Helse og ulikhet

Hels dog ulikhet

Omfordelingspolitikk - Tiltak for reduksjon

Skatteordning
Økt tilgang på helsetjenester
Reduserer ulikhet i helsetjenester
Inntekt
Bo-kvalitet

Det sosioøkonomiske hierarkiet - Dødens klasseskille

Årsaken til helseulikhet er system av systematiske sosiale ulikheter som
Inntekt
Levekår
Utdanningsressurser
Ykresstatus
Makt og innflytelse

Lagdeling fører til at de ressursterke og velstående vil kunne omsette sin privilegerte situasjon til bedre helse - Fundamental cause teori

Dødsrate

De med høyere utdanning har lavere dødsrate enn de med lav utdanning

Helsedeterminanter

Egenskaper i samfunnet/oss som påvirker utdanning/helsen vår - sosioøkonomiske ulikhet i helse

Viktige helsedeterminanter

Utdanning
Yrke
Inntekt
Formue
Makt
Sosial status
Sosial klasse
Høy utdannelse har mye å si for helsen

Den materialistiske forklaringen (1800-1950)

Den industrielle revolusjonen (1800-tallet) skapte nye helsefarer

Teorien fokuserer på inntekt og tilgang til varer og tjenester og på begrensning av eksponering for uheldige fysiske og psykososiale risikofaktorer

Kritikk mot materialistiske forklaringen

Helseplagene økte trinnvis for hvert steg nedover i hierarkiet - virket vanskelig å forklare om man bare holdt til den materialistiske forklaringen

Den neo materialistiske forklaringen

Alle samfunn har felles ordning som danner både materielle omgivelser for samfunnsmedlemmene og legger føringer for hvordan det sosiale liv utspiller seg

Jo lavere inntekt, jo større vansker med å:
Kjøpe bolig
Ha råd til helsebringende fritidsaktiviteter (svømming)
Betale for (ekstra) helsetjenester
Boligstandard (oppvarming)
Generelt god økonomi --> selvtillit og følelse av trygghet

Kultur og helseadferds teorien

1970 var det individenes helseatferd som blir egnet som det viktigste når det gjaldt sosioøkonomiske helseulikheter

Hjerte og karsykdommer og kreft rammet ofte middelaldrende særlig menn mer viktige trusler mot befolkningens helse

Reaksjon på den materialistiske forklaringen

Kultur og adferdsmessige tilnærmingen (usunn adferd)

koblingen mellom sosioøkonomisk klasse og helseulikhet som resultatet av forskjeller i helserelaterte atferd

Helsegradienter

Røyking
Alkohol misbruk
Narkotikaforbruk
Diettinntak
Fysisk aktivitetsnivå
Risikofylt seksuell atferd

Usunn atferd kan være mer kulturelt akseptabelt blant lavere sosioøkonomiske klasser

Uansvarlig og uforsvarlig atferd er determinanten til dårlig helse

Kultur og helseadferds teorien

Teorien har mer fokus på atferd enn på kultur

Helseadferdsteorien vs materialistiske teorien

Helseatferdsteorien: Blame the victim --> de som ble rammet av dårlig helse var ikke lenger strukturenes ofre, men individer med dårlig oppførsel

Materialistisk teorien: Blame the structure --> samfunnsmessige bakgrunnen for helseforhold

Psykososiale forklaringer

Fokuserer på hvordan sosial ulikhet påvirker følelsene til individene

Følelser av underordning eller midreverdighet stimulerer stressresponser som kan han langsiktige konsekvenser for fysisk og psykisk helse

Psykososial stress, mangel på sosial støtte og kontroll skaper helseulikheter

Det psykososiale perspektivet og sosioøkonomiske helseulikheter

Forekomsten av uheldig stress øker jo lavere en er plassert i det sosioøkonomiske hierarkiet

Svak privatøkonomi svekker muligheten for å håndtere mange typer vansker og sosiale nettverk er en kilde til støtte i vanskelige situasjoner

Livsløpsteorien - den sosiale konteksten

Helse i voksen alder er gjerne bestemt av erfaringer some r gjort i tidligere i livet (biologisk og sosialt)

Forskjeller i livsløpet på grunn av ulik tilgang til materielle ressurser og ulik livsstil

Livsløpsteorien

Forskjeller i helseulikheter varier over livsløpet
Spedbarnsalder: Små men til stede
Etter 20 års alder: Store
Etter 40års alder: Enda større

Helsen på ethvert alderstrinn er en konsekvens, ikke bare av påkjenninger som har skjedd i den nærmeste fortid, men også av det man har vært utsatt for mange tiår tidligere

Programmeringshypotesen (David Barker)

Viktige aspekter av helsetilstanden kunne være grunnlagt allerede tidlig i livet fra fødselen av

Organismen i mors liv programmert for senere helsesvikt og sykdommer pga. den mangelfulle utviklingen av vitale organer i den aller første levetiden

Skadelige omgivelser i fosterlivet, f.eks. moren var utsatt for feilmnæring, vanskelig levekår, mye røyking kunne føre til varig mangelfull utvikling av organismen som kunne øke sykdomstilbøyeligheten gjennom hele livsløpet

For barnet er fostertilværelsen kritisk fase, det er her livsviktige organer og kroppslige funksjoner dannes

Fundamental cause theory

Forsøkt på å avklare forhold mellom sosioøkonomiske status og helse

Identifiserer sosioøkonomisk status som en grunnleggende årsak til helseforskjeller

Ser på de grunnleggende faktorene som setter mennesker i "risiko for risiko"

Forklarer hvordan helse ulikheter på samfunnsnivå kan vedvare, eller øke

Fokuserer på samfunnsmessige krefter som skaper sosial ulikhet

Personer med høy sosioøkonomisk status har tilgang til ressurser, som de bruker for å unngå tids- og stedsspesifikke helserisikoer og redusere konsekvensene av sykdom dersom de blir syke

Sosioøkonomisk Status som en grunnleggende årsak til helseforskjeller

Ressurser kan alltid konverteres til bedre helse

Mobilitetsteorien = Seleksjonsforklaringen

Fokuserer på hvordan folk beveger seg i det sosioøkonomiske hiearkiet opp eller ned (lav/høy mobilitet)

De som AVANSERER jevnt over har bedre helse enn de som står stille, men de som "synker" i hierarkiet oftere har dårligere helse = helserelatert mobilitet, helseleksjon

Mobilitet --> bevegelse, sirkulasjon i det sosioøkonomiske hierarkiet er mekanismen som spiller inn

Sosial mobilitet som årsak til ulikhet i helse? (Hovedidé)

Sosial ulikhet i helse oppstår ved at de med bedre helseressurser stiger i de sosiale hierarkiene (mer utdanning, bedre yrker, høyere inntekt)

Mens svekket helse ØKER sjansen for å "synke" i de sosiale hierarkiene (mindre vellykket yrkeskarrierer, oftere arbeidsløs, ufør og lav inntekt)

Mobilitetsprosesser

Inn og ut av yrkeslivet

Oppover eller nedover på inntektskalaen påvirker i noen grad hvordan de sosioøkonomiske helseulikhetene trer fram