Ekskresjon (44.2-44.5)

studied byStudied by 0 people
0.0(0)
learn
LearnA personalized and smart learning plan
exam
Practice TestTake a test on your terms and definitions
spaced repetition
Spaced RepetitionScientifically backed study method
heart puzzle
Matching GameHow quick can you match all your cards?
flashcards
FlashcardsStudy terms and definitions

1 / 36

encourage image

There's no tags or description

Looks like no one added any tags here yet for you.

37 Terms

1

Kva tre ulike nitrogenholdige avfallsstoff skiller dyr ut?

  • Ammoniakk, urea og urinsyre

  • Ammonium, urea og urinsyre

  • Ammonium, urea og aminosyre

  • Ammoniakk, urea og aminosyre

  • Ammoniakk, urea og urinsyre

New cards
2

Kva form for nitrogenhaldig avfall blir utskilt av de fleste akvatiske dyr?

  • Urea

  • Urinsyre

  • Ammonium

  • Ammoniakk

  • Ammoniakk

New cards
3

Kva er hovedgrunnen til at mange akvatiske dyr skiller ut nitrogenet som ammoniakk?

Fordi ammoniakk er svÊrt giftig, sÄ for Ä skilje ut trygt trengst mykje vatn

New cards
4

Korleis blir urea laga hos vertebrata?

Avfallsprodukt frÄ metabolsk syklus som kombinera ammoniakk med CO2 (i leveren)

New cards
5

Kva er fordelane med urea?

Lite giftig og lettlĂžyseleg i vatn

New cards
6

Kva er den stĂžste ulempen med Urea?

Veldig energikrevande

New cards
7

Kvifor kan urinsyre bli ekstrehert som “paste” og kva fordel har det?

Fordi urinsyre er lite lĂžyseleg i vatn, som gjĂžr at det kan utskiljast med lite vasstap

New cards
8

Kva type ekskresjonsprodukt er mest energikrevjande Ă„ skilje ut?

  • Urea

  • Ammoniakk

  • Urinsyre

Urinsyre

(SÄ urea, sÄ ammoniakk)

New cards
9

Kva rÞfflig fire steg bestÄr ekskresjonssystemet av?

  • Filtration, reabsorption, filtrering and erection

  • Filtration, reabsorption, filtrering and excretion

  • Filtration, reabsorption, secretion and excretion

  • Filtration, reabsorption, secretion and excretion

<ul><li><p>Filtration, reabsorption, secretion and excretion</p></li></ul>
New cards
10

Kva er det som driver filtrering i dei fleste tilfeller?

  • partialtrykk

  • hydrostatisk trykk

  • differensialtrykk

  • hydrostatisk trykk

(trykket i en stillestÄende vÊske. Trykket Þker med dypet og kan endres ved Ä endre densiteten til vÊsken)

New cards
11

Kven av desse kan passere membraner, og under filtrasjon gÄr ut av blodet?

  • Protein

  • Vatn

  • Salt

  • Aminosyrer

  • Protein

New cards
12

Kva forklara best reabsorpsjon?

  • Verdifulle substansar frĂ„ filtratet transporterast tilbake til blodet

  • Ulike substansar som giftstoff frĂ„ blodet til filtratet/rĂžyret

  • Blodtrykk tvinger stoff over ein selektiv permeabel membran

  • Verdifulle substansar frĂ„ filtratet transporterast tilbake til blodet

<ul><li><p>Verdifulle substansar frÄ filtratet transporterast tilbake til blodet </p></li></ul>
New cards
13

Kva forklara best secretion?

  • Verdifulle substansar frĂ„ filtratet transporterast tilbake til blodet

  • Ulike substansar som giftstoff frĂ„ blodet til filtratet/rĂžyret

  • Blodtrykk tvinger stoff over ein selektiv permeabel membran

  • Ulike substansar som giftstoff frĂ„ blodet til filtratet/rĂžyret

<ul><li><p>Ulike substansar som giftstoff frÄ blodet til filtratet/rÞyret </p></li></ul>
New cards
14

Korleis kvittar flatormar seg med ekskresjonsavfall?

  • Har “metanephridia”, rĂžyr som buktar seg fleire gonger innan same kroppssegment. KapillĂŠrnett er surra rundt og tillate diffusjon av stoff

  • Har “Malpighian tubules”, rĂžyr direkte frĂ„ fordĂžydelsessystemet som gĂ„r ut i kroppen. Skjer ikkje filtrasjon, cellene pĂ„ innsida av veggen “fĂžrer over” stoff frĂ„ hemolymfen

  • Har “flame bulbs” system, forgreiningar i kroppen med nesten lyspĂŠrer i kvar ende. Desse har ciliar i seg som filtrerar den intetstitielle vĂŠska, og filtratet gĂ„r ned i rĂžyrsystemet og ut

  • Har “flame bulbs” system, forgreiningar i kroppen med nesten lyspĂŠrer i kvar ende. Desse har ciliar i seg som filtrerar den intetstitielle vĂŠska, og filtratet gĂ„r ned i rĂžyrsystemet og ut

<ul><li><p>Har “flame bulbs” system, forgreiningar i kroppen med nesten lyspĂŠrer i kvar ende. Desse har ciliar i seg som filtrerar den intetstitielle vĂŠska, og filtratet gĂ„r ned i rĂžyrsystemet og ut </p></li></ul>
New cards
15

Korleis kvittar meitemakk seg med ekskresjonsavfall?

  • Har “Malpighian tubules”, rĂžyr direkte frĂ„ fordĂžydelsessystemet som gĂ„r ut i kroppen. Skjer ikkje filtrasjon, cellene pĂ„ innsida av veggen “fĂžrer over” stoff frĂ„ hemolymfen

  • Har “flame bulbs” system, forgreiningar i kroppen med nesten lyspĂŠrer i kvar ende. Desse har ciliar i seg som filtrerar den intetstitielle vĂŠska, og filtratet gĂ„r ned i rĂžyrsystemet og ut

  • Har “metanephridia”, rĂžyr som buktar seg fleire gonger innan same kroppssegment. KapillĂŠrnett er surra rundt og tillate diffusjon av stoff

  • Har “metanephridia”, rĂžyr som buktar seg fleire gonger innan same kroppssegment. KapillĂŠrnett er surra rundt og tillate diffusjon av stoff

<ul><li><p>Har “metanephridia”, rþyr som buktar seg fleire gonger innan same kroppssegment. Kapillérnett er surra rundt og tillate diffusjon av stoff</p></li></ul>
New cards
16

Korleis kvittar insekt seg med ekskresjonsavfall?

  • Har “metanephridia”, rĂžyr som buktar seg fleire gonger innan same kroppssegment. KapillĂŠrnett er surra rundt og tillate diffusjon av stoff

  • Har “Malpighian tubules”, rĂžyr direkte frĂ„ fordĂžydelsessystemet som gĂ„r ut i kroppen. Skjer ikkje filtrasjon, cellene pĂ„ innsida av veggen “fĂžrer over” stoff frĂ„ hemolymfen

  • Har “flame bulbs” system, forgreiningar i kroppen med nesten lyspĂŠrer i kvar ende. Desse har ciliar i seg som filtrerar den intetstitielle vĂŠska, og filtratet gĂ„r ned i rĂžyrsystemet og ut

  • Har “Malpighian tubules”, rĂžyr direkte frĂ„ fordĂžydelsessystemet som gĂ„r ut i kroppen. Skjer ikkje filtrasjon, cellene pĂ„ innsida av veggen “fĂžrer over” stoff frĂ„ hemolymfen

<ul><li><p>Har “Malpighian tubules”, rĂžyr direkte frĂ„ fordĂžydelsessystemet som gĂ„r ut i kroppen. Skjer ikkje filtrasjon, cellene pĂ„ innsida av veggen “fĂžrer over” stoff frĂ„ hemolymfen</p></li></ul>
New cards
17

Kva er lagene i nyrene der ekskresjons skjer?

  • Outer modulla, inner modulla

  • Cortex, outer modulla, inner modulla

  • Colum, outer modulla, inner modulla

  • Colum, Cortex, outer modulla, inner modulla

  • Cortex, outer modulla, inner modulla

<ul><li><p>Cortex, outer modulla, inner modulla</p></li></ul>
New cards
18

1600L strĂžymer gjennom menneskenyrene kvar dag, kor mykje av dette blir om til filtrat?

  • 900L

  • 180L

  • 50L

  • 1300L

  • 180L

New cards
19

180L filtrat dannast av menneskenyrene kvar dag, kor mykje av dette blir om til urin?

  • 70L

  • 1,5L

  • 5L

  • 0,5L

  • 1,5L

New cards
20

Sant eller usant: Vertebratar har nyrer som er involvert i bÄde osmoregulering og ekskresjon?

Sant

New cards
21

Kva er eit nefron?

Det er dei funksjonelle enhetane i nyrene. Der filtrasjon ++ skjer

New cards
22

Kva er vegen filtrat gÄr i nefronar i nyrene?

  • Proximal tubule - loop of henle - ascending limb - distal tubule - collecting duct

  • Proximal tubule - Bowmans capsule - ascending limb - distal tubule - collecting duct

  • Proximal tubule - loop of henle - distal tubule - collecting duct

  • Proximal tubule - loop of henle - ascending limb - distal tubule - collecting duct

<ul><li><p>Proximal tubule - loop of henle - ascending limb - distal tubule - collecting duct </p></li></ul>
New cards
23

Korleis endrast konsentrasjonen seg utanfor nefronane frĂ„ lenger “oppe” til lenger “nede” i nyrene?

  • GĂ„r frĂ„ hĂžg til lĂ„g konsentrasjon stoff

  • GĂ„r frĂ„ lĂ„g til hĂžg konsentrasjon stoff

  • GĂ„r frĂ„ lĂ„g til hĂžg konsentrasjon stoff

(tillata diffusjon av vatn nedi Loop of Henle ++)

(= Osmolariteten av den interstitielle vĂŠska auka nedover!)

New cards
24

Kva skjer i den proximale tubulen?

  • NaCl, H2O, glukose, aminosyrer og K+ gĂ„r ut av nefronane til den interstitielle vĂŠska gjennom aktiv transport

  • NaCl, H2O, glukose, aminosyrer og K+ gĂ„r ut av nefronane til den interstitielle vĂŠska gjennom aktiv og passiv transport

  • NaCl, H2O, glukose, aminosyrer og K+ gĂ„r ut av nefronane til den interstitielle vĂŠska gjennom passiv transport

  • NaCl, H2O, glukose, aminosyrer og K+ gĂ„r ut av nefronane til den interstitielle vĂŠska gjennom aktiv og passiv transport

<ul><li><p>NaCl, H2O, glukose, aminosyrer og K+ gÄr ut av nefronane til den interstitielle vÊska gjennom aktiv og passiv transport</p></li></ul>
New cards
25

NÄr gÄr giftstoff inn i nefronane etter filtreringa?

  • Ved bĂ„de proximal og distal tubule

  • Ved proximal tubule

  • Ved distal tubule

  • Ved bĂ„de proximal og distal tubule

<ul><li><p>Ved bÄde proximal og distal tubule </p></li></ul>
New cards
26

Korleis er fordleinga av ulike kanalar i epitelvevet i descending Loop of Henle?

  • Mange kanalar for bĂ„de vatn (akvaporin) og salt/ion+

  • Mange kanalar for vatn, lite for salt/ion+

  • Mange kanalar for salt/ion+, lite for vatn

  • Mange kanalar for vatn, lite for salt/ion+

(Den interstitielle vĂŠska er meir konsentrert utfor loopen, fĂžrar til at vatn diffundera ut)

New cards
27

Sant eller usan: Ascending loop of Henle har mange kanalar for vatn (akvaporin)

Usant

(Har ingen slik at vatn ikkje kan returnere etter Ä ha gÄtt ut frÄ nefronet i descending loopen)

New cards
28

Sant eller usant: NaCl transporterast bÄde passivt og aktivt ut frÄ nefronet i ascending loop of Henle

Sant

New cards
29

Kva skjer i collecting duct?

  • NaCl og H2O diffundera ut

  • NaCl, urea og H2O diffundera ut

  • Urea og H2O diffundera ut

  • NaCl, urea og H2O diffundera ut

(Litt urea diffundera ut “nederst” i nyrene fordi det no er blitt ganske sĂ„ konsentrert filtrat/urin)

<ul><li><p>NaCl, urea og H2O diffundera ut </p></li></ul><p>(Litt urea diffundera ut “nederst” i nyrene fordi det no er blitt ganske sĂ„ konsentrert filtrat/urin)</p>
New cards
30

Kva er hovedgrunnen til at menneske klarar Ä lage sÄ konsentrert urin, spare pÄ vatn?

  • Har god tilgang pĂ„ vatn

  • Nefronane, spesielt Loop of Henle dannar osmolaritets gradient slik at vatn kan forlate filtratet i collecting duct

  • PĂ„ grunn av god hormonkontroll av ekskresjon

  • Nefronane, spesielt Loop of Henle dannar osmolaritets gradient slik at vatn kan forlate filtratet i collecting duct

New cards
31

Kva del av nefronane har countercurrent exchange med kapillÊrÄrer?

  • proximal tubule

  • Loop of Henle

  • Distal tubule

  • Collecting duct

  • Loop of Henle

(I motsetning til countercurrent exchange i sirkulasjonssystemet for varme, brukast det her energi gjennom aktiv transport av NaCl. Det er dette som fĂžrer til hĂžg salt konsnetrasjon i nyrene. Kallast COUNTERCURRENT MULTIPLIER SYSTEM)

New cards
32

Sant eller usant: Menneskenyrene har en av dei hĂžgste metabolske rate i forhold til noko anna organ

Sant

(Trengst mykje energi i Loop of Henle (ascending del) for Ă„ aktivt transporte NaCl, for Ă„ oppretthalde osmolaritets gradient)

New cards
33

Kor skillast ADH (/vasopressin)(hormon) ut frÄ?

  • Fremre hypofyse

  • Bakre hypofyse

  • Hypotalamus

  • Nyrene

  • Bakre hypofyre

<ul><li><p>Bakre hypofyre  </p></li></ul>
New cards
34

Korleis fungera ADH?

  • Sett seg pĂ„ reseptora i collecting duct celler, triggar signaltransduksjon, vesiklar med akvaporin blir integrert i membranen => Meir vatn forlata filtratet

  • Sett seg pĂ„ reseptora i collecting duct celler, triggar signaltransduksjon, vesiklar med akvaporin blir fjerna frĂ„ membranen => Meir vatn blir i filtratet

  • Sett seg pĂ„ reseptora i collecting duct celler, triggar signaltransduksjon, vesiklar med akvaporin blir integrert i membranen => Meir vatn forlata filtratet

<ul><li><p>Sett seg pÄ reseptora i collecting duct celler, triggar signaltransduksjon, vesiklar med akvaporin blir integrert i membranen =&gt; Meir vatn forlata filtratet</p></li></ul>
New cards
35

Kva skjer med ADH dersom man drikker mykje vatn?

  • Det blir slept ut ADH frĂ„ bakre hypofyse

  • Det blir ikkje slept ut ADH frĂ„ bakre hypofyse/redusert utslepp

  • Det blir ikkje slept ut ADH frĂ„ bakre hypofyse/redusert utslett

(Fordi blod osmolariteten blir lÄgare enn det normale omrÄdet, treng Ä gÄ tilbake til normal)

(Meir ADH fĂžrar til meir akvaporin slik at vatn kan forlate filtratet/urinen)

(Motsett dersom et noko med mykje salt)

New cards
36

Gþy fakta →

NÄr man drikker alkohol inhiberar drikka utskiljing av ADH, fÄr ikkje fleire akvaporin i cellene, fÄr ikkje mogleghet til Ä kvitte seg med like mykje vatn frÄ filtratet/urinen, mÄ tisse mykje. (+ blir dehydrert)

New cards
37

Kva krets hjelp til med Ă„ regulere nyre funksjon dersom t.d. blodvolum og trykk minkar?

  • ADH

  • RAAS

  • LH

  • Juvenile hormone

  • RAAS

(Resten av alternativa er hormon)

(Dersom blodvolum/trykk minkar, aukar ikkje dette osmolariteten, ADH aktiverast ikkje)

(RAAS fĂžrar til auka vatn og Na+ reabsorpsjon)

New cards

Explore top notes

note Note
studied byStudied by 14 people
1005 days ago
4.0(1)
note Note
studied byStudied by 162 people
624 days ago
5.0(1)
note Note
studied byStudied by 16 people
122 days ago
5.0(1)
note Note
studied byStudied by 22 people
743 days ago
5.0(1)
note Note
studied byStudied by 61 people
882 days ago
4.0(1)
note Note
studied byStudied by 8 people
176 days ago
5.0(1)
note Note
studied byStudied by 10 people
898 days ago
5.0(1)
note Note
studied byStudied by 255 people
686 days ago
4.8(9)

Explore top flashcards

flashcards Flashcard (127)
studied byStudied by 31 people
911 days ago
5.0(1)
flashcards Flashcard (20)
studied byStudied by 19 people
266 days ago
5.0(1)
flashcards Flashcard (20)
studied byStudied by 8 people
784 days ago
5.0(1)
flashcards Flashcard (28)
studied byStudied by 29 people
737 days ago
5.0(2)
flashcards Flashcard (67)
studied byStudied by 9 people
837 days ago
5.0(1)
flashcards Flashcard (315)
studied byStudied by 51 people
763 days ago
5.0(4)
flashcards Flashcard (29)
studied byStudied by 15 people
379 days ago
5.0(1)
flashcards Flashcard (26)
studied byStudied by 84 people
17 days ago
5.0(1)
robot