Fagbegreper

Kilder: Litterære Grunnbegreper av Mads B. Claudi, OneNote, Store Norske Leksikon, NDLA

Skjønnlitterær tekst

En fellesbetegnelse på oppdiktet litteratur. Handlingene her er ikke ekte, de er fiktive.

Episk tekst

En type skjønnlitterær tekst. Den er fortellende, ofte med heroiske elementer. En episk tekst er en tekst med handling.
Eksempel: Eventyr, roman, novelle og saga

Virkemidler

Virkemidler er generelt noe man bruker for å hjelpe en nå et mål. I litteratur er det teknikker forfatteren bruker når de skriver for å gjøre inntrykk på leseren og prege teksten. Det gjør teksten aktuell og mer interessant/levende.
Eksempler: metaforer, symboler, sammenligninger

Motiv

Er det konkrete en tekst beskriver. Det er det som foregår på overflaten i motsetning til tema som er det som foregår i subteksten. Det kan være flere typer motiv (ledemotiv, hovedmotiv, sidemotiv/bimotiv, osv.)
Eksempel: Om en tekst var et fotografi ville motivet være det vi ser på bildet

Ledemotiv

Når et motiv gjentas flere ganger i løpet av en tekst kan det kalles et ledemotiv. Det hjelper utheve tema fordi det skaper kontrast til resten av teksten.

Tema

Meningsinnholdet som kommer til uttrykk i teksten gjennom virkemidler, det teksten forteller uten å si det direkte. Tema er mer på et dypere, abstrakt plan. Imotsetning til motiv som er det vi finner i teksten så er tema det som "peker ut av" den.

Tematikk

Fremstillingen, behandlingen og utviklingen av temaet i et verk. Generelt alt som handler om tema i en tekst, derfor mindre krav om å finne et sammenhengende tema.

Å tolke/tolkning

Det du gjør når du analyserer en tekst og prøver å finne ut av hva den handler om, hva den forteller og hvordan den forteller det. En tolkning er det du sitter igjen med etter å ha gjort dette.

Budskap

Det forfatteren ønsker å formidle med teksten av holdning eller synspunkt. Hensikten med teksten, det de vil leseren skal sitte igjen med eller gjøre. Ikke til å forveksles med tema som er det teksten handler om, ikke hva du skal få ut av det.

Komposisjon

Hvordan en tekst er satt sammen og bydg opp. Dette innebærer:
Hvordan tid er brukt
Er det i kronologisk rekkfølge?
Skildres lang tid kort eller kort tid lenge?
Hvordan en tekst åpnes (rett i en handling, med "det var en gang", skildrende, osv.)
Tilbakeblikk og frempek

Kronologi

Kronologi er tidsrekkefølge.

Kronologisk rekkefølge

Hvis en tekst er skrevet i kronologisk rekkefølge betyr det at den fortelles på samme måte og samme tidsrekkefølge som det skjedde. Bli født, leve, død. Hvis noe ikke er i kronologisk rekkefølge betyr det at man forteller fra et annet tidspunkt. Feks å være døende så man forteller hulter til bulter om livet sitt.

Sirkelkomposisjon

Når en tekst avslutter ved å vende tilbake til begynnelsen. Dette kan enten skje ved å bevisst starte med slutten og så fortelle tilbake i tid eller ved å vende tilbake til det som ble tatt opp i innledningen.

Parallellkomposisjon

Eller parallellhandling, det er når det skjer flere hendelser samtidig. Ofte to hele fortellingen som blir fortalt side om side for så feks å bli knyttet sammen til slutt.

Fortalt tid

Tidspunktet hendelsen som blir fortalt skjer på. Tidspunktet selve fortellingen tar sted i.
Eksempel: Dersom noen skriver en bok om andre verdenskrig er 1940-tallet den fortalte tiden, selv hvis boka er skrevet i dag.

Forteller tid

Tidspunktet fortelleren forteller historien fra. Det kan være mens det skjer dersom det er kronologisk rekkefølge eller så kan det være fra slutten av hendelsene.

Synsvinkel

Perspektivet teksten fortelles fra. Hvem som forteller og hvordan. Det finnes mange forskjellige synsvinkler og hvilken fortellingen er fra kan påvirke den veldig. Synsvinkelen kan skifte i løpet av en tekst.

Intern synsvinkel

Perspektivet er fra en eller flere av personene/karakterene i teksten. Det kan være de som forteller (med jeg) eller bare at det blir skildret fra deres perspekitiv (han/hun/de).

Ekstern synsvinkel

Leseren har ikke perspektivet til noen av karakterene, de blir skildret utenifra på en objektiv måte. Vi har ikke tilgang på tankene til karakterene, kun handlingene. Denne synsvinkelen kan kalles for flue-på-veggen-perspektiv.

Forteller

Den som forteller fortellingen, den som gjengir det som skjer. Synvinkel er perspektivet fortelleren har. Det finnes flere typer fortellere og de har en påvirkning på hvilken synsvinkel det er.

Autoral forteller

En forteller som står utenfor handlingen og beskriver det som skjer. Fortelleren kan fortsatt ha en intern synsvinkel med tilgang på tankene til karakteren(e). Hvis teksten er fortalt i tredje person er det som regel autoral forteller.

Personal forteller

En forteller som er med i handlingen, en av personene/karakterene i teksten. Her brukes det som regel første person.

Personorientert forteller

En type autoral forteller som forteller fra en spesifikk karakter sitt ståsted, potensielt med intern synsvinkel. En forteller som følger en spesifikk person gjennom fortellingen.

Refererende forteller

En autoral forteller som kun beskriver det som skjer, de har ikke tilgang til noe mer enn de man ser på overflaten.

Altvitende forteller

En autoral forteller som har tilgang til tanker og følelser og mer abstrakte konsepter hos en eller flere karakterer i fortellingen.

Pålitligheten til fortelleren

Hvorvidt den som formidler handlingen forteller den objektivt eller om deres perspektiv kan endre historien. Er fortelleren objektiv eller kan ting som kjærlighet, ambisjon, skam, osv. påvirke hvordan de forteller? Det handler ikke nødvendigvis om løgn, men heller hvordan synsvinkel kan prege teksten.

Tredje person

Han/hun/de pronomen er brukt

Første person

Jeg pronomen er brukt

Stil og språk

Generelt hva det er som kjenntegener og preger teksten i form av språkbruk. Hva slags type tekst det er, hvilken holdning og formalitet som brukes. Hva stemningen er, hva slags språklige virkemidler som brukes, hvordan setningene er oppbygd, osv. Relativt bredt tema.

Drøfting

Å veie over og se på flere sider når du analyserer og tolker noe.

Prosatekst

Også kalt ubunden stil. Prosa er noe som er skrevet slik man snakker, men uten rytme eller rim så det er ikke poesi.

In media res

Når en tekst/fortelling begynner ved å gå rett på sak. Det starter midt i en handling eller opplevelse uten å skildre området eller introdusere karakterer først.

Klimaks og høydepunkt

Et høydepunkt er steder i teksten som det er blitt bygget opp til der det er mye spenning og drama. Klimaks er det største høydepunktet i en tekst, når det er mest dramatisk.

Vendepunkt

Et sted i fortellingen der noe skjer som endrer retning til fortellingen og ofte gir leseren et nytt innblikk og synspunkt.

Personskildring

Beskrivelser av personer og karakterer i en fortelling. Den kan være direkte ved at fortelleren forklarer hvordan personen er eller indirekte ved at leseren selv må plukke opp på hvordan de er gjennom hva de gjør og sier og hvordan andre personer reagerer på dem.

Miljøskildring

Beskrivelser av sted og omgivelser i teksten. Det konkrete karakterene ser og opplever der. Miljøskildringer kan bidra til stemning i teksten og reflektere handlinger og/eller personer.

Eksistensialisme

En filosofisk retning som fokuserer på og stiller spørsmål rundt enkeltmenneskets eksistens. Den legger vekt på autensitet, at virkeligheten er absurd og at alle er ansvarlige for deres handlinger. Hva er viktig for menneskets eksistens? Et sentralt konsept er at menneskets eksistens (livet) er viktigere enn deres essens (identitet). Andre viktige temaer innenfor eksistensialismen er frihet, angst, lidelse og anerkjennelse av døden.

Eksistensfilosofi

Et annet ord for eksistensialisme, refererer mer til den filosofiske bevegelsen.

Absurdisme

En filosofisk retning nært knyttet til eksistensialismen og nihilismen. Den baserer seg på at man aldri kan finne meningen med livet fordi livet i seg selv er meningsløst. Det absurde oppstår når vi prøver å forstå en uforståelig verden. Ikke å forveklses med absurd på engelsk som referer til noe "wildly unreasonable, illogical, or inappropriate."

Nihilisme

Et filosofisk standpunkt som forkaster visse antatte aspekter av mennesklivet som moraler og religion. Det finnes flere forskjellige typer. Eksistensiell nihilisme sier at livet er uten objektiv mening, hensikt og verdi. Det er et slags svar på eksistensialismens spørsmål om hva som er viktig for menneskets eksistens: det er uten verdi.

Narrasjon

Betyr å fortelle/fortellende. Det referer til handlingsgangen og strukturen i en fortelling. Hvordan blir fortellingen forklart? Gjelder kronologi, forteller, fortalt tid, osv.