Geografi Begreper KAP 1, 3 og 4

Analoge kart

Analoge kart

Ferdig utformede og trykte kart. Analoge kart kan ikke enders ved hjelp av digitale verktøy fordi kartinformasjonen kun ligger i selve kartet. Motsatsen til analoge kart er digitale kart, som kan bygges opp og endres med digitale verktøy fordi kartinformasjonen ligger i databaser.

Bevegelse

Når vi snakker om bevegelse i geografien mener vi alt som flytter seg mellom steder og som setter sitt preg på disse stedene. Dette kan være mennesker som flytter, flyreiser, informasjon som utveksles på nettet, eller musikk som spres.

Breddesirkler

Del av et gradnett på globusen. Deler jorden inn i sirkler som går i øst-vest retning. Den mest kjente breddesirkelen kalles for ekvator og har breddegrad 0. Så fordeler sirklene seg oppover mot Nordpolen (kalles 90 grader nord) og nedover mot Sørpolen (kalles 90 grader sør).

Bylandskap

En type kulturlandskap som inneholder landskapselementer vi forbinder med byer, som gater, butikker, parker og kafeer.

Digitale kart

Kart som lages ved hjelp av ulike geografiske data som er lagret i databaser. Digitale kart lages ved hjelp av dataprogramvare kalt Geografisk Informasjonssystemer (GIS).

Ekvator

Er navnet på breddegraden som deler jordkloden i en nordlig og en sørlig halvkule. Ekvator kalles også for nullbreddegraden.

Ekvidistanse

Høydeforskjellen mellom to påfølgende høydekurver i et kart

Geografiske informasjonssystemer (GIS)

Programvare som kan behandle geografisk informasjon. GIS analyserer og bearbeider informasjonen som ligger lagret i databaser - og presenterer resultatet som digitale kart.

Geografiske koordinater

Bredde- og lengdegradsangivelser for et sted på jordoverflaten.

Geografisk nivå

Et sentralt geografisk begrep som hjelper oss til å forstå hvor stor del av jordoverflaten vi snakker om eller studerer. Vi deler gjerne inn i lokalt nivå (for eksempel kommunen din)-nasjonalt nivå (for eksempel Norge) og globalt nivå (hele verden).

Gradnett

Jordas koordinatsystem som består av breddesirkler (breddegrader) og lengdesirkler (meridianer).

Høydekurver

Kurver tegnet ned på et kart som viser hvor høyt det er over havet der kurven ligger.

Jordbrukslandskap

En type kulturlandskap som inneholder landskapselementer som kjennetegner jordbruksområder, som åkrer, driftsbygninger og beiteland.

Kartprojeksjon

En måte å tegne et kart på. Den krumme jordoverflaten blir overført (projisert) på en plan flate etter bestemte regler. En kartprojeksjon kan aldri gi en 100% korrekt gjengivelse av virkeligheten.

Landskapselementer

De delene et landskap består av (fjell, skog, bebyggelse osv.).

Lengdesirkler

Deler av et gradnett. Deler jorden inn i sirkler som går i nord-sør retning. Engelskmennene laget dette gradnettsystemet slik at lengdesirkelen som har 0 grader går fra Nordpolen gjennom London og til Sørpolen, og kalles for «Nullmeridianen». Jorden er delt inn i 360 slike lengdesirkler (meridianer).

Mentale kart

Kart som er laget på bakgrunn av hvordan personer oppfatter omgivelsene.

Meridian

Et annet ord for en lengdesirkel. Nullmeridianen går gjennom observatoriet Greenwich i London.

Målestokk

Forholdet mellom en avstand på kartet og den tilsvarende horisontale avstanden i terrenget.

Naturlandskap

Områder på jorda som er formet av naturen, som fjell, skoger og kyst.

Område

Et avgrenset areal av jordoverflaten som skiller seg ut fra omgivelsene rundt, for eksempel et sletteområde og et fjellområde.

Sted

Et sted kan bety et presist punkt på jordoverflaten (for eksempel et koordinatpunkt), eller det kan bety et mindre avgrenset område som kan beskrives ut i fra ulike kjennetegn ved stedet, for eksempel at det drives handel eller er spesielt bra å fiske der, eller ulike kjennetegn ved «stedet» der du vokste opp.

Skjematiske kart

En blanding av et kart og en figur. Skjematiske kart er primært laget for at det skal være lett å finne fram. Et typisk eksempel er et kart over bussruter og toglinjer.

Temakart

Kart som formidler et spesielt tema, og som ikke viser kartområdet slik vi ser det i virkeligheten. Eksempler på temakart er befolkningskart og berggrunnskart.

Topografisk kart

Kart som viser alle synlige landskapselementer i terrenget, både naturlige og menneskeskapte elementer.

Astenosfæren

Del av jordas indre som ligger under litosfæren. Her er bergartene nær smeltepunktet. I astenosfæren foregår det langsomme strømninger i lavamassen; mantelstrømmer.

Bergart

Steintype, bygd opp av ulike mineraler.

Dagbergarter

Bergarter dannet av steinsmelte som har størknet på jordoverflaten.

Dypbergarter

Bergarter dannet av steinsmelte som har størknet dypt nede i jordskorpa

Dyphavsgrop

Store havdyp som vi finner der en havbunnsplate enten dukker under et kontinent eller under en annen havbunnsplate, og ned i mantelen der den smelter.

Episenter

Det punktet på jordoverflaten som ligger rett over jordskjelvets sentrum.

Etterskjelv

Mindre jordskjelv som kommer etter et større jordskjelv. Etterskjelvene kan vare i flere uker, men til vanlig er de over i løpet av et par uker.

Fjellkjedefolding

Foregår der to kontinentplater kolliderer. Det som ligger mellom platene presses sammen til en fjellkjede. Et eksempel er Himalaya-fjellene, som fremdeles presses oppover i kollisjonssonen mellom India og Asia.

Forvitring

Oppsmuldring (eller oppløsning) av bergarter.

Fossiler

Forsteininger av dødt organisk materiale (dyr eller planter).

Gangbergarter

Bergarter dannet av steinsmelte som har størknet i sprekker (ganger) i jordskorpa.

Geologisk tid

Tiden det tar for at vi skal se resultatet av geologiske prosesser. Dreier seg om enormt lange tidsrom.

Graben

En langstrakt innsynkning av landoverflaten som oppstår når et kontinent er i ferd med å sprekke opp. Omtales også som en riftdal.

Grunnfjell

Bergarter som er dannet i urtiden.

Hotspot

Et særlig varmt område i mantelen, like under den stive litosfæren. Steinsmelte kan trenge opp gjennom sprekker i litosfæren og føre til vulkanutbrudd også inne på platene. Et eksempel er Hawaii.

Indre krefter

Prosesser i jordas indre som er årsaken til platedrift, jordskjelv og vulkanutbrudd.

Jordskorpe

Består av lettere bergarter og har en tykkelse som varierer mellom 5 og 70 km.

Jordkjernen

Består av en ytre del som er flytende, og en indre del som er fast. Strømninger i den ytre kjernen er årsaken til jordas magnetfelt.

Kaledonske fjellkjeden

Fjellkjede som ble dannet da jordskorpeplatene Laurentia (Nord-Amerika) og Baltica (Vest-Europa) kolliderte sent i oldtiden.

Kambrosiluriske bergarter

Bergarter dannet først i oldtiden (kambrium, ordovicium, silur). I Norge finnes de hovedsakelig i form av sedimentære bergarter i deler av Oslofeltet.

Kollisjonssone

Området der jordskorpeplater kolliderer.

Kontinentaldrift

Tidlig på 1900-tallet hevdet Alfred Wegener at kontinentene på jordoverflaten flyttet på seg. Han kalte det kontinentaldrift. Senere ble det slått fast at det ikke bare var kontinentene som flyttet på deg (se "Platedrift").

Landhevning

Da innlandsisen smeltet bort hevet landet seg igjen etter at det hadde vært tynget ned av ismassene.

Lava

Steinsmelte som strømmer ut på landoverflaten eller på havbunnen

Litosfæren

Består av jordskorpa og den ytre faste delen av mantelen. Den er cirka 100 km tykk.

Løsmasser

Løsmateriale som leire, sand, og grus

Magma

Smeltet stein (steinsmelte).

Magmatiske bergarter

Bergarter som er dannet av størknet steinsmelte.

Mantelen

Del av jordas indre som ligger mellom jordskorpa og kjernen.

Mantelstrømmer

Langsomme bevegelser i mantelen.

Megaskjelv

Særlig sterke jordskjelv (med styrke > 8 på Richterskalaen) som oppstår når hele jordskorpeplater flytter på seg. Jordskjelvet i Indiahavet i 2004 var et slikt skjelv.

Metamorfe bergarter

Magmatiske eller sedimentære bergarter som har vært utsatt for høyt trykk og/eller varme og som dermed har blitt omdannet.

Midthavsrygg

En undersjøisk, vulkansk fjellkjede der steinsmelte strømmer opp fra mantelen og størkner til ny havbunnskorpe. Havbunnskorpen beveger seg ut til sidene fra midthavsryggene.

Mineral

Fast stoff som består av ett eller flere grunnstoffer.

Oslofeltet

Er en riftdal, eller graben, som strekker seg fra Langesund i sør til Mjøsa i nord. Dannet i permtiden.

Platedrift/platetektonikk

Teorien om platedrift/platetektonikk hevder at både kontinentplater og havbunnsplater er i bevegelse. Det er mantelstømmer som er årsaken til bevegelsen.

Richterskalaen

Styrken av et jordskjelv angis som et tall på richterskalaen.

Riftdal

En langstrakt innsynkning av landoverflaten som oppstår når et kontinent er i ferd med å sprekke opp. Omtales også som en graben.

Ring of Fire

Begrep som brukes om kyststrekningene rundt Stillehavet som er utsatt for gjentatte vulkanutbrudd.

Sedimentære bergarter

Bergarter som er dannet av herdete løsmasser.

Skjoldvulkan

Vulkan med slake fjellsider bygd opp av tyntflytende lava.

Steinsmelte

Bergarter i flytende form (magma).

Stratovulkan

Bratt vulkanfjell som består av vekslende lag av lava og aske.

Vulkanske fjell

Fjell og fjellkjeder som er dannet ved vulkansk aktivitet, som for eksempel Andesfjellene.

Ytre krefter

Krefter sliter ned landoverflaten, som for eksempel elver, isbreer og forvitring.

Alpint landskap

Fjell-landskap med spisse topper, skarpe egger og botner - dannet av botnbreer.

Avsmeltningsområde

Den delen av breoverflaten der all snø, og noe is, smelter bort om sommeren.

Botn

Forsenkning (kort dal) i fjellsiden som er gravet ut av en botnbre.

Botnbre

Den minste bretypen, finnes som oftest i fjellsider

Brefall

Del av en isbre der breoverflaten er bratt og det er mange sprekker i isen.

Bunntransport

Transport av løsmasser langs bunnen av elva

Canyon

Er en trang dalkløft med stupbratte dalsider, de nesten er loddrette og består mest av harde bergarter. Eksempler i Norge er «Sautso» ved Altaelvens utløp og «Jutulhogget» mellom kommunene Alvdal og Rendalen i Østerdalen. Grand Canyon i USA er verdens største canyon og er ca 45 mil lang.

Dalbre

Bre som ligger i en dal, ofte en utløper fra en platåbre.

Delta

Er en landform dannet av elveavsetninger i området der en elv renner ut i en innsjø eller i havet.

Dyphavsgrop

Store havdyp som vi finner der en havbunnsplate enten dukker under et kontinent eller under en annen havbunnsplate, og ned i mantelen der den smelter.

Elvegjel

Et norsk ord for canyon, se forklaring til canyon

Elveslette

Slette bygd opp av løsmasser som elva har avsatt når den har gått over sine bredder.

Elvevifte

Elveavsetninger som er avsatt der en sideelv munner ut i dalbunnen på hoveddalen.

Endemorene

En rygg av morenemateriale som breen har skjøvet foran seg og som blir liggende igjen når breen smelter tilbake.

Erosjon

Foregår når ytre krefter tærer på berggrunnen og transporterer løsmassene bort.

Fjellkjedefoldning

Foregår der to kontinentplater kolliderer. Det som ligger mellom platene presses sammen til en fjellkjede. Et eksempel er Himalaya-fjellene, som fremdeles presses oppover i kollisjonssonen mellom India og Asia.

Fjorder

Druknede U-daler. Havet trengte inn i de nederste delene av dalene og dannet fjorder da havet steg etter siste istid.

Fjordsjø

Langstrakt forsenkning i U-daler som er fylt med vann. Innsjøer som minner om fjordarmer.

Frostforvitring

Prosess der vann som fryser til is sprenger løs deler av berget.

Graben

En langstrakt innsynkning av landoverflaten som oppstår når et kontinent er i ferd med å sprekke opp. Det skjer i Øst-Afrika i dag. En graben kalles ofte for en riftdal.

Hengende dal

U-formet sidedal, ofte med et elvegjel nederst, som munner ut oppe i siden på en U-formet hoveddal.

Innlandsis

Den største av breene, kan være flere tusen meter tykk og dekke hele kontinenter, som for eksempel på Grønland og i Antarktis.

Isskille

Utgjør den høyeste delen av en innlandsis, herfra beveger isen seg til flere sider. Tilsvarer på en måte vannskillet, der elvene renner til hver sin side på landoverflaten.

Istidsperiode

Tidsperiode som består av flere istider og mellomistider.

Jettegryte

Sirkelformet hull i fast fjell som elva har gravet ut ved at steiner har fått roterende bevegelser som har slipt på berggrunnen over lang tid.

Jordskorpe

Består av lettere bergarter og har en tykkelse som varierer mellom 5 og 70 km.

Kjemisk forvitring

Prosess som finner sted når regnvannet løser opp mineralene i bergartene.

Kollisjonssone

Sone der jordskorpeplater kolliderer.

Kroksjø

Sjø som er dannet av tidligere elveløp. Dannes ved at en meanderslynge blir avsnørt fra elva.

Kvikkleire

Ustabil leire som finnes i områder under marin grense. Områder med kvikkleire kan være utsatt for leirskred som følge av at saltet, som binder sammen leirpartiklene, er blitt vasket ut.