Aggresjon -kap.13

Hvilke hovedtyper aggresjon har vi?

1. Fiendtlig: intensjonen er å skade en annen, enten fysisk eller psykologisk

2. Instrumentell: brukes som instrument for å oppnå et mål

Hvilke undertyper av fiendtlig aggresjon har vi?

• Fysisk: slag, spark, spytting, lugging, kasting av gjenstander, bruk av våpen, etc.

• Verbal: utskjelling, nedrakking, trusler, etc.

• Relasjonell (psykologisk): baksnakking og sladder, spredning av falske rykter, manipulering av relasjoner, utestenging og sosial isolering, avvisning/passiv aggresjon, etc.

Genrell aggresjonsmodell

Modell som forklarer aggresjon som et resultat av personlige faktorer (trekk, holdninger) og situasjonelle faktorer (provokasjon, varme, våpen) som påvirker tanker, følelser, opphisselse og kan føre til aggressive handlinger

Situasjonelle faktorer: Varme

Varme frembringer ubehag som kan fewilattribueres til andre folk

• Flere voldelige lovbrudd skjer i sommermånedene i USA

• Og mer i byer med høyere snitt-temperatur

• 
  

Sosiale faktorer: Medievold og videospill

• Kan øke:

  • Aggressive tanker og følelser

  • Fysiologisk aktivering (blodtrykk, puls)

  • Redusert prososial atferd

• Effektene er dokumentert på tvers av kulturer og aldersgrupper.

• Men: ingen direkte kobling til alvorlig kriminalitet som skolemassakrer.

Tredjevariabel-kritikk

• Aggresjon kan skyldes:

  • Voldelig familie

  • Aggressive venner

  • Sosial isolasjon

Sosiale faktorer: Pornografi

Moderat sammenheng mellom bruk av pornografi og seksuell aggresjon

• Ikke moderert av kjønn, alder, kultur, type pornografi

• Seksuell trakkasering

Sosiale faktorer: sosial avvisning og utestenging

• Sosial avvisning kan føre til:

  • Prososial atferd

  • Tilbaketrekning

  • Aggresjon

• Skolemassakrer (Columbine, Sandy Hook) knyttes til dyptgående sosial isolasjon.

• Sosial avvisning aktiverer hjernens smerteområder og kroppens trusselrespons (kortisol, blodtrykk).

Sosiale faktorer: Sosioøkonmisk status

• Høy ulikhet → mer vold, mobbing og mistillit.

• Skaper sosial frustrasjon og konkurranse om ressurser.

• Svekker sosiale bånd og øker aggresjon.

• Observert både mellom land og innen nabolag.

Grønneområder og aggresjon

• Natur gir ro, bedre psykisk helse og sosialt samhold.

• Mindre vold i nabolag med grøntområder.

• Studier viser redusert kriminalitet etter grønn opprusting.

• Biophilia: menneskets naturlige tilknytning til liv og natur.

Situasjonelle faktorer: fortolkninger

• Ubehagelige stimuli (smerte, sult, fornærmelser) tolkes som trusler → utløser sinne → mulig aggresjon

• Tilstedeværelse av våpen tolkes som en invitasjon til voldelig respons når sinne er aktivert

• Dehumanisering: Utgrupper tolkes som mindre menneskelige → lettere å rettferdiggjøre vold

• Sosial tilknytning kan forsterke negativ tolkning av utgrupper → økt støtte til vold

Dehumanisering

Attribusjon av ikke-human karakteristikker til andre grupper enn ens egen. Knyttes til høy grad av lojalitet til grupper en setter høyt

Skape avstand til årsakene til aggresjon

• Å se en sint hendelse fra utsiden (f.eks. som en observatør eller i tredjeperson) endrer hvordan man tolker den.

• Distansering fører til mindre fysiologisk stress, mindre skyldlegging, og mer tilgivelse.

• Dette er en aktiv fortolkningsteknikk som kan dempe aggresjon ved å endre perspektiv.

• Å bruke tredjepersonspråk om seg selv ("Embla føler seg sint" i stedet for "jeg er sint") kan fremme visdom og emosjonell kontroll.

Kulturelle forskjeller i aggresjon og vold

Aggresjon varierer mellom kulturer

• Fredelige kulturer som Alaskas inuitter og Japan har lav aggresjon i alle aldre.

• Aggressive kulturer som Yanomami i Amazonas oppmuntrer barn til vold og ser krig og voldtekt som naturlig.

• Homicidrate i USA er høyere enn i Europa og Asia, noe som viser store kulturelle forskjeller i voldsnivå.

Æreskultur i USA

• I sørstatene er æresfølelse viktig – menn reagerer mer aggressivt på fornærmelser.

• Studier viser at sørlige menn får høyere fysiologisk respons og er mer tilbøyelige til vold etter å ha blitt fornærmet.

• Æreskulturen stammer fra historisk husdyrhold, der man måtte beskytte eiendeler (dyr) mot tyveri.

• Kontrast: Nordlige stater med jordbrukskultur har lavere aggresjon og mindre æresbasert vold.

Kultur og seksuell vold

Globalt underskudd på kvinner

• Økonom Amartya Sen anslår at 100 millioner kvinner mangler globalt pga vold og omsorgssvikt.

• Årsaker: kvinnedrap, manglende helsehjelp, barneprostitusjon og medgift-relatert vold.

Statistikk og variasjon

• FN-data viser at 20 % av kvinner globalt har opplevd seksuell vold i romantiske forhold.

• Ekstreme forskjeller: 2,7 % i Kambodsja vs. 58,6 % i Etiopia.

• Seksuell vold gir langvarige psykiske konsekvenser som depresjon og selvmordstanker.

#MeToo og protestkultur

• Kvinner har delt erfaringer med seksuell trakassering gjennom #MeToo-bevegelsen.

• Protester og offentlig deling har synliggjort voldens omfang i arbeidslivet og samfunnet.

Rape-prone vs rape-free kulturer

Rape-prone kulturer:

• Preget av høy generell vold, krig, og mannlig dominans.

• Kvinner har lav status, begrenset utdanning og politisk innflytelse.

Rape-free kulturer:

• Eksempel: Mbuti Pygmeer i Kongo.

  • Lav generell vold, likestilling, verdsetter omsorg og fellesskap, fravær av machokultur, kulturell struktur (utdanning og deltakelse)

• Lav vold, høy grad av likestilling, og kvinner deltar i beslutningstaking.

• Økonomisk likestilling henger sammen med lavere partnerbasert vold (Archer, 2006).

Evolusjon og aggresjon

• Stebarn er mer utsatt for vold enn biologiske barn - inklusiv fitness

• Personer med kort variant av MAOA-genet som har opplevd barndomsmishandling har høyere risiko for voldelig atferd

  • Arv og miljø

Kjønn og aggresjon

Menn

• Menn er mer fysisk aggressive fra tidlig alder og står for 80–90 % av voldelige handlinger.

• Evolusjonært forklares dette med konkurranse om reproduktive muligheter og status.

• Høyere testosteronnivåer er koblet til økt aggresjon og dominant atferd.

Kvinner

• Kvinner utøver oftere relasjonell aggresjon: baksnakking, utestenging, ryktespredning.

• Jenter er mer aktive i digital mobbing og sosial ekskludering.

Kulturelle forklaringer på mannsaggresjon

Tidlig sosialisering

• Gutter tolkes som sinte, jenter som redde → foreldre og lærere fremmer sinne hos gutter.

• Mødre snakker mer om følelser med døtre → jenter utvikler mer empati.

Usikker maskulinitet

• Ifølge Bosson & Vandello er mannsrollen sårbar og må stadig bevises.

• Trusler mot maskulinitet (f.eks. hårfletting) fører til økt aggresjon.

• Studier viser at menn som føler seg truet i sin mannsrolle, utviser mer voldelig og risikofylt atferd – også mot homofile.