Mennesket i filosofien

Konfutse

551-479 f.Kr. Kinesisk filosof. Godhet, tradisjon, moral, visdom og medfølelse bærebjelker for et samfunn i fred og harmoni. Mennesker bør utvikle positive trekk eller egenskaper - dyder → samfunnet harmonisk. Sosiale relasjoner viktige.

Gnothi seauton

Kjenn deg selv. På vegg i et tempel i Delfi. Å kjenne seg selv - både å kjenne mennesket som individ og som samfunnsmedlem.

Aristoteles

Mennesket et “Zoon Politikon”, et “politisk dyr”. Å være politisk = å være del av og forholde seg til bystaten en bodde i. Mennesket grunnleggende likt alt annet det er omgitt av - men unikt i evnen til å tenke og være rasjonell. Alle hadde derimot forskjellig potensiale.

Idiotes

En enkeltperson som sto utenfor samfunnet eller ikke hadde fagkunnskap i antikkens Hellas.

Aristoteles kvinnesyn

Kvinnene var i følge A urealiserte eller ufullstendige menn. Kvinnens plass var i husholdningen med faste gjøremål som skulle sikre at guttebarn fikk utvikle seg i tråd med sin natur. Kvinnen “passiv og mottakende” og mannen “aktiv og givende”.

Thomas Hobbes

1588-1679. Engelsk renessansefilosof som så fornuften som noe farlig.

Naturtilstanden

Hobbes beskrivelse av en tenkt tilstand der mennesker lever sammen helt uten fastlagte rammer og organisert samfunn. Alles krig mot all - alle ville sikre sin egen eksistens.

Samfunnskontrakt

Løsning på naturtilstanden, at mennesket inngikk en slags pakt eller avtale. At menneskene lar en eneveldig hersker få myndighet mot at herskeren garanterer innbyggernes sikkerhet, eiendom og liv.

Jean-Jacques Rousseau

1712-1778. Sveitsisk renessansefilosof. Uenigh i Hobbes syn at mennesket var underlagt farlige drifter som trengte et samfunnskontrakt. Fantes dårlige trekk ved sivilisasjon som lokket frem det verste i mennesket. Men avtalen som skulle løse det skulle ta vare på menneskelige behov: følelsen av frihet, anerkjennelse, bli ivaretatt. Mennesket samling av følelser, svermerier og innfall.

Emile - eller om oppdragelse

1762 Bok av Rousseau. Barnet født godt og må få utvikle seg i frihet og under innflytelse og veiledning av gode rollemodeller. Barnet skulle bruke evnene sine og fri vilje for å lete seg fram i livet ut fra naturlige og medfødte egenskaper.

“Barnet er fra naturen godt - det er samfunnet og kulturen som virker ødeleggende.”

Hegel

1770-1831. Tysk filosof. Mennesket forstår seg selv i lys av hvordan andre oppfatter det. Spiller mindre rolle hvordan man selv oppfatter og ønsker å forandre sin egen status og skjebne - det blir avgjort av andre. Når mennesker føler at de blir sett og anerkjent, oppstår en følelse av frihet - og omvendt forsvinner friheten.

Simone de Beauvoir

1908-1986. Innførte begrepet “Det annet kjønnet” i boken med samme navn. Beskriver hvordan kvinnen i mange sammenheng er annenrangs og underordnet mannen, og at mannen gjennom historien har definert kvinnens rolle. Ser kvinnerollen fra eksistensialistisk perspektiv - kvinnerollen er gitt som identitet, uavhengig av de øvrige egenskapene.

“Man fødes ikke som kvinne, man blir det.”

Skille mellom fysisk kjønn og sosial identitets-kjønn.

Jürgen Habermas

f. 1929. Tysk filosof. Borgerlig offentlighet - viktig at offentligheten er preget av opplyste og kritiske deltakere. Store samfunnsstrukturer → mennesket forføres av kommersielle interesser. Kan mennesket virkelig vær fritt i en kommersialisert verden?

Hans Skjervheim

1926-1999. Norsk filosofi. Subjektivitetsprinsippet - må studere menneskers adferd ved hjelp av begreper og omtaleformer de selv bruker og forstå. Må forstå andre ut fra hvordan de forstår seg selv.

Claude Bernhard

1813-1878. La grunnlaget for en forklaringsmodell av mennesket der celler, vev og kroppsvæsker sto i sentrum - reduksjonismen. Levende biologiske organismer må forstås ut fra molekylære sammensetninger.