Prøve i religion desember 2026

Den norrøne perioden

Tidsperiode i Norge før kristendommen ble innført. preget av norrøn religion og tradisjoner

Den kristne perioden

Tidsperiode etter kristendommens innføring i Norge. preget av kristne verdier og normer

Den pluralistiske perioden

Tidsperiode med flere religioner og livssyn til stede. preget av mangfold og toleranse

Reformasjonen i 1536

Innføring av protestantisk kristendom i Norge. statskirkeordningen ble etablert

Konfirmasjon i 1736

Lovpålagt kristen opplæring for ungdom. markerer overgangen til voksenlivet

Pietisme

Religiøs bevegelse som vektla personlig fromhet. særlig på 1600

Læstadianisme

Streng kristen vekkelsesbevegelse i Nord

Haugianere

Norsk vekkelsesbevegelse på 1700

Livssynspolitikk

Politikk som regulerer forholdet mellom religion og samfunn. inkludert rettigheter og frihet

Statskirkeordningen (opphører i 2012)

System der staten hadde ansvar for Den norske kirke. ble avsluttet i 2012

Formell og uformell makt

Formell makt er nedskrevet i lover og regler. uformell makt handler om påvirkning og sosialt press

Opplæringsloven

Lov som regulerer skole og undervisning. inkludert religion og livssyn

Handlingsplan mot antisemittisme

Plan for å motarbeide diskriminering og hat mot jøder. politisk og sosialt tiltak

Urfolk

Opprinnelig befolkning med egne tradisjoner. som samene i Norge

Kolonialisering

Prosess der en stat tar kontroll over et annet land. ofte med undertrykkelse av lokal kultur

Assimiliering

Prosess der minoriteter tilpasses majoritetskulturen. ofte gjennom språk og utdanning

Noaide

Samisk sjaman eller åndelig leder. formidlet kontakt med åndeverdenen

Fornorskingspolitikk

Politikk som forsøkte å gjøre samer og minoriteter norske. inkluderte språk og kultur

Hverdagsritualer og overgangsritualer

Hverdagsritualer er daglige vaner med religiøs betydning. overgangsritualer markerer livsfaser som dåp eller konfirmasjon

Hverdagsreligion

Religion praktisert i dagliglivet. ofte uformell og personlig

Forenklingsinstinkter

Tendens til å gjøre religion enklere og mer tilgjengelig. ofte ved å tolke symboler bokstavelig

Religionspluralisme

Samfunn der flere religioner eksisterer side om side. preget av toleranse og dialog

Livssynspluralistisk

Holdning som aksepterer ulike livssyn og religioner. fremmer respekt og frihet

Pluralistisk kristenliv

Flere kristne retninger og praksiser sameksisterer. innenfor kristendommen

Åpen nyreligiøsitet

Moderne og fleksibel tilnærming til spiritualitet. ofte individuell praksis

Konsolidert humanetikk

Organisert og etablert humanistisk livssyn. med faste ritualer og etikk

Organisert innvandrerreligion

Religion praktisert av minoriteter. med egne trossamfunn og institusjoner

Sekularisering

Prosess der religion mister innflytelse på samfunn og politikk. mer fokus på verdslige normer

Religionsmangfold

Flere religioner eksisterer i samme samfunn. kulturelt og religiøst mangfold

Diaspora

Spredt befolkning med felles opprinnelse. som jøder eller andre minoriteter

Grupper

Samlinger av mennesker med felles trekk. kan være religiøse, etniske eller sosiale

Majoritet

Den største gruppen i samfunnet. ofte dominerende i kultur og politikk

Minoritet

Mindre gruppe i samfunnet. ofte med egne særtrekk og utfordringer

Majoritetsreligion

Den religionen flest tilhører i et samfunn. ofte med politisk innflytelse

Livssynsminoritet

Minoritet med annet livssyn eller religion enn majoriteten. ofte beskyttet av lov

Verdensreligion

Religion med utbredelse over flere land og kulturer. som kristendom, islam og hinduisme

Statspolitiske konflikter

Konflikter om religionens rolle i staten. lovverk og maktfordeling

Verdi og rettighetskonflikter

Konflikter om moralske prinsipper og individuelle rettigheter. ofte knyttet til religion

Majoritets/minoritetskonflikter

Konflikter mellom dominerende og mindre grupper. kulturelt, religiøst eller politisk

Islamofobi

Diskriminering eller frykt for muslimer. ofte basert på stereotypier

STL – Samarbeidsrådet for tro og livssyn

Organisasjon som fremmer dialog mellom religioner og livssyn. i Norge

Religionspolitiske modeller

Ulike måter stater kan regulere religion på. med fokus på makt og frihet

Religionspolitiske systemer

Helhetlige strukturer som styrer religionens rolle i samfunnet. inkluderer lover og praksis

Den ateistisk modellen

Stat med ingen offisiell religion. religion har minimal offentlig innflytelse. (religion er farlig og må motarbeides)

Separasjonsmodellen

Stat og religion holdes adskilt. ingen statlig støtte til religion. Land: USA, Frankrike

Pluralismemodellen

Flere religioner og livssyn sameksisterer. staten gir like rettigheter til alle. Prinsipielt skille mellom stat og kirke, likebehandler.

Establishmentmodellen

Staten har en offisiell religion. men gir toleranse til andre religioner. Et trossamfunn gis særstilling, men prinsipiell religions og trosfrihet. Land: England

Den konfesjonelle modellen

Statskirke eller offisiell religion er lovfestet. men minoriteter skal kunne praktisere fritt. ikke i praksis. en religion legges til grunn for statens politikk på ulike måter. Land: Iran, Saudi-Arabia. Andre religioner undertrykkes.

Evangelikal kristendom

en konservativ, protestantisk kristendom som legger sterk vekt på Bibelen som ufeilbarlig autoritet, behovet for personlig omvendelse («å bli født på ny»), Jesu forsoning, og aktiv misjon og evangelisering

Evangelisk kristendom

«i samsvar med evangeliet» (det glade budskap) og brukes generelt om protestantiske kirker som bygger på Bibelen som autoritet, særlig de som springer ut fra Martin Luthers reformasjon

Evangelisk-luthersk

Protestantisk retning. bygger på Luthers lære og Bibelen

Protestantisk kristendom

Kristendom uten paveautoritet. bygger på Bibelen og individuell tro

Fundamentalistisk

Streng tolkning av religion. ofte bokstavelig forståelse av hellige skrifter

Millenarisme

Tro på tusenårsrike eller kommende frelse. ofte apokalyptisk forventning

Antikrist

Figur som representerer ondskap og motstand mot Kristus. ofte i endetidstro

Vekkelsesbevegelse

Religiøs bevegelse som fremmer personlig tro og omvendelse. ofte i protestantiske miljøer

Bokstavtro tolkning

Forståelse av religiøse tekster ordrett. uten tolkning eller kontekst

Liberal og konservativ

Liberal tolker religion fleksibelt. konservativ følger tradisjon og regler strengt

Republikanere og demokrater

Politiske partier i USA. ofte med ulik religions og moralpolitikk

Armageddon

Endetidskamp eller dommedag. ifølge kristen tradisjon

Eksotifisering

Framstilling av religion som fremmed eller annerledes. ofte for turist eller underholdningsformål

Teokrati

Stat styrt av religiøse ledere eller lovverk. religion og politikk er ett

Identitetsmarkør

Symbol eller praksis som viser tilhørighet. religiøs, kulturell eller etnisk

Identitetspolitisk diskurs

Politisk og sosial diskusjon basert på gruppeidentitet. kan inkludere religion og kultur

Relativisert og revitalisert religion

Religion tilpasses moderne samfunn. gamle tradisjoner får ny betydning

Religionsdialog: blanke ark, nøtral plass, åpen innstilling

Dialog med åpenhet og respekt. ingen part skal dominere

Spirituell og nødvendig dialog

Dialog som fremmer forståelse og refleksjon. både personlig og sosialt viktig

Religionsmøter

Samlinger mellom mennesker med ulik tro. for kunnskap og forståelse

Nødvendig og eksistensiell dialog

Dialog som berører grunnleggende spørsmål om liv og tro. ofte dypere forståelse

Parlamentet for verdens religioner (1893)

Historisk møte mellom representanter for ulike religioner. startet global religionsdialog

Erklæring om en global etikk (1993)

Internasjonal avtale om universelle verdier. fremmer fred og samarbeid

Det dobbelte kjærlighetsbudet

Kristent prinsipp om å elske Gud og sin neste. grunnlag for etikk og moral