biologi

evolusjon

en endring av den genetiske sammensetningen i en populasjon, eller utvikling av nye typer levende organismer

mikroevolusjon

evolusjonen av ulike gener, altså hvordan genene i en populasjon kan endre seg over noen få generasjoner

makroevolusjon

handler om konsekvensene forandringer av gener får for organismer og arter, altså hvordan en art kan gi opphav til en eller flere nye arter over et lengre tidsspenn

gen

en oppskrift for egenskaper hos levende organismer. Gener koder for egenskaper og går i arv fra én generasjon til den neste

tilpasning

adaptiv endring på ulike nivåer, både i artens og individets utvikling

naturlig utvalg

forskjellig reproduksjon av genotyper forårsaket av faktorer i miljøet og som leder til evolusjonær forandring

reproduksjon

når ett eller flere individer får avkom eller barn

mutasjoner

en varig forandring i en organismes arvestoff

kjønnet formering

krever to foreldre, sammensmelting av to kjønnsceller. Begge foreldrenes arveanlegg blandes og fordeles, så avkommet får nye og andre kombinasjoner av arveanlegget enn foreldrene

overkrysning

kromosomene krysser over hverandre og bytter biter som et ledd i meiose (celledeling av kjønnsceller), slik at de har mulighet til å bytte gener

seleksjon

en prosess der enkelte individer innen en populasjon overlever bedre og formerer seg mer enn andre individer tilhørende samme populasjon

fitness

en betegnelse for et individs evne til å få avkom, sett i forhold til hvor mange avkom andre individer får

stabiliserende seleksjon

seleksjon for en gjennomsnittlig fenotype relativt til andre fenotyper i populasjonen

rettet seleksjon

favoriserer de gennen som gir en ekstrem fenotype

splittende seleksjon

favoriserer de variantene av en fenotype som er forskjellige fra hverandre

seksuell seleksjon

all seleksjon som foregår på egenskaper som påvirker individers evne til å pare seg og reprodusere

interseksuell seleksjon

en type seksuell seleksjon. Hunnene velger hannen på bakgrunn av egenskaper hos ham

intraseksuell seleksjon

en type seksuell seleksjon. En konkurranse mellom hannene om hunnene

kunstig seleksjon

når det individet som blir valgt ut, er valgt av mennesket i stedet for den naturlige seleksjonen. Formålet er å produsere etterkommere med speilet gode eller ønskede egenskaper

avl

utvalg og paring av husdyr for å forbedre husdyrenes egenskaper i etterfølgende generasjoner

innavl

når individer som er nært beslektet får avkom

økosystem

et geografisk avgrenset område med både biotiske og abiotiske faktorer

biotiske faktorer

levende faktorer

abiotiske faktorer

ikke-levende faktorer

biosfære

den delen av jorda der det finnes levende organismer

art

en samling individer som kan formere seg og få forplantningsdyktig avkom

populasjon

en gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område

samfunn

alle populasjonene i et område, den biotiske delen av et økosystem

habitat

levestedet til en art

biotop

levestedet til et samfunn

produsent

organisme som produserer organiske forbindelser fra CO2 ved hjelp av solenergi eller kjemisk energi

autotrof

organisme som lager organiske molekyler fra uorganiske

heterotrof

organisme som er avhengig av å bryte ned karbonforbindelser som andre har bygd opp

konsument

organisme som spiser en annen levende organisme

nedbryter

organisme som spiser dødt organisk materiale

predator

organisme som spiser hele eller deler av en annen organisme

intraspesifikk konkurranse

konkurranse innenfor samme art

interspesifikk konkurranse

konkurranse mellom forskjellige arter

tetthetsavhengige miljøfaktorer

miljøforhold som avhenger av tettheten av individene

tetthetsuavhengige miljøfaktorer

miljøforhold som påvirker populasjonen likt uavhengig av hvor mange som lever der

organismeøkologi

vi kan se hvordan en organisme fungerer i miljøet sitt

populasjonsøkologi

handler om hvilke faktorer som påvirker en populasjon, og hvorfor den endrer seg

samfunnsøkologi

handler om samspillet mellom populasjoner av ulike arter, og hvordan det påvirker organisering og struktur i samfunnet

økosystemøkologi

vi kan studere strømmen av energi og næringsstoffer i et økosystem

landskapsøkologi

vi kan se på strømmen av energi og næringsstoffer på tvers av økosystemene

global økologi

vi tar for oss hele kloden under ett, og ser på hvordan endringer ett sted kan påvirke hele jorda

rovdyr

dyr som spiser andre dyr og for det meste lever av kjøtt

byttedyr

dyr som blir drept og spist av andre dyr

r-selekterte arter

strategi for å føre arten videre i neste generasjon. Høyere dødsrate, høyere reproduksjonsrate

K-selekterte arter

strategi for å føre arten videre i neste generasjon. Lavere dødsrate, lavere reproduksjonsrate

bæreevne

den største mengden med individer av en art som kan leve i et visst område over lang tid

fangst-gjenfangstmetoden

går ut på å fange et visst antall dyr, merke dem og slippe dem ut i populasjonen igjen. Etter en stund fanger man et visst antall dyr igjen, og registrerer hvor mange av dem vi nå fanger, som er merket. Ut fra dette kan man beregne en omtrentlig størrelse på populasjonen

ruteanalyse

velge ut et tilfeldig område, for eksempel en rute på 1 m x 1 m, og telle antall eller dekningsgrad i prosent av arten innenfor ruten. Så fortsetter vi med en ny tilfeldig rute og teller antall individer i denne ruten. Når vi har gjort dette mange nok ganger, kan vi anslå hvor mange individer som lever i området totalt

koevolusjon

når to arter gjensidig påvirker hverandres evolusjon

nisje

summen av de biotiske og abiotiske ressursene en art kan benytte seg av i miljøet sitt

fundamental nisje

hele artens nisje

realisert nisje

den delen av nisjen som arten faktisk får utnytte

ressursfordeling

dersom arter har overlappende nisjer, kan artene utvikle seg i hver sin retning slik at konsekvensen blir mindre overlapping mellom nisjene deres

predasjon

når en organisme spiser hele eller deler av en annen organisme

beskyttelseslikhet

at dyr i form eller farge ligner omgivelsene

kamuflasje

at en art ligner omgivelsene

mimikry

når en art hermer etter uspiselige eller skadelige arter for å få ulike fordeler

beiting

når en organisme spiser deler av en plante eller en alge og dermed skader denne

herbivor

planteetende dyr

symbiose

dersom to arter lever i direkte og tett kontakt med hverandre

parasittisme

parasitten får næring fra vertsorganismen uten å yte noe tilbake. Dette er en ulempe for vertsorganismen fordi parasitten tar ressurser som de ellers kunne brukt til andre formål

kommensalisme

dersom den ene arten har en fordel av samlivet, og den andre verken er positivt eller negativt påvirket

mutualisme

begge arter som inngår i samlivet, har en fordel

primærkonsument

en konsument som spiser en produsent

sekundærkonsument

spiser primærkonsumenter

næringskjede

en serie organismer eller arter der hver art vil spise arten som ligger under dem i næringskjeden, og som selv blir spist av arten som ligger over

trofisk nivå

hvert trinn av forflyttingen av energi i en næringskjede

næringsnett

en modell som viser sammenhengen mellom ulike organismer i et økosystem

dominerende art

arter som det er flest individer av eller som til sammen har den største biomassen i et økosystem

nøkkelart

mange andre arter blir påvirket av disse artene, de påvirker strukturen i hele økosystemet

økosystemingeniør

forandrer det fysiske miljøet der de lever

biomasse

massen av alle levende organismer eller celler i en gitt populasjon på et område

energipyramide

en framstilling av hvor mye energi som er tilgjengelig på de ulike trofiske nivåene i en næringskjede

biomassepyramide

angir biomassen på hvert trofisk nivå i en næringskjede

næringsstoff

kjemiske forbindelser eller grunnstoffer som opptas av kroppen og som tilfører energi, bidrar til å opprettholde liv eller er byggesteiner for vekst

grunnstoff

et rent stoff hvor alle atomene i stoffet har samme atomnummer

karbon

et grunnstoff som inngår i alle organiske stoffer.

karbonlikevekten

hvor mye karbonat som er tilgjengelig i vannet

karbonsyre

blir produsert når karbondioksid fra atmosfæren løser seg i vann

tilbakekoblingsmekanismer

en slags dominoeffekter der naturlige eller menneskeskapte klimaendringer har konsekvenser som igjen påvirker klimaet

nitrogen

et grunnstoff som inngår i aminosyrer, ATP, DNA og RNA

ammonium

en form for uorganisk nitrogen som planter og alger kan bruke

nitrat

en form for uorganisk nitrogen som planter og alger kan bruke

nitritt

en form for uorganisk nitrogen som ulike bakterier kan bruke

nitrogenoksid

kjemiske forbindelser mellom nitrogen og oksygen. Vannløselig

nitrogenfikserende bakterier

har evnen til å omdanne nitrogenet i luft til forbindelser som produsentene kan ta opp

denitrifiserende bakterier

heterotrofe bakterier som omdanner nitrat til nitrogengass

kunstgjødsel

gødsel som er industrielt framstilt

fosfor

et grunnstoff som inngår i DNA, RNA og ATP

fosfat

den vanligste formen for fosfor som blir brukt av organismene

livshistoriestrategi

hvordan en organisme bruker ressurser på vekst og reproduksjon

yngelpleie

pass av avkom

overlevelseskurve

en grafisk fremstilling av en overlevelsesanalyse

r-selekterte arter

en strategi på hvor godt en art tar vare på avkommet sitt. Høy dødsrate, høy reproduksjonsrate

K-selekterte arter

en strategi på hvor godt en art tar vare på avkommet sitt. Lav dødsrate, lav reproduksjonsrate