psykologi kap 2

psykologi

identitet

persons selvoppfatning og tilhørighet.
identitet kan bli påvirket biologisk og i møte med andre.
jeg identitet: innside, peker på det som skiller seg fra andre
sosiale identitet: ytterside, peker på det som knytter oss til andre

personlighet:

stabilde mønstre av tanker, følelser og atferd.
personligeten utvikler seg ila barndommen, gjennom naturlig modning, nye erfaringer og ny kunnskap.

identitet i ungdomsårene

mest sårbar fordi identiteten er i stor endring
"hvem er jeg"

kjønnsidentitet

kan bruke den biospykososiale modellen når man snakker om kjønn.
vi har vårt biologiske jlnn, men også vårt sosiale kjønn.
ekte kjønnsidentiteten: psykologiske kjønnet, det er hvordan man selv oppfatter sitt kjønn.

språklig identitet

språk er en av våre viktigte identitetsmarkører.
sosiolekter viser vår sosiale identitet. (varianter av samme dialekt, som påvirkes av hvilken jobb du har, skole, og kjønn)

digital identitet

adskilt fra den virkelige og ekte identiteten

narrativ identitet

forsker på hvordan identiteten blir påvirken v fortellingene vi forteller om oss selv, såkalt narrativene som vi lager selv

dweck og tankemønster

sett på to forskjellige tankemønstre.
man kan utvikle en tenkemåte som kalles "låst tankesett" som betyr at tankene om noe eller noen er fastslåtte og stabile.
"utviklende tankesett" eller "et lærende tankesett" består av tanker om at ting kan endre seg.

gjør rede for emosjoner, motstandskraft og selvregulering

emosjoner: hjelper oss til å dekkke psykologiske behov. noen følelser er medfødt, mens andre utvikler vi ila livet.
- sekundær følelser: tillært
-primære følelser: medfødt
motstandskraft: vi har ulike styrker og opplever utfording ulik. noen tåler utforinger mindre.
selvregulering: hvordan man håndterer tanker og følelser, og om hvor stor kontroll man har over sine tanker.
- indre regulering: trøste gjennom å endre tankene
- ytre regulering: fysisk trøst

personlighetstyper, trekkteori

introvert: rolig, liker ikke å ta plass, liker å jobbe alene
ekstrovert: elsker å ha folk rundt seg, legger ofte merke til dem. kan oppfattes som sosial kompitente.

trekkteori - femfaktormodellen

å se på personlighetstrekk istedenfor typer kan være bedre når man skal forklare spesifikke egenskaper of forskjeller mellom mennesker.
- typeteorier: dreier seg om hva en perosn har og ikke har av egenskaper.
trekkteorier: dreier seg om teorier vi har mer eller mindre av

nevrotisme

bekskriver grad av følelsesmessig ustabilitet
blir fortere lei seg, stresset eller nervøs.
liten grad av nevrotisme: rolig, tabil og avbalansert.

ekstroversjon

beskriver garden av energi, behov for sosial deltakelse, fart og spenning.
kan være utandvent men samtidig ha behiv for å være alene.
handler mye om hvor man henter energien sin fra, noen får mere energi av å være med andre.

åpenhet for erfaringer

graden av fantasi osv
- Viser blant annet om man er nysgjerrig og positiv til forandring, eller om man foretrekker at ting fortsetter som de er

medmenneskelighet

- Beskriver garden av tillitt, varme og omtanke for andre.

planmessighet

- Beskriver garden av hvor pliktoppfyllende, systematisk, gjennomtenkt og ryddig man er i aktivitet og arbeid.
- Om i hvilken grad man er samvittighetsfull i arbeidet sitt og har kompetanse, orden og selvdisiplin.

Id

- Blir styrt av lystprinsippet – øyeblikkelig behovstilfredsstillelse uansett hvordan omstendighetene er.
Selvoppholdelsesdriften: sikre at individene overlever fysisk og sosialt ved hjelp av mat, hvile og beskyttelse
Seksualdriften har med individets streben etter lyst og kjærlighet å gjøre.
aggresjonsdriften Kan komme til uttrykk som aggresjon rettet innover mot individet og utad mot andre individer
-Et menneske som er mye styrt av id, kan fremstå som impulsiv, uhemmet og ha lett for å gi etter for følelsene sine.

ego

Er den delen av personligheten vår som avgjør hvordan vi skal respondere på tankene og følelsene som kommer fra if og superegoet, og hvordan vi skal handle på bakgrunn av dem.
-Egoet er styrt av realitetsprinsippet: Evnen til å utsette behov og akseptere at man må gjøre en del ting man ikke vil, for at lysten skal kunne bli tilfredsstilt på et senere tidspunkt.

•Superego

representerer normer og regler
styrt av samvittighet og idealer
føler på skam når man gjør noe som egnt ikke er ov

forsvarsmekanismer

- Psykologiske strategier vi har for å kunne mestre virkeligheten og ivareta selvbildet.

projeksjon

- Går ut på å skyve enkelte sider eller følelser ved seg over på andre

forskyvning

- Da skyver man en følelse eller konflikt fra et områråde der den egentlig hører hjemme, til et mindre skremmende område.
- Skjemme ut moren sin når man egnt er sur på vennene sine

sublimering

- Sunneste og mest konstruktive forsvarsmekanismen er sublimering
- Aggresjon og seksualdrift erstattet med sosialt akseptable aktiviteter, som kunst, musikk, film eller sport.

Hvorfor tar noen mennesker bærekraftige valg mens andre ikke?

medfødt kjærlighet
sosialisering
erfaring og kunnskap fra skolen