Sosiale dilemmaer - kap.21

Sosialt dilemma

En situasjon der individuelle interesser er i konflikt med kollektive interesser. Det kan lønne seg for individet å handle egoistisk på kort sikt, selv om alle får det bedre dersom alle samarbeider

Eksempel:

Det er mer praktisk for én person å kjøre bil, men hvis alle velger bil fremfor buss, øker trafikk og utslipp

Frafall (defection)

Å handle ut fra egeninteresse i et sosialt dilemma fremfor å bidra til det kollektive beste

Eksempel:

Under vannmangel fortsetter en person å bruke store mengder vann på plenen fordi det er fordelaktig for dem personlig

Samarbeid

Å handle i tråd med den kollektive interessen, selv om man må gi avkall på en personlig fordel på kort sikt

Eksempel:

Å redusere eget vannforbruk under tørke for å bidra til at vannreservene varer for hele samfunnet

Hvilke to kriterier definerer et sosialt dilemma?

• Hvert individ får større personlig gevinst av å handle i egeninteresse enn av å handle i kollektiv interesse.

• Hvis alle handler i egeninteresse, får gruppen samlet et dårligere resultat.

Eksempel:
Hver fisker kan tjene mer ved å fange ekstra fisk, men hvis alle gjør det, kan fiskebestanden bli utarmet

Large-scale dilemma

Et sosialt dilemma med mange mennesker som handler gjensidig avhengig under forhold preget av blant annet:

• høy anonymitet

• lite kommunikasjon

• geografisk avstand

Egne interesser blir lett viktigere enn andres

Eksempel:

En persons bilbruk virker ubetydelig alene, men mange menneskers bilbruk bidrar samlet til klimaendringer

Hva er hovedutfordringen i et large-scale dilemma?

Individet kan oppleve at egen handling er ubetydelig, noe som gjør samarbeid vanskeligere når svært mange mennesker er involvert.

Eksempel:
«Det spiller vel ingen rolle om akkurat jeg tar bilen i dag.»

Resource dilemma

Et dilemma der mennesker bestemmer hvor mye de skal ta fra en felles, begrenset ressurs. Manglende eller ignorerte reguleringer kan føre til overforbruk.

Hovedspørsmålet blir hvor mye en skal ta

Eksempel:

Flere fiskere tar fra samme fiskebestand. Hvis alle tar for mye, blir bestanden utarmet

Public-good dilemma

Et dilemma der et offentlig gode:

• er avhengig av bidrag fra fellesskapet

• samtidig er tilgjengelig for alle

Eksempel:
Skattebetaling bidrar til offentlig infrastruktur og tjenester som mange kan bruke

The tragedy of the commons (Garret Hardin, 1915-2003)

Når individer overutnytter en felles ressurs fordi det er fordelaktig for dem personlig, men den samlede konsekvensen blir at ressursen ødelegges.

Individuell rasjonell atferd → kollektiv irrasjonelle utfall

Eksempel:

• For én bonde er det rasjonelt å sette flere dyr på fellesbeitet, fordi bonden tjener mer.

• Men hvis alle bøndene gjør det samme, blir beitet overbeitet og ødelagt.

• Da ender alle opp dårligere enn de ville gjort dersom de hadde begrenset seg.

Huizinge casen (Liebrand, 1982)

En nederlandsk landsby måtte dele strøm fra én nødgenerator etter et strømbrudd. Innbyggerne fikk beskjed om å begrense strømforbruket, men mange brukte fortsatt varmtvann, TV og flere lys samtidig. Generatoren ble derfor overbelastet og sluttet å fungere.

Poeng: Casen viser hvordan ikke-samarbeid kan være fordelaktig for individet på kort sikt, men føre til et dårlig kollektivt resultat når mange gjør det samme.

Kilde: Liebrand (1982)

Greed-Efficiency-Fairness hypothesis - GEF (Wilke, 1991)

GEF beskriver tre motiver som mennesker balanserer når de bestemmer om, eller hvor mye, de skal samarbeide:

• Grådighet (greed): maksimere eget utfall og unngå å komme dårligere ut enn andre.

• Effektivitet (efficiency): maksimere det samlede utfallet og samtidig beskytte ressursen.

• Rettferdighet (fairness): fordele ressurser etter likhet eller behov.

Eksempel:

Ved fordeling av overskuddsstrøm kan man ønske å beholde alt selv (grådighet), bruke det der det gir størst samlet energibesparelse (effektivitet), eller fordele det mellom alle (rettferdighet).

Kilde: Wilke (1991)

Sosial usikkerhet (social uncertainty) - conditions promoting cooperation

Usikkerhet om hva andre mennesker kommer til å gjøre. Mennesker samarbeider mindre når de ikke vet om andre vil samarbeide.

Eksempel: «Hvorfor skal jeg redusere fiskefangsten min hvis de andre fiskerne bare kommer til å fange mer?»

Miljø usikkerhet - (enviromental uncertainty) - conditions promoting cooperation

Tendensen til å overvurdere størrelsen på en tilgjengelig ressurs.

Eksempel:
Et vannreservoar virker så stort at den enkelte antar at eget forbruk ikke betyr noe

Sosiale normer - conditions promoting cooperation

Når det ikke er tydelig hva man bør gjøre, har mennesker en tendens til å imitere atferden de ser hos andre.

Eksempel:
En nyansatt begynner å resirkulere etter å ha sett at alle kollegaene sorterer avfallet sitt

Responseffekt (response efficacy) - conditions promoting cooperation

Bevisstheten eller troen på at egen handling kan bidra til det større utfallet.

Eksempel:
«Hvis vi alle reduserer vannforbruket, kan vi forhindre vannmangel.»

Hvordan påvirker kommunikasjon samarbeid?

Kommunikasjon gjør det mulig å koordinere og redusere usikkerhet mellom partene og er forbundet med mer samarbeid.

• Ansikt til ansikt kommunikasjon øker samarbeid med mer enn 45% (Sally, 1995)

Eksempel:
Bønder snakker sammen og avtaler hvor mye vann hver kan bruke under tørke.

Hvordan påvirker gruppestørrelse samarbeid?

Jo større gruppen er, desto mindre samarbeid forventes, blant annet på grunn av:

• mindre synlighet

• mindre kommunikasjon

• større usikkerhet.

Eksempel:
I en liten nabolagsdugnad er det tydelig dersom én person ikke møter opp