Geografi prøve

Mangler: hendelsesforløp ut ifra bilder?, løsmassekart

Erosjon

Erosjon

Slitasje nedtæring av landskapet ved en ytre kraft som for eksempel en isbre, rennende vann, vind eller bølger. Materiale føres bort. (Ordet «materiale» i geografi = løsmasser = stein, grus, sand og leire.)

Forvitring

år fast stoff smuldrer opp under påvirkning av temperaturforandringer eller løses opp i vann. Sammen med erosjonen utformer forvitringen landskapet: Bergartene smuldrer og blir oppløst, og de eroderende kreftene sørger for å transportere det bort.

enkelt forklart: berggrunnen brytes ned og smuldrer opp på stedet.

U-dal

Dal som er formet i en u-form og har bratte, paralelle sider, samtidig som den er jevnbred. U-daler blir dannet ved breerosjon. Etter hvert som breen vokser, graver den seg ned i jordskorpa og tar med seg stein, grus og sand på veien som fungerer som sandpapir. (Ytre krefter).

V-dal

V-daler er daler som er formet som en V, ofte med en elv rennende i midten. V-daler blir skapt av elverosjon, hvor elven tar med seg sand og grus og graver seg bortover.

Canyon

Elver som graver seg ned i fast fjell hvor dalsidene blir stupbratte.

Jettegryte

Glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten, dannet ved sliping (abrasjon) med en eller flere steiner eller grovt sediment (grus, stein, blokk) når store vannmengder settes i bevegelse. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype.

Mekanisk forvitring

Når fysiske krefter virker på berggrunnen, for eksempel ved frostforvitring, solsprengning, trykkavlastning og rotsprengning.

Kjemisk forvitring

Når vann med oppløste gasser løser opp mineralene i berggrunnen.

Elvevifte

Elvevifter blir dannet ved to elver krysses/møtes, og den tyngste elven med mest kraft legger fra seg sedimenter som danner øyer i elven. Vi kan se en elvevifte på kartet ved at er et område der to elver møtes og har dannet øyer i elven. Enkelt fortalt: Elvevifte dannes der en elv renner ut i en større elv, eller hav.

Kroksjø

En kroksjø er et tjern eller en grunn innsjø dannet ved avsnøring av en krapp elveslyng (meander). Eldre kroksjøer kan være gjengrodd til myr.

Elvedelta

Når en elv legger igjen mer sand, grus og slam ved munningen enn hav og innsjøer kan føre bort, bygges det opp landbanker, og elva deler seg i flere armer. Det nye landområdet som dannes på denne måten kalles et delta. Enkelt fortalt: Delta er landformer dannet av løsmassene fra elver. Typiske deltaer finner du der elvene går ut i vannet.

Meander

Meander er en vid sving i et elveløp i flatt landskap. De oppstår som følge av vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag. Enkelt fortalt: Det er store slynger eller svinger på en elv.

Morene

Når en bre eroderer må den sette fra seg materialet et sted. Materialet som blir avsatt kalles morene. Endemorene dannes når en bre står stille i mange år, men etterhvert beveger seg og soper opp store mengder løsmasser. Materialet som blir avsatt under isbreen kalles en bunnmorene, langs siden av breen er sidemorene og mellom to breer er midtmorene.

Marin grense

Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid.

Elveavsetning

Når elva legger fra seg løsmasser, eks elvevifter

Breelvasetning

Grus og sand fra smeltevann

Ravinelandskap

Områder der elver/bekker har erodert seg ned i løsmasser - kalles gjerne kløft. Finnes i mange områder der det ble avsatt mye løsmasser etter siste istid - for eksempel Gardemoen. Dannes i områder med marin leire der elver og bekker har gravd ut en mengde V-daler i leira.

Raet

Raet er betegnelsen for de største morenen fra istiden i Norge. Disse finnes i hovedsak i form av tydelige morenerygger rundt Oslofjorden. Disse ryggene har fra gammelt av blitt brukt som veier.

Leire

Veldig finkornet sand

Kvikkleire

Marin leire der saltet er vasket bort. Ustabil og sårbar. Står som et korthus

Vannkraft

• Et vannkraftverk skaffer energien fra rennende vann

• Vann fra en elv og/eller en foss samles opp i en demning og får stillingsenergi før demningen åpnes og vannet går over i bevegelsesenergi

• Vannet ledes mot en turbin

Fordeler

• Fornybar energi

• Ingen forurensning

• Norge har mye tilgjengelig vannkraft

Ulemper

• Tørrlegger gyteelver

• Ødelegger urørt natur

• Oppdemning av landområder

• Kostbare utbygginger

Olje

Olje er en ikke bærekraftig energikilde

Elveslette

Elvesletter dannes når elven er bred og har mye løsmasse med seg. Det er flate og fruktbare områder som både brukes til begyggelse, næring og jordbruk.

Den geologiske tidsskalaen

Jordas urtid (4600 mil år siden), kambrosilur (540 mil år siden), vulkanisme i Oslofeltet (300 mil år siden), Grønland og Skandinavia går fra hverandre (54 mil år siden), siste istidens begynnelse (117 000 år siden), istidens slutt (10 000 år siden)

Alpine landformer

Typisk for alpine landformer er tinder, botne og egger. Disse dannes ved at botnbreer (isbre) skjærer seg inn i en fjellhøyde fra minst tre forskjellige sider.