Idehistorie: Klassisisme, rasjonalitet og positivisme

Mål: Forstå noen av de grunnleggende ideene bak kriminologi + hvordan disse har påvirket dagens kriminologi

Spirituelle og naturlige forklaringer

De to retningene som sto sterkest før

Spirituelle forklaringer→ Å lete etter forklaringer på kriminalitet utenfor den materielle verden vi lever i, skylte på gud feks,

Konsekvenser for hvordan vi forholder oss til lovbryteren:

Kristendommen er en viktig bakgrunn for hvordan og hvorfor vi straffer - ulike lover og regler osv - andre land har annet type lovverk som baserer seg på deres religion - tenke hevn, skal kunne straffe noen

Naturlige forklaringer→ Å lete etter forklaringer på kriminalitet i den materielle verden vi lever

Konsekvenser for hvordan vi forholder oss til lovbryteren:

Manipulere den materielle verden(forutsetningene) for å endre atferd - vi kan gå inn å fengsle folk, sette opp kamera, osv

Vitenskapelige forklaringer

Vitenskapelige forklaringer er en form for ‘naturlig forklaring’ fordi de leter etter årsakene til kriminalitet i denne verden, ikke i religion, osv. - trekker ikke trådene til det spirituelle

Tre referanserammer innen vitenskapelige forklaringer 

1 ) Klassisk kriminologi/klassisisme – kriminalitet som fri vilje - kriminalitet er frivillig - lovbrytere har valgt det helt selv og må bli straffet for det

2) Positivistisk – faktorer utenfor individet, vil finne årsaker(biologi, psykologi, sosiale) - ikke individet selv som bestemmer det men noe annet - dna osv

3) Definisjoner – kriminalitet og rettssystem henger sammen, stiller spørsmålstegn ved ‘kriminalitet’, hvem blir ‘kriminelle’ osv., påpeker ulikheter - når man ser hvordan det kategoriseres ser man andre ting - kriminalitet og rettsystem henger sammen osv ?? (se mer på dette)

Disse er ikke motsetninger.

Det er også uenigheter innenfor hver av de.

Ofte gråsoner innenfor hver enkelt teori

Misforståelse: alle teorier etter kommer fra disse - noen linker kanskje direkte

Klassisisme

• En rettsfilosofi fra 1700-tallet

• Kritikk mot datidens forståelser og håndtering av kriminalitet - Før hadde kriminaliteten(forståelsen) blitt styrt mer av folk med makt og religion - ikke sett på som relatert til samfunnet -

• Fokus: bedre balanse mellom individ og samfunn → samfunnskontrakt mellom en rettsstat og rasjonelle samfunnsborgere

  • Problem: man hadde ikke helt tilhørighet til storsamfunnet, “hva har det for meg å si om jeg gjør noe (kriminelt) mot storsamfunnet)

• Antakelse om individenes frie vilje:

• Kostnad/nytte-vurdering - interessert i å gjøre det fordi det lønner seg - stjele brød - familien er sulten - men kan havne i fengsel - større eller mindre kostnad for meg/familien?

• Konsekvenser for samfunnets reaksjoner på kriminalitet

  • Annet formålet med straff: er å forebygge ny kriminalitet, ikke hevn - lage motivator for å ikke stjele det brødet

• Gjorde kriminalitet til noe som ikke var noe ondt i seg selv - noe normalt - bruke straff som et samfunnsverltøy for bedre balanse mellom individet og samfunnet

Cesare Beccaria

• Fri vilje

• Rasjonelle kalkuleringer om kost og nytte - naturlig veier opp det ene for det andre

• Straff burde være proporsjonal, hvor kostnaden alltid er høyere enn belønningen - straff for å stjele brød mindre en feks å drepe noen -

• Folk vil derfor bli avskrekket (eng. deterrence) mer respekt for rettsystemet

• Likhet for loven og fengsel humant (radikalt på den tiden)

Prinsipper for straff (mye som vi i dag tar for gitt) - klassisisme

• Klare definisjoner av hva som er forbudt og hva slags straff som følger

• Dommere skal avgjøre skyldspørsmålet - før hadde det mer å si med penger og makt , religiøse ledere

• Formålet med straff er å forebygge nye lovbrudd(framtiden, viktigere enn fortiden) - tenke mer fremover (forhindre at andre gjør noe) mer enn man tenker bakover (hevn for det man har gjort)

• Effektivitet: Straffen skal komme kort tid etter lovbruddet - må føles som en konsekvens på det lovbruddet - snakkes mye om i dag feks om ungdomskriminalitet - straff må komme raskere - lite soningsplasser

• Proporsjonalitet: Straffen skal være proporsjonal og rimelig - straff må gi mening, feks dødsstraff for å stjele brød og for å drepe noen (ikke like stor respekt for loven, ikke like alvolig å drepe noen)

• Forutsigbarhet: Straffen skal være forutsigbar - ikke en overaskelse

• Da kom det mye nye tanker, kom mye mer orden, rettstat

Nyklassisisme - ny retning fra det

• Beccaria sitt rammeverk fokuserte kun på skaden gjort mot samfunnet

• Nyklassisismen understreket viktigheten av hensikt - til den personen som gjorde noe - drap/skade noen: selvforsvar er noe helt annet en å gjøre det mot noen tilfeldige -

• Noe flere stater tok med seg i utviklingen av deres rettssystem

• Individets og situasjonens kontekst ble viktige faktorer

  • F.eks. førstegangs lovbryter, nødvendighet, uhell - er du 12 å stjeler en mascara eller 30 å har stjelt mange

• Individet mer sentralt, tid, sted, hvem, hva

• Senere mistet klassisisme/nyklassisisme makten sin fordi vitenskap viste at andre faktorer enn fri vilje og rasjonalitet er viktig

  • Bla. av Darwin sin forskning - vi kan ikke bare tenke

Arven fra klassisisme til i dag:

teorier man kan knytte til klassisimen - fortsatt masse kritikk mot disse

1. Avskrekkingsteori (deterrence) - velger å ikke begå kriminalitet fordi straffen virker avskrekket eller feks ser at man blir overvåket

2. Rasjonell valgteori (rational choice) - tenker kostnad/nytte

3. Rutineaktivitetsteori (routine activity - manipulerer hverdagen til folk, feks ting i gata, manipulerer rutinene til folk, handler både om hvilken kriminalitet som skjer eller som skjer mot deg

Fokus i alle :

Straff

Fri vilje - mennesker bestemmer selv

Rasjonelle borgere - tenker rasjonelt hele tiden - kostnad/nytte hele tider - borgere, del av samfunn

Kostnad/nytte

Samfunnskontrakt - iboene har vi en kontrakt om hvordan vi skal oppføre oss osv

Forebygging

Avskrekkingsteori(deterrence)

• Avskrekkingseffekten av strafferettslig politikk -

• Fører strenge nok straffer til ingen kriminalitet?

• Altså, hvor preventiv er straffen?

• Forskningstemaer:

  • Effekten av faren for å bli oppdaget (risiko for å bli oppdaget, feks stjele penn fra arbeidsgiver/butikken) -

  • Effekten av forestillinger om faren for å bli oppdaget (risiko) - i en butikk er det kameraer, forestillingen min om å bli oppdaget - skilt om kameraovervåkning

  • Forskning på forholdet mellom overordnet kriminalpolitikk og kriminalitetsutviklingen (fører strengere kriminalpolitikk til mindre kriminalitet?) -

• Rollen til Politi, fengsel, osv. - trussel om straff

Rasjonell valgteori

• Mer komplekst enn fri vilje

  • Uformelle faktorer er viktige (følelser, gevinst, reaksjoner)

• All kriminalitet har en mening

• I visse situasjoner vil lovbrytere kalkulere kostnad-nytte

• Nøkkelord:

  • Kalkulere

  • Kostnad-nytte

  • Situasjoner/kontekst er også viktig for kalkuleringen man gjør

• Antar at noen alltid er motiverte - for å begå handlinger - er alltid der

• Situasjonell forebygging

  • Endre situasjoner for å påvirke mulige lovbrytere sine kalkuleringer

• Kritikk: Ved å si at man alltid tenker rasjonelt - sier da at rasjonaliteten slutter på et visst punkt - det er mange former for kriminalitet er ikke rasjonelt - hva med følelser og rus og andre ting som kan påvirke rasjonalitet, når man handler spontant

Rutineaktivitetsteori (Cohen og Felson)

• Mulige lovbrytere reagerer på muligheter til å begå kriminalitet - feks om man legger fra seg en veske så inviterer det mer til å ta den - endrer seg fra tid til sted - når kvinner begynte å bevege seg ut ble da utsatt for mere kriminalitet

• Disse mulighetene er tett knyttet opp til hverdagsrutinene til folk - feks med å være tilgjengelig gjennom teknologi kan andre hacke osv - hvor vi er

• Forutsetninger for lovbrudd - om en av de blir borte skjer det ikke :

  1. en motivert person

  2. et egnet må

  3. fravær av kontroll

• Småkriminalitet er viktig å fikse fort da det kan oppfordre til større kriminalitet : broken window teori , rydde opp i litt ting

• Nøkkelord:

  • Muligheter

  • Livsstil

  • Offer - kan legge mer skyld på offeret, være på karl-johan på natta, ha på seg “innbydende” klær som dame

  • Hotspots

• Begrense mulighetene, heller enn å øke avskrekkingen - siden mulighetene er mer viktigere

Positivisme

• Tidligere: kriminaliteten har kun en årsak,

• Empiriske studier av årsaken til kriminalitet

  • Vitenskapen

  • Grunnet mer i biologiske studier og medisin - derfor trekket mot utseene

• Biologisk positivisme

  • «den kriminelle» = mennesketype,

  • anderledes mennesker, hodeform, nese osv

  • Ofte gjort i områder med mye kriminalitet - minoriteter “reisefolk” med feks større nese

• Kom etterhvert mer mot sosiale årsaker også men handlet først mye om biologien

• Viser det er viktig å samle inn store data - flere folk

• Forklaringer for kriminalitet får konsekvenser

  • Forebygging, bekjempelse - hvor ligger ansvaret om menneske er en mennesketype, er det omgivelsene eller er det individet som må beskytte seg selv mot omgivelsene

  • Ansvaret hos individet eller omgivelsene?

  • Noen grupper bryter oftere loven - ikke til betrakning i forskjellige kulturer og verdier men at man bare kom “skjevt” ut

Historisk kontekst - positivisme

• Tidlig psykiatri - ble en retning som fikk større vekt

• Fysiognomi og frenologi - hvordan ansiktet så ut og hva man hadde inne i hodet

• Evolusjonsperspektiv - Darwin, mønstre

Cesare Lombroso

• Ønsket å se på kriminologi mer vitenskapelig - Forholdet mellom fysiske kjennetegn og kriminalitet

  • Anatomi

  • Tidlig evolusjonsnivå: noen mindre utviklet som gjør at de er lengre tilbake som menneske

Tre typer kriminelle

• «De fødte kriminelle» - mindre utviklet, begår alvorligkriminalitet

  • Fem eller flere (unormale) kjennetegn som viste at man va “unormal” , kritikk: forskjellige normer i forskjellige deler av verden

• «Gale kriminelle» - melankoli, alkoholisme, dement -

• «Criminaloids» - mentalt og emosjonelt utsatt for å begå kriminalitet i visse situasjoner Cesare Lombroso : det er noe utenfor som skal til for at det settes i gang

• Vi vet jo i dag at utsene ikke har noe si men, vi har vitenskapelig lagt det bort, men så harm man sånne som trump som snakker om dna (meksikanere som kriminelle)

Arven fra positivismen i dag

• Vitenskapelige metoder - tall osv

• Positivisme er synonymt med determinisme

  • Menneskelig oppførsel bestemmes av biologiske, psykologiske og sosiologiske variabler

  • Ikke fri vilje eller frie valg

• Flere historiske konsekvenser

  • Lombroso var ekspertvitne i flere rettssaker

  • Flere barn ble satt under sporing eller i isolat basert på uvanlige kjennetegn ved utseende -

• IQ-tester og intelligens

  • Originalt: Binet mente man kunne endre IQen sin, derfor viktig å identifisere de med lavt for å få den høyere

  • Senere brukt til å stempel grupper med lav IQ

  • I usa bruker man mer dette, mens i norge så har man gått litt bort fra dette med gener

• Senere: biososial kriminologi

  • Gener

  • Interaksjon mellom biologiske kjennetegn og de sosiale omgivelsene

• I usa har man også faktisk blidt dømt til døden fordi man også har et “volds gen”

Klassisisme vs. Positivisme

poeng ved teorier

• Teorier utvikler seg med samfunnet

  • Historiske teorier vs. Nyere teorier

  • Noen teorier er så motbevist at de ikke gjelder lenger

• Teorier kan (og skal) utfordres

  • Både empirisk og mer filosofisk

• Teorier nærmer seg fenomener fra ulike nivå/utgangspunkt

  • Mikro/meso/makro

  • Aktør/struktur/begge

  • Tid/sted

  • Menneskesyn, samfunnssyn

  • Fri vilje/determinisme