Språkhistorie på 1900-tallet

Flashcards som dekker viktige begreper og hendelser innenfor norsk språkhistorie på 1900-tallet.

Talemål

Ulike former for muntlig språkbruk i Norge, inkludert vestlandske bondedialekter, dannet dagligtale og folkemål.

Landsmål

Det som senere ble kjent som nynorsk, basert på særlig vestlandske bondedialekter.

Riksmål

Et språksystem som var basert på dannet dagligtale og har røtter til fornorsket dansk.

Folkemål

Dialekter og talemålsformer brukt av arbeiderklassen og i byene, hadde lavere status tidlig på 1900-tallet.

Dannet dagligtale

Et talemål assosiert med litteratur og kultur, forbundet med kjente forfattere som Ibsen og Bjørnson.

Hægstadnormalen

En reform av landsmål i 1901 som forenklet verbbøyning og innførte bruk av små forbokstaver i substantiv.

Samnorskprosjektet

Et forsøk på å samle landsmål (nynorsk) og riksmål (bokmål) til ett felles skriftspråk.

Nynorsk

Den offisielle betegnelsen på landsmål etter 1929, med fokus på vestlandske dialekter.

Bokmål

Den offisielle betegnelsen på riksmål etter 1929, preget av dannet dagligtale.

Folkemålsformer

Dialektformer som ble prioritert i språket etter 1938-reformen; inkluderte former som «sola» og «kasta».

Quisling-rettskriving

En avvikling av normer i rettskrivning mellom 1941 og 1945 under Nazi-regimet i Norge.

Liberaliseringsvedtaket

Vedtak fra 1981 som tillot tilbakeføring av gamle riksmålsformer til bokmål.

Klammeformer

Formene som var sidestilt med hovedformene, men ikke regulert som de eneste tillatte skrivemåtene.

Språknemda

Organisasjon opprettet av Arbeiderpartiet i 1952 for å fremme samnorsk.

Vogt-komiteen

Komite opprettet i 1964 for å finne en løsning på språksituasjonen, som anbefalte å avslutte samnorsk.

Avløserord

Norske termer som brukes for å erstatte engelske ord, for eksempel «terrenget» for «mountain biking».

Oversettelseslån

Direkte oversettelse av engelske uttrykk til norsk, som for eksempel «utdatert» fra «outdated».

Språkrådet

Det nåværende organet som jobber for å styrke det norske språkets status, uten fokus på samnorsk.

Hva innebar språkreformen i 1907?

Språkreformen i 1907 innebar betydelige endringer i bokmål, der man forsøkte å tilpasse rettskrivningen tettere til talemålet og gjøre språket enklere og mer tilgjengelig.

Hva ble endret i språkreformen i 1917?

Språkreformen i 1917 førte til ytterligere modernisering av bokmål og en sterkere påvirkning fra nynorsk, som resulterte i større enhetlighet i skriveformer.

Hva kjennetegnet språkreformen i 1938?

Språkreformen i 1938 fokuserte på å forene de to skriftspråkene bokmål og nynorsk enda mer, og introduserte nye normer for skrivemåte, samt avskaffelse av flere gammeldagse former.