Samfunnsøkonomi - vippeprøve

BNP, konjunkturer, økonomisk vekst og penger/inflasjon

Det økonomiske kretsløpet

• Hvem er deltakere

  • Deltakerne er husholdninger og bedrifter

• Hvor møtes de

  • De møtes i produktmarkedet, finansmarkedet og arbeidsmarkedet

• Hva overføres mellom deltakerne

  • Produktmarked:

    • Bedrifter produserer produkt, husholdninger kjøper produkt, husholdninger betaler, bedrifter får salgsinntekter

    • Det overføres varer og tjenester mot inntekter

  • Finansmarked:

    • I dette markedet plasserer husholdninger sine, oppsparte penger i form av bankinnskudd, aksjer og andre verdipapirer. Disse pengene går som lån og aksjer til bedriftene. De bruker dem til å finansiere investeringer som realkapital. Husholdningene mottar avkastning av sin sparing i form av renter eller utbytte. Mange husholdninger låner også penger i finansmarkedet.

  • Arbeidsmarkedet:

    • Husholdningene tilbyr arbeidskraft, og bedriftene betaler lønn for arbeidsinnsatsen.

Hva skjer når husholdningene opplever et fall i inntekt?

Produktmarkeder:

Når husholdningene opplever en reduksjon i inntekt, har de en tendens til å kutte ned på forbruket. Dette fører til en nedgang i etterspørselen etter varer og tjenester. Bedrifter kan også legge merke til dette, og kan begynne å lete etter måter å redusere sine egne utgifter på for å opprettholde profittmarginene.

Inntektseffekter: Vi vet at når forbrukere har mindre inntekt, har de en tendens til å kjøpe mindre. Noen ganger kan bedrifter som er rammet av inntektseffekten faktisk prøve å heve prisene for å opprettholde profitten.

Finansmarkeder:

Husholdninger kan ikke bare kutte ned på forbruket, men også på sparing. Det vil si at de kan forsøke å opprettholde levestandarden sin ved å låne. Dette kan føre til en økning i etterspørselen etter lån fra bankene. Når vi ser på den andre siden av balansen, kan vi forvente at når husholdningenes nettoformue faller, kan verdien av eiendeler som kan brukes til å sikre lån også falle.

Arbeidsmarkeder: I arbeidsmarkedet sprer effekten av redusert husholdningsinntekt seg utover. Hvis færre husholdninger har råd til å ha medlemmer i arbeid (for eksempel på grunn av helsekostnader eller transportutgifter), reduseres det effektive arbeidstilbudet. Hvis redusert husholdningsinntekt fører til økt etterspørsel etter jobber, er nettoeffekten tvetydig: bedrifter kan ha mindre etterspørsel etter arbeidskraft, men de kan også ha mer etterspørsel etter arbeidskraft til visse prispunkter (f.eks. lønninger).

Hvis husholdningene får bedre råd (økt inntekt):

Produktmarked: Økt etterspørsel etter varer og tjenester, noe som kan føre til høyere produksjon og økte salgsinntekter for bedriftene. Kan bidra til økonomisk vekst.

Finansmarked: Mer sparing og investering i banker, aksjer eller andre verdipapirer. Bedrifter kan lettere skaffe kapital til investeringer.

Arbeidsmarked: Mulighet for økt etterspørsel etter arbeidskraft, hvis bedrifter ønsker å dekke den økte etterspørselen i produktmarkedet.

Hvis bedriftene har bedre midler (økte inntekter) å jobbe med:

Produktmarked: Bedrifter kan utvide ikke bare produksjonen, men også utvalget av varer og tjenester de tilbyr. Dette kan gjøre det mulig for dem å senke prisene på varene og tjenestene de tilbyr; det er imidlertid avhengig av at de har lavere kostnader.

Finansmarked: Bedrifter har muligheten til å investere mer i ny teknologi og realkapital, noe som betyr at de kan være mer produktive. Husholdninger kan tjene høyere avkastning på sparepengene sine (i form av renter eller utbytte).

Arbeidsmarked: Større etterspørsel etter arbeidskraft for å støtte den økte produksjonen. Kan føre til høyere lønninger og lavere arbeidsledighet.

Hvis bedriftene har dårligere midler (reduserte inntekter) å jobbe med:

Produktmarked: Mindre produksjon og et redusert utvalg av varer og tjenester som tilbys. Kan føre til at visse varer stiger i pris.

Finansmarked: Mindre evne til å låne eller betale husholdningene det de har krav på. Kan bety tap for investerende husholdninger.

Arbeidsmarked: Mindre etterspørsel etter arbeidskraft. Kan føre til mer arbeidsledighet og belastning på husholdningsbudsjettene.

BNP og trend-BNP

• Bruttonasjonalprodukt er verdien av alt som skapes eller produseres i et land i løpet av et år.

• Produktinnsats er varer og tjenester en bedrift kjøper for å bruke i egen produksjon

• BNP omfatter bare verdien av de produktene som går til de endelige brukerne av produktet. Produktinnsatsen tas ikke med i BNP.

Hva viser figuren?

Figuren viser sammenhengen mellom BNP (Bruttonasjonalprodukt) og trend-BNP for Norge over tid, med indeksen satt til 50 år for år til 2020. Den illustrerer hvordan BNP varierer rundt trend-BNP gjennom ulike konjunktursvingninger.

 

Begreper som brukes i figuren:

1. BNP (Bruttonasjonalprodukt):

   • Verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en periode.

   • I figuren vises den faktiske utviklingen av BNP i Fastlands-Norge.

2. Trend-BNP:

   • En beregnet verdi som viser den langsiktige og jevne veksten i økonomien, uten å ta hensyn til kortsiktige svingninger.

   • Representerer økonomiens potensielle produksjonsnivå over tid.

3. Konjunktursvingninger:

   • Svingninger i BNP rundt trend-BNP.

   • Består av perioder med vekst (oppgangskonjunktur) og nedgang (nedgangskonjunktur).

4. Høykonjunktur:

   • Når BNP er over trend-BNP.

   • Kjennetegnes av sterk økonomisk vekst, høy sysselsetting og ofte press i økonomien (f.eks. lønnsvekst og inflasjon).

5. Lavkonjunktur:

   • Når BNP er under trend-BNP.

   • Kjennetegnes av lav økonomisk vekst eller økonomisk nedgang, økt arbeidsledighet og lavere prispress.

 

Hva figuren viser:

• Langsiktig vekst: Trend-BNP stiger jevnt over tid, som viser en positiv langsiktig utvikling i Fastlands-Norges økonomi.

• Kortvarige svingninger: BNP beveger seg opp og ned rundt trend-BNP, som reflekterer økonomiens konjunktursvingninger.

• Perioder med konjunkturer:

  • Oppgangskonjunktur: Når BNP beveger seg oppover mot eller over trend-BNP (f.eks. perioden på slutten av 1980-tallet).

  • Nedgangskonjunktur: Når BNP beveger seg nedover mot eller under trend-BNP (f.eks. rundt 2005).

  • Høykonjunktur: BNP ligger over trend-BNP, som i starten av 2000-tallet.

  • Lavkonjunktur: BNP ligger under trend-BNP, som på starten av 1990-tallet.

 

Tolkning av periodene:

1. 1970–1980-tallet:

   • BNP følger relativt jevnt trend-BNP, med små konjunktursvingninger.

2. 1990-tallet:

   • Stor nedgangskonjunktur tidlig på 1990-tallet da BNP faller under trend-BNP. Dette reflekterer en økonomisk krise.

   • Økonomien går inn i en oppgangskonjunktur midt på 1990-tallet, og BNP beveger seg over trend-BNP.

3. 2000-tallet:

   • Høykonjunktur rundt år 2000, da BNP ligger over trend-BNP.

   • Lavkonjunktur rundt 2005 da BNP faller under trend-BNP, etterfulgt av en oppgangskonjunktur frem mot finanskrisen.

4. Etter finanskrisen (2008):

   • Etter finanskrisen faller BNP midlertidig, men økonomien stabiliserer seg raskt og BNP beveger seg nær trend-BNP igjen.

 

Oppsummering:

Figuren viser hvordan økonomien svinger mellom perioder med vekst og nedgang. Trend-BNP representerer den langsiktige bærekraftige veksten, mens BNP reflekterer hvordan økonomien påvirkes av kortsiktige faktorer som etterspørsel, sysselsetting, og økonomiske kriser. Konjunktursvingningene viser de dynamiske endringene i økonomien og hvor økonomien befinner seg i forhold til sitt potensielle produksjonsnivå.

Hva er reallikningen?

• Hvilke deler består reallikningen av?

BNP + import = privat konsum + offentlig konsum + bruttoinvestering + eksport

• Hva viser venstresiden og høyresiden i likningen?

Venstresiden viser BNP verdien av alt som produseres i et land og import som er verdien av varer og tjenester som er kjøpt i utlandet. Samlet sett viser venstresiden tilgangen på varer og tjenester i et land. Høyresiden viser konsum(forbruk) + bruttoinvestering (Investeringer i bygninger, maskiner, transportmidler og lager) + eksport (Verdien av varer og tjenester som selges til utlandet). Høyresiden viser etterspørselen til varer og tjenester.

Hvorfor er bruttoinvestering så viktig?

Øker fremtidig produksjonskapasitet ved å investere i maskiner, bygninger og teknologi som gir økonomien bedre mulighet til å produsere mer i fremtiden. Man legger grunnlaget for økonomisk vekst og økt BNP. Dette gjør produksjonen mer effektiv. Investeringer skaper arbeidsplasser i sektorer som bygg og anlegg, og stimulerer økonomisk aktivitet. Det gjør det mulig for bedrifter å konkurrere i eksportmarkedet.

Hva kan denne likningen brukes til?

Den viser hvordan vi bruker penger i landet til forbruk, investeringer og handel. Hvis vi kjøper mye mer fra utlandet enn vi selger, kan det være tegn på at økonomien er i ubalanse. Hjelper politikere med å vite hva de må gjøre for å skape jobber, øke investeringer eller balansere handel med utlandet. Vi kan se hvordan Norge gjør det i forhold til andre land når det gjelder forbruk, investeringer og eksport. Reallikningen hjelper oss med å forstå hva som skjer i økonomien og å planlegge for fremtiden.

Konjunkturer og vekst

• BNP har vokst kraftig fra 1970 til 2020

• Det skyldes at vi har blitt mer effektive

• Pga mer og bedre realkapital, bedre kvalifisert arbeidskraft (utdanning), tatt i bruk ny og bedre teknologi

• Vekst i BNP = økonomisk vekst

• Høyere materiell levestandard, tilgang på masse ting man ikke hadde før

• Offentlig velferd er langt høyere, mye bedre helsevesen

Konjunkturer

• BNP vokser raskt noen ganger og står nesten stille andre ganger, dette ser vi tydligere når den sammenlignes med trend-BNP

• Svingninger i BNP rundt trenden er konjunktursvingninger

• Økonomisk vekst: DVS langsiktig vekst i BNP, skyldes bedre teknologi, mer realkapital og bedre kvalifisert arbeidskraft

• Konjunkturer: er svingninger i BNP rundt en temamessig bane med jevnere vekst. Økonomien er i høykonjunktur når BNP er over trenden, og i lavkonjunktur når BNP er under trenden

Arbeidsledighet og konjunkturer

• Sammenheng

• Arbeidsledighet er lav under høykonjunktur og høy under lavkonjunktur

• Bedrifter bruker lite arbeidskraft under lavkonjunktur når produksjonen er liten sammenlignet med trenden, når bedriftene bruker lite arbeidskraft er det færre mennesker i jobb og arbeidsledigheten blir høy

• Når det er høykonjunktur er BNP over trenden og det blir motsatt. For å kunne produsere mye må bedriftene bruke mye arbeidskraft og det blir mange mennesker i jobb.

Årsaker til konjunktursvingninger

• Årsaker til BNP vekst i noen perioder er at bedriftene vokser ved å ta i bruk ny realkapital, eller mer effektiv teknologi, eller økt tilgang på arbeidskraft

  • I disse tilfellene er årsakene på tilbudssiden i økonomien, ved at det skjer endringer hos tilbyderne av produktene fordi de har blitt mer produktive

• En annen årsak er endringer på etterspørselssiden i økonomien, dvs hos dem som etterspør eller kjøper produktene.

  • Hvis husholdningene er optimistiske og venter økninger i personlig økonomi (forventer inntektsvekst), kjøper de gjerne flere varer og tjenester enn de ellers ville gjort. Når forbruket til husholdningene er stort må bedriftene produsere og ansette flere, det kommer flere folk i jobb, som får lønn, den samlede lønnsinntekten øker. Husholdningene øker forbruket mer og økt etterspørsel og produksjon. Hvis bedriftenes produksjon øker mer kan det hende at de investerer i realkapital

  • Motsatt effekt har pessimisme hos husholdningene. Det fører til at de ønsker å spare mer med tanke på fremtiden og dermed redusere forbruket. Bedriftene selger mindre, de produserer mindre, de trenger ikke så mange i arbeid. BNP går ned. Bedriftene får ikke solgt så mye som de ønsker. Bedriftene har ledig produksjonskapasitet.

  • Trend-BNP øker over tid fordi det skjer en økning eller forbedring for de tre faktorene som er nevnt ovenfor: bedre teknologi, mer realkapital og høyere kvalifisert arbeidskraft.

• Konjunktursvingninger

  • Skyldes endringer i tilbudssiden i økonomien

  • Skyldes endringer i etterspørselssiden i økonomien

  • Ledig produksjonskapasitet betyr at bedriftene ikke produserer så mye som de kan gjøre

Stabiliseringspolitikk

• Forhindre perioder med høy arbeidsledighet, fordi arbeidsledighet er et stort problem for dem det rammes og samfunnet

• Lavkonjunkturer kan komme som følge av en høykonjunktur så da må den begrenses

  • For eksempel på 1980 tallet lånte husholdningene for mye og gjelden de fikk måtte betales tilbake

• Finanspolitikk: kan regjeringen og stortinget bruke skatter og utgifter gjennom statsbudsjettet for å påvirke aktivitetsnivået i økonomien

• Pengepolitikk: kan sentralbanken bruke renten for å påvirke økonomien

• Lavkonjunktur = ekspansiv finanspolitikk

  • De kjøper mer varer og tjenester over statsbudsjettet, eller reduserer skattene, slik at private husholdninger kan øke forbruket. Få fart på økonomien for å få BNP opp til trenden

• Høykonjunktur = kontraktiv finanspolitikk

  • Myndighetene reduserer kjøp av varer og tjenester eller øke skattene. Da får husholdningene mindre penger til å kjøpe varer og tjenester. Den samlede etterspørselen reduseres og BNP veksten avtar.

• Lavkonjunktur = senke renten

  • Lavere rente gjør det billigere å låne, da vil husholdningene øke forbruket og bedriftene investerer. Samlede etterspørsel økes. BNP vokser raskere, og bedriftene bruker mer arbeidskraft. Da blir arbeidskraften lavere.

• Høykonjunktur = øke renten

  • Forhindre for sterk vekst ved å heve renten, slik at det er dyrt å låne. Husholdningene reduserer sitt forbruk og bedriftene investerer mindre. Etterspørselen blir lavere. Slik at veksten i BNP avtar.

Nasjonal regnskapet

• Mye av den viktigste økonomiske statistikken

• Tallfester de viktigste variablene og sentrale sammenhengene i økonomien

• Tallmessig oversikt over hele landets økonomi

• Produksjonsfaktorer som skaper verdier i bedrift

  • Arbeidskraft

    • Innsatsen til de som jobber

  • Realkapital

    • Maskiner, fabrikker, utstyr, transportmidler, dataprogrammer

  • Naturkapital

    • Ressurser som finnes i naturen

  • Disse skaper verdier

Bruttonasjonalproduktet

• Verdiskapning

• Den samlede produksjonen i et land er summen av salget til alle bedriftene i landet, og verdien av offentlig sektor

• Man må trekke fra varer og tjenester som kjøpes av bedrifter for å brukes i produksjon sånn at det ikke blir regnet med dobbelt

  • Produktinnsats blir ikke tatt med

• Halvparten av det som blir produsert i et land går til produktinnsats, så BNP er omtrent den samlede produksjonen

• BNP omfatter bare verdien av de produktene som går til de endelige brukerne av produktet. Produktinnsatsen tas ikke med i BNP.

• Primærnæringer jordbruk, skogbruk og fiske, inkludert fiskeoppdrett, utgjør 2% av BNP

• Sekundærnæringene de vare produserende næringene, utgjør 32%. Olje og gass, industri og bergverk, kjemisk, næringsindustri

• Tertiærnæringene utgjør 66%. Utleie for eksempel konsulentfirma, finansiell(bank), eiendomsdrift, varehandel, hotell, helse

Finans-/pengepolitikk

• Hva er ekspansiv og kontraktiv finanspolitikk?

Ekspansiv finanspolitikk er at myndighetene bruker mer penger eller kutter skatter for å stimulere økonomien. Kontraktiv finanspolitikk er at myndighetene kutter i utgifter eller øker skatter for å dempe økonomien.

• Hva er ekspansiv og kontraktiv pengepolitikk?

Ekspansiv pengepolitikk er at sentralbanken senker renten for å gjøre det billigere å låne og stimulere økonomien. Kontraktiv finanspolitikk er at sentralbanken øker renten for å gjøre det dyrere å låne og dempe økonomien.

• Når bruker man kontraktiv finans-/pengepolitikk?

Man bruker kontraktiv finanspolitikk og pengepolitikk når det er høykonjunktur. Det innebærer å øke renten og øke skatter.

• Når bruker man ekspansiv finans-/pengepolitikk?

Man bruker ekspansiv finanspolitikk og pengepolitikk når det er lavkonjunktur. Det innebærer å senke renten og senke skatter.

 

Diagrammet viser hvordan økt styringsrente fra sentralbanken påvirker inflasjonen gjennom ulike kanaler. Her er forklaringen knyttet til det økonomiske kretsløpet og konjunkturer:

1. Valutakurskanalen

• Økt styringsrente fører til økt markedsrente, noe som gjør norske kroner mer attraktive for investorer. Dette styrker kronekurs.

• Konsekvens: Sterkere krone gjør import billigere, noe som reduserer den importerte inflasjonen.

• Økonomisk kretsløp: Lavere priser på import gir husholdningene bedre kjøpekraft, men kan redusere konkurranseevnen for norske bedrifter i eksportmarkedet.

• Konjunkturer: Lavere inflasjon kan bidra til å stabilisere økonomien hvis man ligger over trend-BNP.

 

2. Forventningskanalen

• Når styringsrenten øker, påvirker det forventningene om fremtidig inflasjon. Reduserte inflasjonsforventninger fører til lavere lønnsvekst og lavere prisvekst.

• Konsekvens: Reduserte forventninger demper inflasjonen direkte ved å bremse prisøkninger i økonomien.

• Økonomisk kretsløp: Lavere lønnsvekst påvirker husholdningenes kjøpekraft og kan redusere etterspørselen etter varer og tjenester.

• Konjunkturer: Demper veksten i økonomien i en høykonjunktur.

 

3. Etterspørselskanalen

• Høyere renter gjør lån dyrere og sparing mer attraktivt. Dette fører til lavere konsum og investeringer.

• Konsekvens: Lavere etterspørsel bremser økonomisk aktivitet og reduserer inflasjonspresset.

• Økonomisk kretsløp: Redusert konsum og investeringer påvirker produksjon og sysselsetting, som kan føre til lavere BNP.

• Konjunkturer: Brukes for å bremse økonomien i en høykonjunktur og bringe BNP nærmere trend-BNP.

 

4. Arbeidsledighet og prispress

• Når etterspørselen i økonomien faller, reduseres behovet for arbeidskraft. Dette kan føre til høyere arbeidsledighet og mindre lønnspress.

• Konsekvens: Mindre lønnspress og lavere prisvekst bidrar til å redusere inflasjonen.

• Økonomisk kretsløp: Høyere arbeidsledighet kan redusere husholdningenes inntekter og dermed deres forbruk.

• Konjunkturer: Brukes for å stabilisere økonomien ved å redusere overoppheting i en høykonjunktur.

 

• Når styringsrenten økes, reduseres den samlede etterspørselen i det økonomiske kretsløpet. Dette er nyttig i en høykonjunktur, hvor faktisk BNP ligger over trend-BNP, for å dempe inflasjonspresset og stabilisere økonomien. Effekten sprer seg gjennom valutakurskanalen, forventningskanalen og etterspørselskanalen.

Hva er inflasjon? Hvordan måler man inflasjonen? Hva er årsaker til inflasjon?

Inflasjon er en vedvarende økning i det generelle prisnivået i en økonomi, som gjør at penger mister verdi over tid. Man bruker Konsumprisindeksen (KPI), som måler prisendringer på et utvalg av varer og tjenester som husholdningene vanligvis kjøper.

• Etterspørselspress: Høy etterspørsel etter varer og tjenester presser prisene opp.

• Kostnadspress: Høyere produksjonskostnader (som lønn eller råvarer) øker prisene.

• Økt pengemengde: Når det er for mye penger i omløp, øker etterspørselen, og prisene stiger.

• Forventninger: Hvis folk tror prisene vil stige, kan det føre til at bedrifter øker prisene og arbeidstakere krever høyere lønn.

Hvorfor er stor inflasjon noe man ønsker å unngå?

• Redusert kjøpekraft: Husholdninger får mindre for pengene sine.

• Økt usikkerhet: Bedrifter og husholdninger har vanskelig for å planlegge økonomisk.

• Høyere renter: Sentralbanken kan heve styringsrenten for å dempe inflasjon, noe som gjør lån dyrere.

• Urettferdig fordeling: Inflasjon rammer de med fast inntekt og sparere hardest.

Og hvorfor er inflasjon er så viktig begrep i samfunnsøkonomien?

Inflasjon påvirker hele økonomien – husholdninger, bedrifter og staten. Stabil inflasjon gir forutsigbarhet og tillit til økonomien, mens høy eller lav inflasjon kan skape ubalanse og økonomisk ustabilitet.

Hva mener vi med at Norges Bank har et inflasjonsmål?

• Norges Bank har som mål å holde inflasjonen rundt 2 % over tid. Dette gir en balanse mellom økonomisk vekst og prisstabilitet.

• Banken bruker styringsrenten for å nå dette målet ved å stimulere eller dempe økonomien avhengig av inflasjonsnivået.

Forklar phillips-kurven så godt som mulig.

Phillips-kurven viser sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon:

• Når arbeidsledigheten er lav, stiger inflasjonen fordi høy etterspørsel etter arbeidskraft presser lønningene opp, noe som øker kostnadene for bedriftene.

• Når arbeidsledigheten er høy, synker inflasjonen fordi det er mindre press på lønningene.

  Phillipskurven viser den negative sammenhengen mellom arbeidsledighet og inflasjon og den positive sammenhengen mellom arbeidsledighet og lønnsvekst. Arbeidsledigheten påvirker lønnsveksten ved at lav arbeidsledighet gjør at det er mange i jobb, som fører til at arbeidstakerne og fagforeningene forlanger lønnsøkninger. Ved høy arbeidsledighet er det motsatt, folk er redd for å miste jobbene sine, så de krever ingen lønnsøkning for de er redd for å bli erstattet av arbeidsledige som bare er glad for å ha inntekt. Dersom en regjering fører ekspansiv finanspolitikk vil bedriftene skru opp lønningene for å gjøre arbeidsplassene sine mest attraktive for den best kvalifiserte arbeidskraften. Da blir det en kamp der bedriftene øker lønningene sine og lønnsveksten blir stor som fører til høy inflasjon. Hvis en regjering fører kontraktiv finanspolitikk blir det lavere lønninger og bedriftene setter lønningene ned som fører til minsket lønnsvekst og lav inflasjon. Det er altså umulig å ha lav arbeidsledighet samtidig som moderat inflasjon, derfor må regjeringen velge om de skal ha en høy inflasjon eller høyere arbeidsledighet.

Hvordan kan vi få skifter i kurven?

• Endringer i forventninger: Hvis folk tror inflasjonen vil bli høy, kan Phillips-kurven skifte oppover.

• Strukturelle endringer i økonomien: For eksempel ny teknologi eller globalisering som påvirker arbeidsmarkedet.

• Tilbudssjokk: Høyere råvarepriser (som olje) kan føre til både høy inflasjon og høy arbeidsledighet, noe som svekker den tradisjonelle Phillips-sammenhengen.

• Økt produktivitet: Kan senke inflasjonen selv ved lav arbeidsledighet, noe som skifter kurven nedover.