Systematikk

Systematikk. Basert på lærebok Bi1 og NDLA.

Evolusjon

Endring av genfrekvenser over tid i en populasjon. Endringene skjer gradvis, og for for arter med lang generasjonstid vil det gå lang tid mellom hver endring.

Naturlig utvalg

Den mest tilpasningsdyktige overlever. Når du kan tilpasse deg, har du muligheten til å få flere avkom, og får videreført genene dine.

Hva er forutsetningene for naturlig utvalg?

1. Alle individer er genetisk forskjellige

2. De som er best tilpasset og har best egenskaper får flere avkom

3. Egenskapene er arvelige (genetisk bestemte)

Hva er konsekvensene av evolusjonsteorien/naturlig utvalg?

De gunstige genene føres videre, og spres i populasjonen over tid. Artene fokuserer på videreføring av genene sine, ikke bare overlevelse for seg selv og arten.

Hva innebærer evolusjonsteorien?

1. Naturen er dynamisk, og organismer endrer seg hele tiden (langsomt)

2. Alt levende stammer fra en felles stamfar

3. Alt levende er i slekt

4. Mennesket er en del av dyreriket

5. Når vi klassifiserer artsmangfoldet, må dette gjøres i lys av evolusjonsteorien

Det morfologiske artsbegrepet

Utseendemessig likhet. Brukes f.eks. i apper for arter (Artsorakelet, etc.)

Hva er ulempene med det morfologiske artsbegrepet?

Utseendemessig like arter kan defineres som én art, selv om de er ulike. Samtidig kan utseendemessig ulik arter defineres som separate arter, selv om de egentlig er like på andre områder og burde vært én art.

Det biologiske artsbegrepet

Individer som kan få fruktbart avkom ved paring er samme art. De kan ikke pare seg med individer fra andre tilsvarende grupper.

Hva er ulempene med det biologiske artsbegrepet?

Geografisk atskillelse o.l. gjør det vanskelig å vite med noen arter. Ukjønnet formering blir problematisk. Noen hybrider er fruktbare, selv om de er hybrider. Ringarter er forskjellige arter som kan pare seg pga. geografisk område, selv om de er litt ulike.

Det fylogenetiske artsbegrepet

Individer med likt genetisk opphav. Her bruker man slektskapstre og genetisk analyse for å finne ut hvilke individer som er samme art.

Hva er ulempene med det fylogenetiske artsbegrepet?

Det kan være vanskelig å benytte DNA-testing på fossiler, som ikke har DNA. Det kan også være vanskelig å trekke en strek på når individene er forskjellige nok, og derfor blir det for mange mindre arter.

Det økologiske artsbegrepet

Arter som ser like ut, men lever på forskjellige måter. Her bedømmer man etter hvilke ressurser individene kan utnytte, altså hvilken nisje de hører til/utnytter. Her er det sånn at selv om to arter kan få avkom, er det ikke nødvendigvis samme art, fordi de har ulike behov, og konkurrerer ikke med hverandre.

Hva er ulempene med det økologiske artsbegrepet?

Det krever at individene i en art har lik livshistorie.

Hva er underarter?

Ulike former av samme art. Ulike populasjoner som har blitt litt forskjellige, men ikke nok til at de er ulike arter.

Kladogram

Slektskapstre som forstørrer en liten del av livets tre. Det viser evolusjonshistorien til de ulike artene (avstamming) og slektskapet mellom artene.

Fyletisk

Avstamming, slektskap

Monofyletisk

Individer med samme slektskap og samme avstamming

Parafyletisk

Individer med samme avstamming, men innebærer ikke ALLE avstammingene som er fra den stamfaren.

Polyfyletisk

Flere forskjellige avstamminger

Hvor mange domener har vi, og hva heter de?

Tre domener: Bakterier, Arkeer og Eukaryoter

Hvilke klassifikasjonsnivåer har vi? (I rekkefølge)

1. LUCA

2. Domene

3. Rike

4. Rekke

5. Klasse

6. Orden

7. Familie

8. Slekt

9. Art

Bakterier

Prokaryote, altså har de ikke cellekjerne. Svært viktige for stoffkretsløpene på jorda. Noen få kan være sykdomsfremkallende.

Hva deler vi bakteriene i når vi deler etter form?

Spiriller, kokker og staver

Hva deler vi bakteriene i når vi deler etter levevis?

Autotrof og heterotrof

Autotrofe bakterier

Produsenter. Lager organiske forbindelser av uorganiske forbindelser. Deles i fotoautotrofe og kjemoautotrofe. Fotoautotrofe bakterier driver fotosyntese. Kjemoautotrofe bakterier bruker uorganiske forbindelser til å lage organiske forbindelser.

Heterotrofe bakterier

Konsumenter. Må ta opp organiske forbindelser. Nedbrytere, E.coli, sykdomsbakterier.

Arkeer

Prokaryote (har ikke cellekjerne). Finnes i mange ekstemmiljøer, men er ikke sykdomsfremkallende. Dør hvis de utsettes for oksygen, fordi de oppstod før det var oksygen. Finnes i mudder, havbunnen, etc. Vi vet lite om slektskap og klassifikasjon, og derfor deles de ofte inn etter levesett.

Prokaryoter

Bakterier og arkeer. Har IKKE cellekjerne.

Eukaryoter

Har cellekjerne. Planter, sopper, dyr (+protister, men det er på vei ut).

Hva er systematikk?

Kategorisere og organisere organismer i system, så vi kan se hvilke arter som er i slekt med hverandre, og lage oversikt over alle artene vi har funnet på jorda.