Treningslære - begreper

Grunnlegende begreper til treningslære

Statisk

Når man utfører øvelser uten bevegelse.

Dynamisk

Når man har bevegelse i en øvelse.

Konsentrisk

Når en muskel eller muskelgruppe utvikler kraft ved og trekke seg sammen som en motor. F.eks. når man pusher opp stangen i en benkpress.

Eksentrisk

Når muskelen forlenges under kraftutvikling, for å kontrollere motstand. Når man er på sitt sterkeste i øvelsen.

Kontrahere

Når muskelen trekker seg sammen eller utvikler kraft under en bevegelse.

Agonist

Muskelen som hovedsakelig jobber for å utføre en bevegelse. F.eks en biceps i biceps curl.

Antagonist

Muskelen som jobber motsatt av hovedmuskelen i en øvelse for å balansere bevegelsen. F.eks triceps i en biceps curl

Synergist

En muskel som hjelper agonisten i å utføre bevegelsen.

Muskelfilament

De minste proteinstrukturene i muskler som hjelper til med muskelkontraksjon ved å trekke seg sammen.

Muskelbunt

En gruppe muskelfibre som jobber sammen for å generere kraft.

Muskelfiber

En enkelt muskelcelle som kan trekke seg sammen og generere kraft.

Sarkomer

Den minste funksjonelle enheten i en muskel, bestående av aktin, myosin og Z

Sentralnervesystemet

Består av hjernen og ryggmargen, og styrer kroppens overordnede funksjoner.

Det perifere nervesystemet

Nerver utenfor hjernen og ryggmargen som forbinder resten av kroppen med SNS.

Sensoriske nerver

Leder signaler fra sanseorganer til SNS for å informere om stimuli fra omgivelsene.

Motoriske nerver

Leder signaler fra SNS til muskler for å generere bevegelse. Nervecellene er koblet til muskelfibre, og gir beskjed til muskelfiberen om å trekke seg sammen.

Autonome nervesystem

Kontrollerer ubevisste funksjoner som hjerterytme, fordøyelse og pust.

Somatisk nervesystem

Kontrollerer viljestyrte bevegelser og sanseopplevelser.

Myelin

Et fettstoff som dekker nervefibrene og hjelper til med å sende signaler raskere. Trening påvirker _____ positivt.

Individuell og helhetlig stimulering

Handler om å legge opp treningen slik at den sikrer et best mulig utbytte for alle som deltar. Dette gjelder spesielt når flere er med.

Belastning og tilpasning

Handler om å belaste kroppen like hardt eller hardere vær økt enn den tidligere påkjenningen du har vært utsatt for.

Variasjon

Er stimulerende både fysisk og psykisk. Kan også ha en skadeforebyggende effekt. Veksle mellom ulike typer trening.

Progresjon

Handler om gradvis økning og er viktig i vær treningsøkt slik at man får fremgang. Det er viktig å endre på treningen, hvor du kan gjøre den lengre eller tyngre slik at du utvikler deg.

Spesifisitet

Handler om at man skal trene på ting som hjelper deg for det man skal bli god i. Når man driver med fotball er det derfor viktig med trening rettet mot fotballen.

Styring og kontroll

Viktig å ha oversikt over hva man gjør være dag, vær uke. Etter en lengre treningsperiode kan det da være lurt å se over og ta tester for å vite hvordan utviklingen din er.

Aktiv oppvarming

Er en form for oppvarming som involverer dynamiske bevegelser for å øke kroppstemperaturen og forberede musklene før trening eller konkurranse.

Passiv oppvarming

Inkluderer aktiviteter som ikke involverer fysisk trening, som massasje eller varmebehandling, for å øke kroppstemperaturen og forberede musklene før trening.

Generell oppvarming

En type oppvarming som involverer lette aktiviteter for å øke kroppstemperaturen og forberede kroppen på mer intense fysiske aktiviteter. Dette kan inkludere jogging, hopping eller dynamiske bevegelser. De store muskelgruppene.

Spesifikk oppvarming

Oppvarming som fokuserer på aktiviteter og øvelser som direkte relaterer seg til den sporten eller aktiviteten som skal utføres. Dette bidrar til å forberede musklene og øke prestasjonen.

Aksjonpotensial

En forandring av cellenes membranpotensial. et signal som kan forflytte seg fra celle til celle. Dette potensialet er grunnleggende for cellers evne til å reagere på stimuli med en elektrisk utladning.

fyringsfrekvens

Summen av elektriske impulser på kort tid, betyr mye for hvor mye kraft som skapes. Jo flere impulser, og jo tettere de kommer fra nervecellen, jo mer kraft virker i muskelen

Fiberrekrutering

viser til prosessen der ulike muskelfiber typer aktiveres under fysisk aktivitet, avhengig av intensitet og varighet, for å ha best mulig muskelkraft og utholdenhet. F.eks når vi passerer 80% av maks vil man teoretisk rekruttere alle muskelfibre.

Utholdende styrke

evnen en muskel eller muskelgruppe har til å utvikle en gitt kraft over lenger tid.

Maksimal styrke

den største kraften en muskel eller en muskelgruppe kan utvikle med langsomme bevegelser.

Hypertrofi

Trening for muskelvekst, hvor det benyttes treningsmetoder som gir høy tensjon i muskelen

Eksplosiv styrke

Evnen til å utvikle kraft hurtig.

Type 1

Utholdende, langsomme fibertype

Type 2

Eksplosive, raske fibertype