Metoder i spedbarnsforskning

Habituering

Habituering er en gradvis reduksjon i respons på en stimulus som presenteres gjentatte ganger. Når stimulusen ikke lenger er ny eller interessant, avtar barnets oppmerksomhet.

Eksempel: Et spedbarn ser kortere og kortere på det samme bildet som vises gjentatte ganger. Når et nytt bilde introduseres og barnet igjen ser lenge, tolkes dette som at barnet skiller mellom stimuliene.

Preferansemetoden (looking time)

Preferansemetoden måler hvor stor andel av tiden et spedbarn retter oppmerksomheten mot ulike stimuli. Den stimulusen barnet ser lengst på, antas å være den barnet foretrekker eller oppfatter som mer interessant.

Eksempel:
Når spedbarn ser lengre på mors ansikt enn på en fremmed persons ansikt, tolkes dette som at barnet kan skille mellom kjente og ukjente ansikter.

Operant betinging i spedbarnsforskning

Operant betinging innebærer at konsekvensene av en atferd påvirker sannsynligheten for at atferden gjentas. Hos spedbarn brukes dette ofte ved å knytte atferd til sanseinntrykk.

Eksempel:
Et spedbarn suger raskere på en smokk for å få høre mors stemme fremfor en fremmed stemme, noe som viser auditiv diskriminering.

Begrensinger ved visuelle metoder

Visuelle metoder som habituering og preferansemetoden gir indirekte mål på barns mentale prosesser, og tolkningen av resultatene er derfor usikker.

Eksempel:
Hvis et barn ser lenge på en “umulig hendelse”, kan dette tolkes som overraskelse, men det kan også skyldes at hendelsen er mer visuelt kompleks.