Geografi kapittel 2, kampen om arealene

Kompass vg1

Ressurser

Noe som kan utvinnes eller bearbeides av mennesker, og som oppfyller et behov.

Fornybare ressurser

Ressurser som kan brukes igjen.

Ikke-fornybare ressurser

Ressurser som ikke kan brukes igjen

Bærekraft

Et begrep som handler om å møte dagens behov uten at det går ut over fremtidige generasjoner.

Forvaltning

Handler om måten myndighetene styrer bruken av naturen på.

Allmenningens tragedie

Når en fellesressurs ødelegges fordi enkeltpersoner er mer opptatt av egen gevinst enn fellesskapets interesser og fremtid.

Økologisk fotavtrykk

Et mål over forbruket av naturressurser som levemåten vår krever.

Landskapsverdier

De ulike betydningene, verdiene og fordelene som et landskap kan ha. (Estetisk, økonomisk, kulturelt)

Økonomiske verdier

Når noe er verdifullt for økonomien. Hvis du eier en foss, og velger å bygge et rør for å utnytte energien, er den verdifull for å tjene penger.

Ikke-økonomiske verdier

Når noe er verdifullt for noe annet enn økonomi. Hvis du eier en foss og velger å beholde den som et naturfenomen over å utnytte den for penger, har den denne typen verdi.

Økosystemtjenester

Goder og ressurser vi får av naturen. (bier som pollinerer, rensing av luften)

Livsgrunnlag

Handler om hvilke ressurser vi har tilgang på, og hvilke muligheter vi har til å utnytte dem.

Bosetting

Refererer til prosessen der mennesker etablerer seg på et bestemt sted og bygger opp ulike strukturer som passer samfunnet. Dette kan være boliger eller arbeidsplasser.

Næringsstruktur

Fordelingen av hvor mange som jobber i de ulike næringene i et bestemt samfunn eller land.

Arealplanlegging

Handler om å planlegge hvordan vi skal bruke arealene våre. Vi må lage en plan som tar hensyn til blant annet ressurser, interesser til innbyggerne og økosystem tjenester.

NIMBY

Står for “Not in my backyard”. Beskriver tanken hvor folk er mot store endringer i deres nære samfunn.

Ekspropriasjon

Når staten gjør krav på en privat eiendom, fordi det er for samfunnets beste. For eksempel utbygging av veier eller flyplasser.

Samfunnets sårbarhet

Handler om hvor godt forberedt vi er, og hvor god evne vi har til å håndtere eventuelle naturfarer som ras eller flom.

Byplanlegging

Vi må planlegge hvor vi skal bo og hvor de ulike tilbudene skal være plassert. Før i tiden var det mye basert på hvor vannet var, men nå er det ikke nødvendigvis like mye på den måten.

Stedsidentitet

Når identiteten din er knyttet opp mot hvor du er fra. Du føler på es viss identitet på grunn av hvor du er fra.

Arealbrukskonflikter

Konflikter som oppstår når et område skal bli brukt på en ny måte. Når ulike folk har ulike interesser i en sak.

Kretsløpsressurser

Ressurser som kan brukes igjen et ubegrenset antall ganger, fordi de går i kretsløp. kan ikke brukes opp. (Sol, vind, vann)

Betinget fornybare ressurser

Ressurser som er fornybare, så lenge vi tar vare på dem. (Jord, skog) Så lenge vi bruker ressursene bærekraftig, vil vi ha dem i lang tid.

Gjenvinnbare ressurser

Ikke-fornybare ressurser, som i noen ganger kan gjenvinnes og brukes igjen. (Jern, aluminium, kobber)

Påskeøya

Et eksempel på allmenningens tragedie. På 1600-tallet var det rundt 100 000 innbyggere, men på grunn av lite bærekraftig bruk av betinget fornybare ressurser, ble det tomt for trær. da ressursen var tom, døde menneskene ut, og i 1800 var det 100 innbyggere.

Fellesressurser

Ressurser alle i et samfunn har tilgang på. (Jakt, fiske)

Bærekraftig utvikling

Utvikling som strekker til dagens behov uten å ødelegge for kommende generasjoner, og at de skal dekke sine behov.

Forbrukermakt

Den makten vi har som forbrukere til å styre markedet. Vi påvirker hvilke varer og tjenester som selges og hvordan de blir produsert.

Gentrifisering

Handler om at et område gjennomgår oppussing og utvikling, for at det skal på høyere status.

Fortetting

Handler om å legge til rette for at folk skal bo tett, og nære sentrum.