Litterære Virkemidler

Kilder: Litterære grunnbegreper av Mads B. Claudi, OneNote, NDLA, SNL, norsk sidene

Metafor

Bildespråk som brukes med overført betydning. Dette vil si at vi beskriver noe ukjent ved å si det er noe annet som flere vet hva er. Et kompleks, abstrakt virkemiddel som kan brukes på flere plan.
Eksempel: Å være blå kan være en metafor for å være lei seg

Sammenligning

Også kalt simile, det er når man beskriver noe ved å si at det er som eller lik noe annet. Forskjellen fra metaforer er at man ikke sier det ER det, man bruker ordet "som" eller "lik" for å sammenligne dem.
Eksempel: Hun er slu som en rev

Symbol

Et element i teksten (handling, tegn, gjenstand) som har en dypere mening bak seg. Det vil si at det viser til eller representerer noe annet enn bare seg selv. Det er ulikt fra en metafor fordi det ikke sier at det er noe annet, det er heller noe leseren må tolke.

Besjeling

Noe konkret ikke-menneskelig (feks dyr, ting og planter, men ikke følelser eller tanker) blir beskrevet med menneskelige egenskaper. Man kan også si de blir "gitt" menneskelige egenskaper.
Eksempel: Treet smilte lurt til meg

Personifikasjon

Et abstrakt begrep (som tid, død, følelser, tanker) får menneskelige egenskaper de ikke faktisk kan besitte.
Eksempel: tiden flyr, døden vandrer

Alitterasjon

Også kalt bokstavrim, et rim/dikt der trykksterke stavelser (den delen du legger mest vekt på når du leser det opp) begynner med samme konsonant eller forskjellige vokaler.

Skildring

Å beskrive. Blant annet personer, steder, hendelser. Hvis noe blir beskrevet i en tekst er det en skildring.

Presentasjon/presenterende

Å presentere eller introdusere en situasjon, person eller sted. Å forklare til leseren hva som skjer før det skjer, å presentere det til dem.

Miljøskildring

Beskrivelser av sted og omgivelser i teksten. Det konkrete karakterene ser og opplever der. Miljøskildringer kan bidra til stemning i teksten og reflektere handlinger og/eller personer.

Personskildring

Beskrivelser av personer og karakterer i en fortelling. Den kan være direkte ved at fortelleren forklarer hvordan personen er eller indirekte ved at leseren selv må plukke opp på hvordan de er gjennom hva de gjør og sier og hvordan andre personer reagerer på dem.

Repitisjon/gjentagelse

Når noe blir sagt eller skjer flere ganger i løpet av en tekst. Hvis det samme ordet blir gjentatt flere ganger eller en karakter prøver å si det samme om og om igjen. Det kan også være mer skjulte gjentagelser som du kan lete etter.

Allusjon

Referanser eller hentydninger til det som antas å være kjente, for eksempel et verk, tekst, hendelse, sitat, osv.
Det er ofte allusjoner til Bibelen.

Kontrast

Motsetninger i en tekst, altså ting som er det motsatte av hverandre. Det kan være kontrast av karakterer, intensjon og handling, skildringer, følelser, osv.
Eksempel: Det er en vakker dag når hovedkarakteren dør, det gode og det onde, svart og hvitt, osv.

Ironi

Å si det motsatte av det man mener på en måte som gjør det tydelig at man ikke mener det. Det kan brukes som et virkemiddel i en tekst ved at en karakter er muntlig ironisk, men også vet at det skjer noe ironisk med karakterene.
Eksempel på muntlig ironi: Å si det er deilig med sommervarme når det er kaldt ute.
Eksempel på at det skjer noe ironisk: At noen får heteslag når det er kaldt ute.

Sarkasme

En håndlig, nedlatende måte å snakke om noe på en ironisk måte. Det man sier er ofte ment som en morsom, men "slem" kritikk.
Eksempel: "Det der var du skikkelig flink til" etter at man ikke fikk til noe

Rim

Gjentakelse av samme språklyd eller lydgruppe.

Humor

Det morsomme i en tekst, det vi ler av. Det kan brukes strategisk som et virkemiddel ved for eksempel å plassere det på en upassende tid eller for å passe på at det er kontinuerlige lyse punkter i en tekst. Både ord og bilder kan skape humor.

Allegori

Gresk og betyr "å tale annerledes, å tale i bilder". En bildelig fremstilling av et abstrakt konsept, egenskap eller ide. Det er en fortelling som fremstiller noe konkret, men som egentlig kan være et bilde på noe større
Eksempel: Teksten om å henge bjella på katten

Språklig bilde

Ord og uttrykk med overført betydning (det menes noe annet enn det som skrives direkte) brukes til å utsmykke teksten. Leseren danner seg et bilde i hodet basert på de abstrakte virkemidlene i teksten.

In media res

Når en tekst/fortelling begynner ved å gå rett på sak. Det starter midt i en handling eller opplevelse uten å skildre området eller introdusere karakterer først.

Frampek (prolepse)

Når forfatteren gir leseren hint om hva som skjer senere i fortellingen. Frampek er ofte skjult på en måte der du først skjønner hva de hinter til når du har kommet dit, men de kan også være mer tydelige.

Tilbakeblikk (retrospekt/analepse)

Når fortellingen ser tilbake på fortiden til karakterene og bruker det som et spenningselement ved at det avsløres noe der.

Dialog

En samtale mellom to eller flere personer/karakterer. Det kan skildres på flere ulike måter, enten med replikker eller ved at fortelleren gjengir det som blir sagt.

Indre tankestrøm/monolog

En rekke tanker fra personen med synsvinkelen som ikke avbrytes av annen tekst. Det kan ses på som at karakteren har en samtale med seg selv mens de tenker.

Ellipser

At en del av handlingen utelates. Ofte fordi fortellingen håper over noen dager/uker/år. Ellipser kan brukes for å utelate det som ikke er relevant for handlingen (vi trenger ikke vite at hovedkarakteren gikk på do). De kan også brukes for dramatisk effekt og eventuelt fylles inn senere.

Sympati

Å vise følelser som følge av at noen andre viser følelser. Det å vekke sympati i leseren, å få dem til å føle med karakterene, kan være et virkemiddel.

Statisk/dynamisk

En handling eller helst karakter kan være statisk eller dynamisk. Er de statisk så forblir de den samme gjennom hele fortellingen og er ofte ensidige. Er de dynamiske så utvikler de seg gjerne gjennom en indre prosess og vokser som person.

Setningsoppbygging/syntaks

Syntaks er reglene for hvordan setninger og fraser er bygget opp. Hvis setninger starter likt, avsluttes før de skal, bryter syntaksen, osv. kan det regnes som virkemidler som påvirker handlingen. Korte setninger kan skape drama mens lange setninger vekker heller andre følelser og beskriver.