Ressurs
noe som kan utvinnes, bearbeides eller utnyttes av mennesker
e.g. maten vi spiser, veden vi brenner, kunnskap
Naturressurs
finnes i naturen
kan bli en ressurs om vi utvikler kunnskapen til å utnytte den til å dekke menneskelige behov
Bearbeide og forbrede
e.g. mat og metaller
Aktuell ressurs
en ressurs som vi kan utnytte av (som vi kunne ikke før) -e.g. olje og strøm
potensiell ressurs
-en forekomst er en potensiell ressurs inntil vi har teknologi eller økonomisk støtte til å tjene på den
Kulturressurs
teknologi og kunnskap som mennesker har fått/skapt gjennom sitt fysiske og intellektuelle arbeid *
vi trenger kulturressurser for å få nytte av naturressursene
steder kan være kulturressurser -UNESCOs kulturarv liste
Fornybare ressurser
naturressurser som dannes på nytt i naturen
kan brukes uten å bli brukt opp -e.g. vind, vann, bølger og sol (innstrålingsressurs)
Betinget fornybare ressurser
ressurser som er fornybare så lenge det ikke blir overforbuk eller ressursen blir permanent ødelagt på en annen måte
e.g. fiskebestanden og skogen
ikke-fornybare ressurs
tar lang tid å fornye
kan brukes en gang
e.g. kull, olje og gass, regnskog
Gjenvinnbare ressurser
Ressurser som kan brukes om igjen -e.g. stein og grus
Ikke gjenvinnbare ressurser
ressurser som blir brukt opp en gang for alle når de brukes
kull og olje
bærekraftig ressursbruk
bruk/uttak av ressurser som ikke reduserer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov -e.g. satsing på grønnenergi, ikke overforbruk
Arealbrukskonflikter
Konflikter på grunn av uenighet om hvordan man skal bruke arealene
Arealplanlegging
-Langsiktig planlegging av hvordan arealer skal brukes
handler om å ta hensyn til ressursene, bygge god infrastruktur og gjøre samfunnet bærekraftig
boligområde, offentlige bygg og næringsvirksomhet
Allmenning
-Et område med felles ressurser som alle kan bruke
for eksempel kan dyr gå på beit
Allmenningens tragedie
når en fellesressurs ødelegges fordi enkeltbrukere forsøker å skaffe seg selv størst mulig vinning uten å tenke på felleskapets beste -e.g. Påskeøya
Forbrukermakt
den makten forbrukere har overfor de som selger varer og tjenester
forbrukere påvirker hvilke varer og tjenester selges
Økologisk fotavtrykk
et mål på forbruket av naturressurser som vår levemåte krever
Landskapsverdier
-at en geografisk område har verdi -avhengig av hvordan vi ønsker å bruke landskapet
kan endre seg (e.g. Røros)
Økonomiske verdier
knyttet til verdier i landskapet som vi kan tjene penger på
ofte handler om olje, god dyrkningsjord eller et steinbrudd
tillegges oftest størst vekt
Ikke-økonomiske verdier
noe som ikke måles i kroner eller øre
opplevelsesverdier, hvor fint et landskap er og de verdiene
Økosystemtjenester
goder eller ressurser som naturen gir oss mennesker
Forsyningstjenester
biologisk mangfold
det naturen forsyner oss med direkte
e.g. maten, vannet og råvarene
Reguleringstjenester
de viktige prosessene i naturen som økosystemene regulerer
flomdemping, pollinering, CO2 lagring
Kulturelle tjenester
de opplevelsene vi får når vi er ute i naturen
rekreasjon, friluftsliv, kunnskap og læring
Støttende tjenester
avgjørende for at naturen skal klare å tilby de tre andre tjenestene *
dannelse av jord og fotosyntese
Urbanisering
folk flytter fra landsbygda til byer
NIMBY*
Not in my backyard
den femononen der noen ikke vil at noe skal bygges eller gjøres i nærheten av der de bor, selv om det må bygges eller gjøres et sted
eksempler: flyktningmottak, deponering, infrastraktur (flyplasser, togbaner, forurensing pga søppelbrenning)
Næring
hovedgruppene i næringslivet, hva folk arbeider med
Primærnæringer
utnytter naturen til å fremstille råvarer
Sekundærnæringer
industri og andre næringer som bearbeider råvarer
Tertiærnæringer
driver tjenesteytende virksomhet* og som ikke produserer varer
Næringsstrukturen
hvordan de sysselsatte fordeler seg i de ulike næringene i et bestemt område
Sentralisering
folk flytter til mer sentrale og tettybugde områder
Naturfare
naturlige prosesser som skyldes kombinasjonen klima, grunnforhold og topografi slik som skred, flom og stormflo
Naturkatastrofe
gir store skader for mennesker og andre organismer
skyldes ekstremvær eller andre naturfenomener
Gentrifisering
en prosess der områder med lav status gjennomgår en rehabilitetering, utvikling og oppussing
kan føre til at grupper med lavere inntekt må flytte lenger ut fra sentrum -e.g. bakklandet
ekspropriasjon
når staten gjøres krav på privat eiendom mot at grunneierne får kompensasjon* -e.g. oslo lufthavn på sltuten av 1990-tallet
økologisk fotavtrykk
et mål på forbruket av naturressurser som vår levemåte krever
kvartærnæringer
arbeider med kunnskap og teknologiutvikling i forhold til selgsvarene
ROS-analyser
risiko og sårbarhetsanalyser der kommunen vurderer hvor stor faren for ras eller flom er, og hva konsekvensene eventuelt blir
byplanlegging*
-arealplanlegging i byer og tettbygde områder
stedsidentitet
hva som gir et sted særpreg -virkemiddel for bevaring av bymark
handler om stedets betydning og verdi for innbyggerne
påvirker byplanleggingen
finnmarksloven
ka
forvaltning
måten myndighetene styrer bruken av naturen