Kjemi 1- kapittel 1

1.2

...

Makronivå

Beskrivelser av farge, smak, lukt, temperatur og om stoffet er i fast form, væske eller gass

Mikronivå

Vi bruker atomer, ioner og molekyler til å beskrive og forklare det vi observerer på makronivå

Kjemispråk

Når vi omtaler stoffer og reaksjoner med hjelp av formler og likninger

Stoff

Alt som har masse og tar opp plass

kjemikalier

Stoffer vi kjenner renheten og sammensetningen på

Atomet

Den minste partikkelen som alene kan bygge opp et stoff

Grunnstoff

Stoffer som består av kun én type atomer

Kjemisk forbindelse

Stoffer som består av to eller flere typer atomer

Homogen blanding

stoffene er jevnt fordelt på mikronivå

Heterogen blanding

Stoffene er ujevnt fordelt

Hvilke 3 modeller bruker vi oftest?

Strukturformel, kulepinnemodell og kalottmodell

Strukturformel

Viser symboler for atomer og streker for bindinger

Kulepinnemodell

Viser vinklene mellom atomene men kulene er for små i forhold til avstanden mellom dem

Kalottmodell

Får bedre frem størrelsesforholdet i bindingene, men viser ikke om det er enkelt- dobbelt- eller trippeltbindinger

Faseoverganger

Stoff går fra en fase til en annen pga endringer i trykk eller temperatur

Atomsymbol

Første bokstaven(e) i det latinske navnet. Samme i alle land

Tilstandssymboler

Viser hvilken tilstand stoffet er i

(s) = fast
(g) = gass
(l) = væske

Formel

Viser hvilke atomer en kjemisk forbindelse består av

Allotroper

Når et grunnstoff finnes i flere former

1.3

...

Atommodell

Forklarer oppbygningen til et atom

Atomnummer

Antall protoner i kjernen

Nukleontall

Antall kjernepartikler (protoner og nøytroner)

Isotoper

Atomer av samme grunnstoff med ulikt nukleontall

Hva bestemmer egenskapene til atomet?

Antall ytterelektroner

Borhs atommodell

Elektronene er fordelt i skall med ulik energi. Skallene er betegnet K, L, M, N, O, P og Q. Antall elektroner det er plass til i et skall er 2n^2, med unntak av ytterste skallet der det kun kan være 8

Schrödingers atommodell

Skallene er satt sammen av orbitaler med ulik energi. De har betegnelsene s, p, d og f. Det er maks to elektroner i hver orbital

Hvor plasserer elektronene seg?

Skallet/orbitalen med lavest energi der det er plass

Atommasse

Gjennomsnittet av massen til alle isotopene som finnes av grunnstoffet i naturen

Isotopene av hydrogen

Protium, deuterium og tritium

1.4

...

Hvordan er grunnstoffene organisert i periodesystemet?

Etter atomradius og kjemiske egenskaper

Hva vil det si at grunnstoffene opptrer periodisk?

At de er i nærheten av andre grunnstoffer med like egenskaper

Gruppe

Vannrette rader

Periode

Loddrette rader. Hvilken periode et grunnstoff er i forteller hvor mange elektronskall det har

Hovedgrupper

Gruppe 1-2 og 13-18. grunnstoffer i samme hovedgrupper har like mange ytterelektroner

Navn på hovedgrupper 1, 2, 17 og 18

1 = alkalimetallene
2 = jordalkalimetallene
17 = halogenene
18 = edelgassene

Inskuddsmetallene

Gruppe 3-12

Påfyllingen av elektroner i bohrs atommodell

Påfyllingen skjer i ytterste skallet for hovedgruppene, nest ytterste for innskuddsmetallene og tredje ytterste for lantanoidene og actinoidene

Påfyllingen av elektroner i Schrödingers atommodell

Påfyllingen skjer i orbitalen med lavest energi. For gruppe 1-2 er dette s-orbitalen, p for 13-18, d for innskuddsmetallene og f for lantanoidene og actinoidene

1.5

...

Oktettregelen

Åtte elektroner i ytterste skallet er en stabil elektronkonfigurasjon. Atomer kan oppnå dette ved å gi fra seg, ta opp eller dele elektroner med andre atomer

Ion

Et atom med ladning

Anion

Negativt lade ion

Kation

Positivt ladd ion. Alle metaller danner kationer

Hvilken ioneladning får innskuddsmetallene?

De fleste kan få flere, men den vanligste er +2

Hvilke ioner danner ikke-metaller?

For det meste negative

1.6

...

Trend

Når en egenskap endrer seg systematisk nedover i en gruppe eller bortover i en periode

Atomstørrelse

Oppgis i atomradius og sier noe om den gjennomsnittlige størrelsen til atomet

Hvilken trend finner vi i atomradiene til grunnstoffene?

De øker nedover i en gruppe og minker mot høyre i en periode

Hvordan påvirker atomstørrelsen reaktiviteten?

Større atomer er mer reaktive

Ioneradius

Størrelsen til et ion

Hva skjer med størrelsen til et atom når det danner et ion?

Kationer blir mindre og anioner blir litt større

1.7

...

Hva vil det si at strålingen blir absorbert?

At noen bølgelengder blir tatt opp av atomet. Når vi vi analyserer absorbasjonsspekteret, er det sorte streker for bølgelengdene som ble absorbert

Eksitasjon

Prosessen der et atom absorberer energi og bruker den til å flytte et elektron til et høyere energinivå

Emisjon

Et eksistert atom forblir ikke sånn veldig lenge, og i løpet av kort tid hopper elektronet tilbake. Strålingen sendes da tilbake ut igjen

1.8

...

Metaller

Enten rene grunnstoff eller en blanding av grunnstoffer

Hva er salter

Kjemiske forbindelser mellom metaller og ikke-metaller

Hva er nettverksstoffer og stoffer som består av molekyler?

Enten grunnstoff eller kjemiske forbindelser

Uorganiske stoffer

Stoffer som ikke inneholder karbon

Organiske stoffer

Stoffer som inneholder karbon

Trivialnavn

Navn vi bruker i dagligtalen

Systematisk navn

Navnet på en forbindelse som følger visse regler. Det følger av formelen og kan ofte utledes fra periodesystemet

1.9

...

Formelen til rene metaller

Atomsymbolet til metallet

Legering

Et metall som er tilsatt et eller flere andre stoffer

1.10

...

Molekyler

Kjemiske forbindelser mellom ikke-metaller

Hovedregelen for formler av to ikke-metaller som danner molekyler

Samme periode: grunnstoffet lengst til venstre står først

Samme gruppe: grunnstoffet lengst nede står først

Antallet like atomer blir oppgitt med en indeks etter atomsymbolet

Navn på molekyler fra to ikke-metaller

Molekylet lengst nede/til venstre skrives først. Unntak: B C P N H S I Br Cl O F

Vi oppgir indeksen med tallord foran grunnstoffet det hører til.

Mono bli sjelden brukt, og bare for å unngå sammenblanding med navnet på en annen forbindelse

1.11

...

Formelenheten i et salt

Den minste enheten som gjentas i saltet. Den har like mange positive og negative ladninger. Vi skriver ikke ladningene i formelen til saltet

Enatomige ioner

Ioner som bare består av et atom

Navn på salter av enatomige ioner

Positive ionet først, negative sist. Vi oppgir ikke antallet ioner, men skriver ioneladningen med romertall. Negativet ionet blir forkortet og ender på -id

1.12

...

Fleratomige ioner

Når flere atomer til sammen danner en partikkel med ladning. De aller fleste fleratomige ioner i salter er rester av syrer. Formelen for et negativt ion som stammer fra en syre har like mange negative ladninger som antallet H-atomer som har blitt spaltet av

Oksosyrer

Syrer som inneholder oksygen i formelen. De fem vi burde lære er: HNO₃, HClO₃, H₂SO₄, H₂CO₃ og H₃PO₄

Formler for salter med fleratomige ioner

Vi starter med å balansere ioneladningene. Så skriver vi formelen med det positive ionet først, og vi setter parentes rundt det fleratomige ionet hvis det er mer enn et slikt

Navn på salter med fleratomige ioner

Samme regler som for andre salter. Navnet på de negative ionene fra en oksosyre ender på -at

Fleratomige ioner fra syrlinger

Syrer med ett mindre O-atom enn i en vanlig oksosyre. Navnet på negative ioner ender på -itt

Tre vanlige Fleratomige ioner som ikke kommer fra oksosyrer eller syrlinger

OH− (hydroksid)
CN- (cyanid)
NH₄⁺ (ammonium)

1.13

...

Hydrater

Salter med vannmolekyler bundet til ionene

Krystallvann

Vannet som inngår i et hydrat

Formel på hydrater

Vi skriver formelen på den vannfrie forbindelsen først, med prikk som skilletegn