Tegnspråklingvistikk

Hva er språk + språktilegnelse

- Språk: Sett med regler som har blitt konvensjonalisert over tid.
-\> Kommunikasjonsverktøy.
-\> Identitetsmarkør.
-\> Fremmer sosialisering, skaper kontakt.
-\> Symbolsystem gir utrykk for tanker, følelser, meninger.
- Språktilegnelse: Hvordan en tilegner seg ett eller flere førstespråk, og hvordan barn og voksne tilegner seg nye språk når førstespråket er etablert, altså andre eller fremmedspråk tilegnelse.
- NTS: Språktilegnelsen skjer på ca samme tid. Barn produserer ofte gester/tegn før ord - skyldes motorikk - ord/tegnmengden øker i ca samme grad de første årene - slag, språkevne påvirkes likt.

Morfologi

- Morfologi: Hvordan meningsbærende enheter - morfemer - settes sammen til ord/tegn (setningsledd).
- Morfem: Meningsbærende, TS er eks på morfemer tegn.
- Sematikk: Ordenes/tegnenes/uttrykkenes betydning eller mening.
- Pragmatikk: Hvordan bruke språk for å oppnå mening.

Fonemer

- Minste byggeklossene i språket (som ikke har noen mening i seg selv), settes sammen til meningsbærende enheter.
- Meningsskillende. I og for seg selv betyr de ingenting, men sammen gir de mening.

Leksikalske tegn

- Fully lexical \= Leksikalske tegn:
-\> Fokuserer på nivået av konvensonalisering.
-\> Tegn som er i ordboken, brukes mest til å beskrive.

- Partly lexical - pointing, depicting \= Peking, avbildende tegn(AB):
-\> Delvis leksikaliserte tegn -\> tegn ikke alle er enige om.
-\> Peking -\> de fleste er enige om håndformen -\> blikk, hodet, nikk osv.
-\> Peking brukes mest til å indikere.

- Non-lexical \= Konstruert handling:
-\> Disse tegnene er ingen enighet om hvordan skal utføres.
-\> Helt kontekst avhengig!

Non-lexical \= Depict, Fully lexical \= Describe, Partly lexical \= Indicate + depict.

Konstruert handling

- Språklig virkemiddel, ofte i forbindelse med fortellinger eller historier der tegneren går inn i rollen som referenten den refererer.
- Kontekst-avhengig.
- Kan deles i 3 grader.
-\> "Overt" KH: fortelleren er helt i karakter.
-\> "Reduced" KH: mest i karakter, men liten grad av simultan fortelling og er den mest vanlige formen.
-\> "Subtle" KH: mest fortelling, men med liten grad av å være i karakter samtidig.

LATIF

- Leksikalske tegn: fast form, ordbok, ofte arbitrære, ofte passiv ikonisitet. Eks yff, tre.
- Avbildende tegn: kan endres av kontekstsituasjon, mer ikonisitet. Eks male.
- Tall tegn: fast form. Eks klokke, alder, penger, etasjer.
- Indekstegn: Pronomielle tegn, de refererer, non-manuelle. Eks jeg, meg, mitt.
- Fingerbokstaverte tegn: Faste tegn der bokstavene blir dratt sammen for å lage et tegn. Eks juni, VG, vlog, VW, BMW.

Munnstillinger i norsk tegnspråk

Deles inn i 2 undergrupper:

- Norske munnbildet: Bildet på munnen kan minne om det norske munnbildet. Eks katt.

- Munngest: Kan være helt arbitrære og kan ikke spores tilbake til norsk. Eks patt, yff.

- Tegn med fast oral komponent \= leksikalske tegn.

Ikonisitet

- Ikonisiteten til et tegn er subjektivt, kulturelt betinget.
- Tegn starter ofte høy -\> lav grad av ikonisitet.
-\> Henger ofte sammen med avbildende tegn.

- Aktiv ikonisitet: Mer spesifikke bevegelser som tydelig refererer tegnet. Eks "tre vaier i vind".
- Passiv ikonisitet: Mindre bevegelser, ikke veldig tydelige. Eks "tre som står stille", hus, briller.
- Ikonisiteten i et lite ikonisk tegn kan aktiveres. Eks bil -\> å kjøre

Tegnoppbygging \= ARAMA

I følge Trevor & Schembry består et tegn av følgende:

- Artikulator -\> En eller to hender.
- Retning og/eller vridning (også kallt orientering).
- Artikulasjon -\> Bevegelsesmåter, indikasjonsmåter, 5-hånd, B-hånd, knyttneve, osv.
- Munnbevegelser.
- Artikulasjonssted -\> Hvor i tegnrommet tegnet utføres/plasseres.

Tegnene kan også bestå av non-manuelle komponenter som multi-channel signs.

Depict, Describe & Indicating

Depict - Avbilde: Definisjon:
-\> Gjennom tegn kan tegneren vise hva som skjer - ofte avhengig av kontekst, og tegnene som brukes er ikke nødvendigvis konvensjonaliserte.
-\> KH kommer ofte inn her, og dialog.

Describe - Beskrive: Definisjon:
-\> Gjennom leksikalske tegn og ord kan tegneren/fortelleren beskrive mening. ikke så kontekst avhengig.
-\> oftest fully-lexical sign som brukes til å beskrive.

Indicating - Indikering: Definisjon:
-\> Henvise til noe eller noen gjennom ulike varianter av peking.
-\> Ved å retningsbøye tegn flytter man tegnet til et bestemt sted i tegnrommet.
-\> Peking er universalt, det er grunnleggende i menneskelig kommunikasjon, men utføres på forskjellige måter.

Syntaks

- Setningsoppbygging - hvilken funksjon har ordene/tegnene.
- Hvem gjør hva, når, hvor, hvordan, hvorfor - plassering i setningen får frem meningen.
- Viser referansepunkt.

I NTS
- Vanligvis S-V-O.
- Spørresetninger har S-V-O.
- Dersom setningens innhold er lokalisert, kan det forekomme S-O-V, under forutsetning at verbtegnet er retningsorientert.
- Ved pronominal peking er V-O-S mulig, men da med pause mellom VO-S.

Husk Tid eller Tema. Hva er budskapet?

Metonymi og synekdote

Metonymi:
- Beslektet begrep representerer referenten.
- "Har du lest Tolkien?" Snakker om hans verk, ikke han.
- "Bindi-merket - i - pannen" tegn for India.

Synekdote:
- Undergruppe av metonymi.
- Del for del.
Eks. Tak for hus, snabel for elefant, værhår for katt.

Fordeler ved flerspråklighet

Definisjon: Å kunne bruke og forstå flere språk/eller språkvarianter/dialekter (Krulatz 2014).

- Raskere responstid på diverse gjenkjenningsoppgaver.
- Reagerer raskere på ulike typer stimuli.
- Bedre å løse oppgaver som går på selektiv hukommelse.
- Bedre presentasjon på skolen - samme hva deres sosiokulturelle og økonomiske bakgrunn er.
- Lettere å forstå språk - både i læringssituasjoner og logisk tenking.
- Utvikling av Alzheimers går senere - flerspråklige "takler" sykdommen bedre.
- Afasi - forskjellige språk kan rammes i ulik grad etter slaget. Et språk kan være mer intakt enn et annet.