Om statsrett og konstitusjonens formål og metode

Hva er statsrett

Offentlig rett. Grunnleggende regler til staten: hvordan statsmaktene er organisert, hva de kan gjøre, hvordan makten fordeles og begrenses. Gjelder særlig Stortinget, regjeringen/Kongen i statsråd (altså regjeringen i møte med kongen) og Høyesterett.

Hva er materiell og formell statsrett

Materiell statsrett = statsrett bestemmes ut fra hva reglene handler om → grunnleggende regler om hvordan staten er bygd opp og hvordan makten er fordelt

Formell statsrett = ser på hvordan reglene er blitt vedtatt. - Da spør man: Er regelen vedtatt som en grunnlovsregel? Hvis ja, regnes den som statsrett

I Norge brukes mest materiell forståelse, men også alle regler som bygger på Grunnloven regnes som statsrett

Også konstitusjonell sedvanerett (uskrevne regler som har blitt bindende gjennom langvarig praksis) regnes som en del av statsretten

Grunnloven + konstitusjonell sedvanerett = konstitusjonen

Hva er grunnlovens formål og sentrale prinsipper

Grunnloven bygger på suverenitetsprinsippet, maktfordelingsprinsippet, folkesuverenitetsprinsippet og menneskerettigheter. Formålet er å gi staten et legitimt grunnlag for maktutøvelse og samtidig begrense makten overfor borgerne. Suverenitetsprinsippet (selvstendig og intern statsmakt, uavhengig av andre stater) kommer til uttrykk i Grl. § 1. Folkesuverenitetsprinsippet ( folket selv skal gi de lover de må følge og bestemme skattene som skal betales) kommer til uttrykk i Grl. § 49. Maktfordelingsprinsippet ( statens myndighet fordeles for å forhindre maktmissbruk) kommer frem i Grl §3, §49 og § 88-89. Menneskerettighetene kommer eter revisjonen i 2014 frem i del E om menneskerettigheter. Grl § 121 viser at grunnlovsendringer ikke må stride mot Grunnlovens ånd og prinsipper. Etter Grl. § 2 skal Grunnloven sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene, blir eksplisitt angitt formål.

Hvordan tolker man grunnloven

Grunnloven tolkes etter alminnelig juridisk metode, men har særegenheter fordi den er gammel og har bestemmelser fra ulike tider. Ordlyden er utgangspunktet, men også forarbeider, rettspraksis og andre rettskilder er viktige. Eldre og nyere bestemmelser tolkes ofte ulikt; eldre bestemmelser har lange tolkningstradisjoner, mens nyere bestemmelser ofte tolkes mer i lys av forarbeidene. Det skilles mellom institusjonelle bestemmelser (regler om statsmaktene) og rettighetsbestemmelser (regler som beskytter individet). For institusjonelle spørsmål tillegges Stortingets syn ofte stor vekt, jf. Rt. 1976 s. 1 (Kløfta). Domstolene kan prøve om lover strider mot Grunnloven, særlig rettighetsbestemmelser, og sette lover til side ved motstrid; dette følger av domstolenes prøvingsrett og kom klart til uttrykk i Rt. 1918 s. 403 (konsesjonssaken).

Konstitusjonell sedvanneret

uskrevne regler med samme rang som Grunnloven, gjelder grunnleggende spørsmål om statens organisering, styring eller forholdet mellom stat og individ. Har utviklet spesielt pga grunnlovs-konservatisme. En sedvanerettsregel er konstitusjonell når den utvikler seg på tvers av eller ved siden av Grunnlovens ordlyd og likevel blir fulgt av statsmaktene. Frem til parlamentarisme ble skrevet inn i Grl. §15 hadde det lenge vert sedvanerett. Grl. § 12: statsminister som velger statsråd, ikke kongen.

Også domstolenes prøvingsrett utviklet seg som konstitusjonell sedvanerett før den ble grunnlovsfestet i Grl. § 89 i 2015. Et annet eksempel er legalitetsprinsippet i Grl. § 113 (inngrep mot borgerne krever grunnlag i lov), som kodifiserte tidligere sedvanerett. Det finnes fortsatt rester av konstitusjonell sedvanerett, blant annet knyttet til Grl. § 12 og konstitusjonell nødrett.

Hva er trinhøydeprinsippet

Grunnloven er statens øverste lov. Etter trinnhøydeprinsippet (lex superior-prinsippet) må lover og andre rettsregler være i samsvar med Grunnloven for å være gyldige. Lovgivning etter 1814 må bygge på Grunnlovens regler om lovgivning, jf. §§ 76 flg. Ved konflikt mellom regler på ulikt nivå går regelen med høyest rang foran. Derfor kan lover som strider mot Grunnloven settes til side. Domstolene prøver ofte først å unngå konflikt gjennom harmoniserende tolkning og grunnlovskonform tolkning (tolkning i samsvar med Grunnloven). Noen ganger tolkes også Grunnloven dynamisk i lys av samfunnsutviklingen.