familie, tilfeldig vs lærer, politi, billett- kontrollør
  • Preventiv vs. Reaktiv kontroll - før VS etter noe som skjer

Er sosial kontroll kriminalitetshemmende eller kriminalitetsfremmende?

Handler om avvik bredt ikke kriminalitet - vil forstå hvorfor ingen av de andre, den store gruppen begår kriminalitet, ikke hvorfor noen få begår det

Årsaker → Lovbrudd → Sosial kontroll

(Årsaker) → Lovbrudd ← Sosial kontroll

• Øverst: tradisjonelle strukturen på kriminalitet

• Nederst: Sosial kontroll teori snakker om avvik fra begge sider, kontrollen er sentralt

Kontrollteorier

• Kriminalitet som noe naturlig
  • Alle ville begått kriminalitet hvis overlatt til seg selv
  • Men hvorfor avstår da de fleste av oss fra kriminalitet?
  • Uten passende sosialisering (kontroll) handler folk på medfødte tendenser

• brøt med andre teorier til da, ble sett på som noe utenfor noe galt, om man ikke ble kontrollert vekk fra det eller inn i det ville alle gjort det - vi er fødte egoister men lærer fra andre at vi ikke må være det

• Fra et fokus på krefter (biologiske/psykologiske/sosiale) som får folk til å begå kriminalitet

• Til et fokus på krefter som får folk til å avstå fra å begå kriminalitet

• Tidlige grunnleggende tanker
  • Hobbes, Durkheim, Freud

Tidlige kontrollteorier: ungdom og kontrol

Reiss

• Fant ingen motivasjon for avvikende atferd, men heller en mangel på kontroll/tilbakeholden kraft

• Familie og nærmiljø overvåker og fraråder

• Også personlige årsaker

Toby

• Konformitet: tilbøyeligheten avhenger av kontroll

• Fokus på jevnaldrende (peers)

• noen har mer å tape enn andre

Nye

• Familiefokus

• Intern kontroll, direkte kontroll, indirekte kontroll

• De mest avvikende hadde oftere full frihet hjemme – eller ingen frihet

• Plukker opp ytterpunktene, man kan bli for kontrollert og ikke kontrollet→ avvik

Reckless

• Kontrollteori (Containment theory)

• Intern og ekstern kontroll: push og pull-faktorer

• Individer dyttes eller dras inn i avvik av deres sosiale miljø

• Hvis ikke individene kontrolleres nok:
  • Internt: selvfølelse
  • Eksternt: sosial organisering (skole, kirke, annet)

• Mulighet for utdanning/jobb dytter deg, mens grupper kan pull

Obs: en del svakheter ved teoriene, men starten av en tradisjon - Hadde fokus på ungdom og kontroll, ikke nødvendigvis så populær i dag

Moderne sosiale kontrollteorier

• Drift-teori (Matza)

• Sosial kontrollteori (Hirschi)

• Generell kriminalitetsteori (Gottfredson og Hirschi)

• Disse er mer sentrale enn de andre før

Husk:
Utvikling av teorier over tid i takt med empirisk forskning (testing) og teoriutvikling

Drift-teori – Matza

• Individer begår kriminalitet i deler av livet når den sosiale kontrollen er svekket

• Drift: svekket kontroll = individer får frihet til å svare på de konvensjonelle/kriminelle kreftene som kommer

• Fokus: omstendigheter som muliggjør drift inn i avvikende handlinger
  • Ikke handlingen i seg selv

• Myk determinisme: både determinisme og fri vilje - “sånn er det” men individene kan også velge

• Faktorer som kan forklare avvik har noe å si, men den samme bakgrunnen kan være der selv om de fleste ikke begår avvik - de teoriene som finnes ser på for mye - de aller fleste er en del av storsamfunnet majoriteten av livet, men i perioder av livet kan være avvikende - Det er bevegelse inn og ut av det

• perioder med mindre kontroll - feks i perioden fra barn til ungdom - mindre kontroll fra foreldre - handler utifra det

• Omstendighetene gjør det mulig å drifte eller ikke

• Obs: noen er forpliktet eller «tvangsmessig» avvikere, men de fleste er «driftere»

Sosial kontrollteori - Hirschi

• Jo tettere sosiale bånd jo viktigere blir de sosiale/kulturelle normene - jo mindre tilbøyelig til å begå avvik - handler om bånd i sosialiseringsprosessen

• Individer som er tett knyttet til sosiale grupper er mindre tilbøyelige til å begå kriminalitet

• Sterke/svake sosiale bånd
  • Tilknytning – internalisering av verdier og normer
  • Forpliktelse – rasjonell investering
  • Deltakelse – å være opptatt med konvensjonelle aktiviteter
  • Tro/illit – verdier og moral

• Testet ulike hypoteser fra tidligere teorier med disse resultatene:
  • Ingen sammenheng mellom avvikende handlinger og sosial klasse, og kun minimale raseforskjeller
  • Gutter som er tett knyttet til familien begår mindre kriminalitet
  • Avvikende venner har kun betydning hvis den sosiale kontrollen er svekket
  • Avvikere har ofte lavere utdannings- eller jobbmessige forventninger
  • Støtter nøytraliseringsteknikker noe (høyt avvik for de som var tilbøyelige)
  • Ingen støtte for at det finnes «lavklasse»-kultur

• Matza: alle har like storsammfuns tro, alle er like for tilbøyelighet til kriminalitet

• H: alle er ikke like tilbøyelig, noen er mer på flyttefot enn andre, kommer ned til sterke eller svake sosiale bånd

Generell kriminalitetsteori – Gottfredson og Hirschi

• Hirschi gikk selv vekk fra sosiale bånd, vi må også forstå den interne kontroll, hvordan folk kontrollerer seg selv

• Fra ekstern kontroll til intern kontroll

• Intern kontroll fra seg selv , man utvikler forskjellig selvkontroll i livet utifra det som har skjedd i livet ditt (spesielt før 8 år)

• Det å begå avvikende handlinger ganer deg, få fordeler → impulsive osv

• Lav selvkontroll fordi du er oppdratt til det

• Hendelser fra tidlig barndom (før kriminalitet og avvik) → påvirker selvkontroll

• Vanlig kriminalitet:
  • Umiddelbar tilfredsstillelse (få langvarige fordeler), spennende og risikofylt (krever lite planlegging/kunnskap), få fordeler for lovbryter (mange ulemper for offer)

• Kjennetegn ved de som begår disse handlingene:
  • Impulsiv, risikosøkende, fysisk, selvsentrert, utålmodig

• Ergo: Lav selvkontroll som årsak til kriminalitet
  • Selvkontroll er stabilt over tid og fra ett område til et annet
  • Lav selvkontroll pga. barneoppdragelsen
  – Ekstern kontroll blir internalisert (sosialisering)
  • Variasjon kommer an på mulighetene

Kritikk av kontrollteori

• Høna og egget

• Bedre til å forklare konformitet enn avvik
  • Forklarer hva som gjør kriminalitet mulig snarere enn en realitet

• Skjærer alle lovbrudd/lovbrytere over en kam

• Er alle/all avvik/kriminalitet naturlig atferd som må avlæres/kontrolleres for ikke å forekomme?
  • Konsekvenser for kontrolltiltak

• Ignorerer strukturelle forhold
  • Ulikhet, klasse, kjønn, diskriminering

• Deterministisk: Kan ikke selvkontroll læres i voksen alder?

• Hva kom først?

• Forklarer mer hvorfor folk ikke begår kriminalitet

Livsløpsteorier

• Utviklingsteorier: forklarende modeller som følger individer over tid
  • Her: individers kriminelle livsløp

• Kriminell karriere
  • Start, vedvarighet, motstand, varighet, samarbeid, spesialisering osv., frekvens, intensitet osv.

• Sampson & Laub – uformell sosial kontroll
  • Integrert teori (individ, struktur, jevnaldrende)
  • Men eventer og livshendelser er viktige

• Moffitt – utviklingstaksonomi
  • Kun ungdomsforbrytere vs. livsløpsforbrytere
  • Risikofaktorer tidlig i livet

• Kritikk: selvkontrollteori

Oppsummering

• Teorier om sosiale prosesser:
  • Mennesker er sosiale vesen: vi lærer gjennom interaksjon og det å være med andre
  • Gjennom interaksjon lærer vi kriminalitet (læringsteorier)
  • Gjennom interaksjon holder vi oss unna kriminalitet (kontrollteorier)
  • Livshendelser påvirker kriminalitetskarrieren (livsløpsteorier)

---

Læringsteorier

• Kriminelle handlinger er lært oppførsel

• Folk lærer fra andre gjennom sosial interaksjon

Kontrollteorier

• Det er naturlig å utøve ulovlige handlinger

• Vi kan kontrollere kriminalitet gjennom sosiale prosesser

Livsløpsteorier

• Lovbryteres kriminalitet utvikler seg over tid