Samfunnskunnskap kap. 9,10 og 11

Politikk

Politikk

Fordeling av goder og byrder. Politikerne  fordeler disse.

Politisk beslutning

En beslutning fattet  av en politisk forsaling som alle må rette seg etter.

Politiske organer

Det er her politiske beslutninger blir tatt, og som alle inbyggerne i et geografisk område må rette seg etter.

Goder (og fellesgoder)

Noe du øsker å få eller beholde( jobb, skoletjenester)

Byrder

Noe du må yte for felleskapet(skatt, verneplikt)

Omfordelingspolitikk

Fordeler goder og byrder, tar mer fra de som har mye og gir til de som har lite. ( fordeler økonomiske midler)

ideologi

Et helhetlig tankesett om hva som er et godt samfunn, hvordan vi skaper et slikt samfunn og hvordan det skal styres. ( de ulike partiene bygger sin politikk på  ideologier, grunnsynet)

Skilleligner

Motsetninger i samfunnet( enkelsaker kam skille ulikt en den politikske aksen)

• Sosialist eller ikke- sosialist/ borgerlig Venstre- sosialist, høyre- borgerlig

• Sekulære eller religiøse verdier Sekulære- menneskerettigheter viktigere en religiøse verdier(religionsnøyralt, samfunn og skole) Religion- mer religion i samfunnet(mye kristendomm i Norge)

• Vekst eller vern Økomomisk vekst- (Frp, H) Vern- verne miljøet(mdg, SV)

• Sentrum og periferi Sentrum- mer sentralisering(H,FRP Periferi- bevare bygdene, (sp)

• Eliten eller folket

venstresiden

Likhet- høyere skatter (sosialistene)

høyresiden

Frihet- lavere skatter( har høy skatter i Norge selv om de er på høyresiden) (de borgelige/ ikke-sosialistene).

sentrumspartier

V, KRF, (MDG) SP.- kan samarbeide på begge akser.

MDG ikke på akse?

MDG, P.F- har ikke meninger om hvor aktiv og omfordelende staten skal være( har 1. hovedfokus, følger de som støtter miljø eller sykehus)

verdikonflikter

Ulike verdier i samfunnet står i mot hverandre( kristendom i Norge- krf, sharialoven)

Økonomisk vekst

Langsiktig økonomisk vekst i Norge måles med BNP. Det er alt som blir produsert i løpet av

Et år.

Karbonsamfunnet

Et samfunn der olje og gass er de viktigste energikildene.

Eliten

mennesker som har makt i samfunnet (f. eks politikere)

populistisk

Samfunnssyn eller en holdning som utrykker skepsis eller mistillit til de etablerte politiske eliten. Med et populistisk syn mener en at politiske beslutninger bør bygge på den sunne fornuften til folk flest. ( de populistiske partiene er ofte skeptisk til innvandring og nasjonalistisk)

Nasjonalistiske

En ideoligi eller samfunnsyn der det legges vekt på at et folk har rett til å styre seg selv innenfor ens egen stats grensen. (  Opptatt av eget lands verdier)

selvkupp

Demokratisk valgte ledere konsentrerer makten rundt seg selv. "endrer spillereglene" (Putin, trump)

Demokrati

(folkestyre)- direkte demokrati, Indirekte demokrat

folkesuverenitet

Betegnelse for at den politiske makten ligger hos folket

politisk likhet

Betegnelsen innebærer at alle voksne samfunnsmedlemmer har de samme formelle muligheter for å påvirke politiske beslutninger. Lik og almen stemmerett er derfor viktig for å oppnå politisk likhet

flertallstyranni

Et samfunn der flertallet gjentatte ganger tar beslutninger som strider mot minoritetsgruppers grunnleggende interesser ( Norge mot samene)

rettsstat

En stat der domstolene er uavhengig av de politiske  myndighetene, og der ingen skal kunne settes i fengsel eller straffes uten å ha fått prøvd saken sin for en domstol

indirekte demokrati

i: " fri valg der den voksne befolkningen et parti, som dermed får makt. Politikerne tar avgjørelser på velgernes vegne- derfor indirekte. ( representativt demokrati, det landene bruker)

direkte demokrati

" når hele folket er med i diskusjonen og stemmer i folkeavstemninger. Vanskelig i store samfunn

Mangelfulle demokratier

Når et demokrati er svekket, selv om lederen er folkevalgt

• Lav valgdeltagelse, at minoritetsgrupper har begrensede rettigheter.

• Journalister, politikere eller andre som kritiserer myndighetene, blir truet eller starffet

( Polen og Ungarn har begge sterke politiske ledere som innfører lover som truer ytringsfriheten. ) ( mange demokrati kan være mangelfulle uten å være diktatur)

Diktaturer

Den politiske makten ligger hos noen få uten frie valg.

• Militærdiktaturer

• Ettpartistater Religiøse diktaturer

totaliert samfunn

Diktatur der alt bestemmes av staten. privatliv  og offentlig

Autoritære samfunn

Svakere form for diktatur der det meste bestemmes av staten, men du har privatlivet ditt i fred

Polarisering

Situvasjon der avstanden mellom de so diskuterer blir stadig større. Ytterpunktene blir tydligere , usakligheter og stygge personangrep i stedet for kunnskap og argumenter (Lan Marie berg ble utsatt for rasisme og kvinnefiendtlig hets  etter politisk mening)

ekkokammer

Brukes ofte om kommunikasjonen i sosiale medier, der informasjon og meninger blir gjentatt og forsterket. Da finner en stort sett informasjon som støter og bekrefter vår oppfatninger og synspunkt.

Algoritmer

Programeringskoder som bestemmer hvilke innlegg som vises på brukernes sider på sosiale medier

parlamentarisme

Et politisk system som går ut på at en regjering ikke kan styre uten å ha flertall i nasjonalforsamlingen bak seg.

Stortinget

Tre oppgaver:

1. Lage lover

2. Vedtar stadsbudskjett

3. Kontrollere regiering

Lovgivende makt

stortinget. De vedtar lover som som ofterst blir utarbeidet av regjeringen

bevilgende makt

Ligger hos stortinget. De bevilger penger(statsbudskjettet) dette er regieringens forslag med det må bestemmes av stortinget

kontrollerende makt

Ligger hos stortinget. De passer på at regieringen holder seg innenfor rammene stortinget har satt. (lover blir utført og statsbuskjett følgt.)

regjering

Oppgaver:

• Foreslå Lover

• Foreslå statsbudskjett

• Utenrikspolitikk

• Utføre det stortinget vedtar

utøvende makt

Ligger hos regjeringen (ledes av statsminister). Setter i verk stortingets vedtak

departement

Statsrådene leder vert sitt departement med byråkrater(fagpersoner). Står for den praktiske gjennomførelsen) (utenriks, justis)

Høring

Når et lovforslag sendes til stortinget går det gjennom en høring der aktuelle fagfolk og myndigheter kan komme med innspill

Maktfordelingsprinsippet

Et prinsipp som går ut på at makten skal fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende.

Montesquieu

Fransk filosof i opplysningstiden. Fremmet makt/  tredeleingsprinsippet

mistilittforslag

Forslag som fremmes for Stortinget. Dersom det blir vedtatt, innebærer det at stortingsflertallet uttrykker mistillit til regjeringen som dermed tvinges til å gå av

kabinettspørsmål

Regjeringen truer med å gå av dersom et bestemt forslag ikke blir vedtatt i Stortinget.

Mindretallsregjering

Regjering som består av et parti eller flere partier som ikke har flertall i Stortinget.

flertallsregjering

Regjering som er dannet av et eller flere partier som har flertall i Stortinget.

ettpartiregjering

regjeringen består av ett parti.

kollisjonsregjering

en regjering som består av to eller flere partier.

Vippeposisjon

Posisjonenen til et parti der det kan sørge for at denene siden får flertall.( da får et lite parti stor makt

Den parlamentiske situasjonen

Styrkeforholdet mellom de partiene som har regjeringssmakten, og de som står utenfor og utgjør opposisjonen.

opposisjonen

De partiene som ikke deltar i den sittende regjeringen.

Sametinget

En folkevalgt forsamling for de norske samene. (Sámediggi, Karasjok. 39 representanter.)

Etnisk minoritet

En etnisk gruppe som er i mindre tall. Samene er for eksempel etiske minoriteter i Norge.

Lokalt selvstyre

innebærer at kommunene har beslutningsmyndighet over lokale anliggender, innen de legale grenser og økonomiske rammer som til enhver tid fastsettes av de statlige myndigheter.

Nærhetsprinsippet

kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulige nivå. ( kommune, fylke)

Kommunereformen

Regjeringen solbergs initiativ til å endre kommunene.

forholdstallvalg

Motsatt av flertallsvalg. Hvert fjerde år er det stortingsvalg. (1. valg samtidig med alle 19. valgkretsene. Fordeling bestemmes av areal og befolkning) vinner arbeiderpartiet 30%- får de ikke alt. Plasser og stemmer samsvarer.

• Distriksprinsippet

• Mattrettferdighet( 40% av stemme=40% av plasser

• Handlekraftprinsippet( de aller minste(under 4%) kommer ikke med.