Praktisk økonomi med regning

Rentabilitet

Rentabilitet

Evnen til å tjene penger

Likviditet

Evnen til å betale regninger

Soliditet

Evnen til å tåle tap

Periodiseringsprinsippet

Omhandler det å finne periodens korrekte inntekter og kostnader

Betaling

Er å betale kontant eller overføre penger fra en bankkonto til en annen. En betaler da, f.eks., en utgift

Utgift

Betyr å pådra seg en betalingsforpliktelse (f.eks. når man bestiller varer eller tjenester). Skal alltid betales, enten nå med en gang eller senere om man har fått en kreditt

Kostnad

Forbundet med forbruk. Ikke det samme som utgift. F.eks. utgift er anskaffelse av inventar (varer), mens kostnaden ved å bruke den er avskrivningen

Balanseoppstillingen

Viser den økonomiske stillingen

Eiendeler

Alt man eier, f.eks. bygninger, varelagre og kontanter. Forkortes til E

Egenkapital

Nettoformue; verdien av eiernes kapitalinnskudd. Forkortes til EK. Dette er ikke penger i banken!

Gjeld

Finansiering fra andre utenfor bedriften. Forkortes til G

Kontantstrøm-oppstilling

Pengestrømmen. Flyten av kontanter til og fra bedriften for en gitt periode. Viktig fordi det er evnen til å skape økning på bankkontoen som gjør at bedriften er i stand til å betale regningene sine til enhver tid og etter hvert som de forfaller til betaling

Transaksjon

En økonomisk hendelse/forretningstilfelle (f.eks. kjøp eller salg av varer, eller utbetaling av et lån). Skal bokføres på minst 2 steder i regnskapet

Det dobbelte bokholderis prinsipp

Enhver post skal ha en motpost ved bokføring. Dvs. alle tall skal føres to ganger

Avskrivning

En ikke-betalbar kostnad. Betyr å fordele innkjøpsprisen over antatt levetid, f.eks. 10 år

Bedriftsøkonomi

Læren om hvordan eierne kan bruke ressursene slik at bedriften blir størst mulig. Dette trenger ikke bety at overskuddet blir størst mulig

Samfunnsøkonomi

Bidrar til å forstå de store sammenhengene. Blant annet, hvorfor noen land er rikere enn andre, hvorfor det blir arbeidsledighet og hvordan markedet fungerer

Økonomistyring

Bevisste tiltak for å forvalte de begrensede ressursene vi har til rådighet, slik at bedriften når sine mål

Alternativ kostnad

Hva en ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse. Representerer hva vi går glipp av som en følge av det valgalternativet vi ser på (‘’hvilken variant skal vi produsere og hvor mye tjener vi på det?’’)

Direkte kostnad

Kostnad som kan tildeles et objekt (f.eks produkt → grandiosa pizzabunn)

Indirekte kostnad

Kostnad som kan være vanskelig å henføre direkte til objektet. Kan f.eks. være vaskehjelp til fabrikken

Kalkyle

Viser alle kostnadene som inngår ved produksjon av en enhet av et objekt (produkt/tjeneste)

Kalkulasjon

Prosessen med å utarbeide en kalkyle

Bidragskalkyle

Tar utgangspunkt i de variable kostnadene, dvs. bare deler av TK

Selvkostkalkyle

Tar utgangspunkt i de totale kostnadene

Dekningsbidrag

Kalles ofte avanse eller bruttofortjeneste. Benyttes til å betale de faste kostnadene (f.eks. husleie, strøm, fast lønn, osv.) og andre kostnader som ikke lar seg endre på kort sikt. Gir et tall på det en sitter igjen med etter at de variable kostnadene er trukket fra salgsinntekten. Skal dekke FK+fortjeneste

Finansregnskapets kostnader

Forbruk av ressurser målt i penger for en gitt periode. Inkluderer driftskostnader og finanskostnader

Driftskostnader

F.eks. lønn, avskrivning, husleie, osv.

Finanskostnader

Renter

Bedriftsøkonomiske kostnader

Hva bedriftens ressurser målt i penger er verdt i sin beste alternative anvendelse. Inkluderer særkostnader og alternativkostnader

Særkostnader

Direkte og indirekte kostnader som angår der objekt vi skal vurdere (Produkt A, B eller C)

Sunk Cost

Er kostnader som ikke kan endres uansett hva vi velger (f.eks. markedsundersøkelse)

Kostnadsfordeling

Er å fordele kostnader til en periode eller et objekt

Perioder (i.h.t. kostnadsfordeling)

Påløpte og forskuddsbetalte inntekter og kostnader, avskrivning, varekostnader, osv.

Objekter (i.h.t. kostnadsfordeling)

Avdelinger, prosjekter, produkter, kunder, osv.

Kausalitet

Forholdet mellom årsak og virkning

Bæreevne

Betyr at objektene vi skal fordele kostnader til, blir tildelt en viss andel indirekte kostnader etter hvor sterk rygg vi mener de har. Kan f.eks. fordele indirekte kostnader likt dersom objektene vurderes å ha lik bæreevne

Nytteverdi

Sier at den nytter et objekt mottar fra indirekte kostnader skal legge grunnlaget for kostnadsfordelingen. Denne type vurdering er ofte subjektiv

Rettferdighet

Sier at det som er rettferdig fordeling av indirekte kostnader skal legges til grunn.

Kostnadsobjekter

Er det vi ønsker å finne kostnaden til, f.eks. produkt, ordre, kunde, avdeling, prosjekt, osv.

Kostnadssteder

Avdelinger eller aktiviteter som vi samler opp indirekte kostnader i før fordeling til det endelige objektet

Direkte fordeling

Fordeler kostnadene fra støtteavdelingene direkte til hovedavdelingene

Trinnvis fordeling

Fordeler kostnadene fra den største støtteavdelingen til både støtte- og hovedavdelinger, før vi så fordeler de mindre støtteavdelingene ut på hovedavdelingene

Gjensidig fordeling

Tar hensyn til alle leveranser av tjenester uavhengig av hvilken avdeling som yter eller mottar

Overskudd

Det man sitter igjen med etter at dekningsbidraget er brukt. Kan tas ut som lønn/bonus eller brukes til å investere tilbake i bedriften

Sikkerhetsgrad

Forholdet mellom sikkerhetsmargin og faktisk (ønsket) omsetning.

Budsjett

Bedriftens planer uttrykt i penger

Statistikk

Innsamling, systematisering og presentasjon av statistisk informasjon. Få frem virkeligheten bak tallene.

Statistisk analyse

Reelle endringer eller tilfeldigheter? Sannsynlighetsberegning.

Populasjon

«De/alle det gjelder». De vi ønsker å si noe om. Dette kan være barn, menn, eldre, osv.

Utvalg

«De vi spør». De vi trekker ut for å representere populasjonen. Viktig å tenke representativt.

Nominalnivå

Målenivå. Kategorisk variabel, som ikke kan rangordnes. F.eks. kjønn, blodtype, opprinnelsesland, osv.

Ordinalnivå

Målenivå. Kategorisk variabel; kategorier som kan rangordnes. F.eks. utdanningsnivå, karakterer, tilfredshet, osv.

Intervallnivå

Målenivå. Kontinuerlig variabel. Kategorier som kan rangordnes og som var like intervaller. F.eks. IQ, temperatur (celcius), årstall, osv.

Forholdsnivå

Målenivå. Kontinuerlig variabel. Kategori som kan rangordnes, har like intervaller og har et absolutt nullpunkt. F.eks. inntekt, alder, prosentandeler, osv.

Aritmetisk gjennomsnitt

Mål for sentraltendens. Er som et vanlig gjennomsnitt. Viser et tyngdepunkt i fordelingen. Måles i

Median

Mål for sentraltendens. Den midterste verdien. Er den verdien som splitter en ordnet fordeling i to like store mengder av enheter. Måles i Ỹ

Modus

Mål for sentraltendens. Er den verdien som oppstår mest. Kalles også typetall

Spredning

Mål for å vurdere hvor spredt observasjonene er

Varians

Mål for spredning. Er kvadratet av standardavviket. Måles i s²

Standardavvik

Mål for spredning. Er kvadratroten av variansen. Måles i s

Z-skårer

Standardskårer. Løsning på problemet som oppstår ved å sammenligne variablene med ulike målestokker

T-test

Brukes for å teste statistiske hypoteser om et populasjonensgjennomsnitt på grunnlag av utvalgsgjennomsnittet. To type tester: for ett utvalg og for to uavhengige utvalg. Kan gjøre ensidig eller tosidig test. Tallet fra utregningen ses opp mot en kritisk verdi

Ensidig test

Brukes i t-tester. Sier at dersom: t >/≠ kritisk verdi → H0 forkastes, H1 beholdes.

Tosidig test

Brukes i t-tester. Sier at dersom: kritisk verdi </= t </= kritisk verdi → H0 forkastes, H1 beholdes.

t

Testobservator

Ȳ

Gjennomsnitt for utvalget

μ

Gjennomsnitt for populasjonen (påstand).

s

Standardavviket for utvalget

n

Antall respondenter

Ỹ

Median

Krysstabell

Ser på beskrivende statistikk for to eller flere kategorivariabler. Inkluderer prosentvise fordelinger

Kjikvadrat

Brukes for å teste om der et statistisk uavhengighet mellom de to eller flere variablene, eller om de henger sammen. Må være kategorivariabler. Er aldri et negativt tall. Ses opp mot en kritisk verdi

Kritisk verdi

Et mål som brukes for å avgjøre hvilken av de to motstridende hypotesene vi skal støtte.

Signifikansnivå

Sannsynligheten for å forkaste en sann nullhypotese. Vanlig å sette dette på 5%

Frihetsgrader

Forkortes til df. Et mål på i hvilken grad parametrene i en gitt modell kan variere.

Nullhypotese

En påstand som sier det er ingen forskjell eller ingen sammenheng mellom testvariablene. Dvs. at de observerte variablene skyldes tilfeldighet, og henger ikke sammen

Alternativhypotesen (H1)

En påstand som sier det er en forskjell eller sammenheng mellom testvariablene. Dvs. at observerte variabler/resultater ikke skyldes tilfeldighet, og henger sammen