Biologi 2 Kapittel 1 & 2

Evolusjon

Beskriver endringene på jorda. Alt liv har utviklet seg fra tidligere livsformer, og alle levende organismer er i slekt.

Mikroevolusjon

Endring av genvariant i en populasjon, evolusjon over korte tidsspenn.

Makroevolusjon

Større evolusjonære endringer som dannelse av nye arter. (over ett lengre tidsspenn)

Tilpassing

Forandring hos en organisme som gjør at organismen er bedre tilpasset til å overleve i omgivelsene.

Naturlig utvalg

De best tilpassede individene har størst sjanse for å overleve lenge nok til å få barn og føre egenskapene sine videre.

Reproduksjon

lage barn, fremstille nye avkom

Mutasjoner

varig forandring i en organismes arvestoff

Kjønnet formering

ved kjønnet formering overføres egenskaper fra både mor og far. De fleste planter og dyr foremer seg kjønnet. Egenskaper fra begge foreldrene overført til barnet (kjønnsceller), reduksjonsdeling

Overkrysning

kromosomene krysser hverandre og bytter biter under dannelsen av kjønsceller

Seleksjon

En prosess der enkelte individer innen en populasjon overlever bedre og formerer seg mer enn andre individer tilhørende samme populasjon.

Fitness

Hvor mye et individs genmateriale er med i de fremtidige generasjonene i populasjonen i forhold til de andre individenes genmateriale.

Stabiliserende seleksjon

Dersom vi favoriserer plantene med middelhøyde, er det en stabiliserende

Rettet seleksjon

Om vi favoriserer plantene som høye eller lave, er det en rettet

Splittende seleksjon

Om vi favoriserer både store og små får vi en splittet seleksjon

Seksuell seleksjon

oppstår når et individ kan velge sin seksuelle partner.

Interseksuell seleksjon

hunnen velger hannen på bakgrunn av egenskaper hos ham.

Intraseksuell seleksjon

Konkurranse mellom hannene om hunnene

Kunstig seleksjon

når et indidivid som blir valgt ut, er valgt ut av menneske isteden for at den naturlige seleksjon skal påvirke hvem som overlever og reproduserer.

avl

Seleksjon som vi mennesker er med på å påvirke hvem som skal overleve, og utvikle spesielle egenskaper. Det er et mål med utviklingen i motsetning til evolusjon

Innavl

Individer i nær slekt parer seg med hverandre og får avkom, større sjans for uønska eigenskapar

Økosystem

Et geografisk avgrenset område med både biotiske og abiotiske faktorer

Biotiske faktorer

Levende faktorer som f.eks snegler, mark, fugler, pattedyr, bakterier, bjørk, hestehov etc

Abiotiske faktorer

Ikke-levende faktorer som f.eks vann, jord med næringssalter, temperatur, vind, sol etc

Biosfæren

Alle steder på og nær jorda der det lever organismer

art

En samling individer som kan formere seg og få forplantningsdyktig avkom

Populasjon

En gruppe individer av samme art som lever innenfor et avgrenset område.

Samfunn

Alle populasjoner av planter og dyr som normalt lever sammen i et område

habitat

levestedet til en art feks. elgen lever i skogen. Skogen er da elgens habitat

biotop

levestedet til et samfunn

Produsent

Organisme som produserer organiske molekyler ved hjelp av solenergi (fotosyntese) eller kjemisk energi. (Planter)

autotrof

Organisme som lager organiske molekyler fra uorganiske

Heterof

Organisme som er avhengig av å bryte ned karbonforbindelser som andre har bygd opp

konsument

Organisme som spiser andre levende organismer

Nedbrytere

Organismer som lever av døde organismer og avfall fra dem som de omdanner til uorganiske forbindelser.

Pedator

Organisme som spiser hele eller deler av en annen organisme. feks. rødrev som spiser skogsmus

Intraspesefikk konkurranse

konkurranse innenfor samme art

Interspesefikk konkurranse

konkurranse mellom forskjellige arter

Tetthetsuavhengige miljøfaktorer

Miljøforhold som påvirker populasjonen likt uavhengig av hvor mange som lever der (temperatur, vind, flom, brann, tørke osv). Abiotiske faktorer

Tetthetsavhengige miljøfaktorer

Miljøforhold som avhenger av tettheten til individene (mattilgang, vanntilgang, spredning av sykdom osv). Biotiske faktorer

Organismeøkologi

Hvordan en organisme fungerer i miljøet sitt

Populasjonsøkologi

Studiet av hvordan antallet individer i en populasjon varierer over tid og fra ett sted til et annet. Hvilke faktorer som påvirker osv.

Samfunnsøkologi

Studerer samspillet mellom populasjoner av ulike arter, og hvordan det påvirker organisering og struktur i samfunnet

Økosystemøkologi

Studere strømmen av energi og næringsstoffer i et økosystem

Landskapsøkologi

Læren om hvordan strukturen i landskapet og avstanden mellom tilgjengelige habitater og økosystemer påvirker artene som lever der.

Global økologi

Vi tar for oss hele kloden, og ser på hvordan endringer ett sted kan påvirke hele jorden

Tilpasninger

Endrer seg for å passe inn i miljøet/klima de bor i

Bæreevne

Det maksimale antall individer i en populasjon som kan overleve over lang tid i et gitt område

Koevolusjon

når to arter lever i et avhengighetsforhold

Nisje

Ressursene en art utnytter i et økosystem

Fundamental nisje

Hele artens nisje. Det området en art inntar uten å påvirkning og konkurranse fra andre arter

Realisert nisje

Den delen av nisjen arten faktisk får utnytte.

Ressursfordeling

To arter med overlappende nisjer utvikler seg i hver sin retning så nisjene overlapper mindre

Beskyttelseslikhet

Dyr som ligner omgivelsene

Kamuflasje

Ligner på omgivelsene rundt seg, farge, form osv.

Mimikry

Etterligner farlige dyr for å unngå å bli spist, eller se farligere ut.

Beiting

Samspill mellom planteetere og planter (produsenter). Ofte er beitingen til fordel både for planten og plateeteren

Herbivor

Planteetere

symbiose

Forholdet mellom to organismer av ulike arter som er i direkte kontakt

Parasittisme

En type symbiose. Negativt for den ene (verten), positivt for den andre (parsitten).

Kommensalisme

En type symbiose. Ingen effekt for den ene (verten), positivt for den andre.

Mutualisme

Interaksjon mellom arter som er til gjensidig nytte for artene.

Primærkonsument

Plantespisere. Lever av produsenter.

Sekundærkonsument

Kjøttspisere. Lever av andre konsumenter.

Næringskjede

En modell som viser hvem som spiser hva i et økosystem

Trofisk nivå

Hvert ledd eller energinivå i næringskjeden

Næringsnett

En modell som viser sammenhengen mellom ulike organismer i et økosystem

Dominerende art

Arter som er flest individer av eller som til sammen har størst biomasse.

Nøkkelart

En art som har spesielt stor betydning i økosystemet

Økosystemingeniør

Arter som forandrer det fysiske miljøet der de lever

Biomasse

Brensel som stammer fra trær og planter

Energipyramide

En figur som viser hvor mye energi som blir overført fra ledd til ledd i en næringskjede.

Biomassepyramide

Angir biomassen på hvert trofisknivå av energi.

Fangst-gjenfangstmetoden

Fanger et vist antall dyr, merker de og slipper de ut igjen. Etter en periode fanger vi et visst antall dyr igjen, og registrer hvor mange av de som nå er merket

Ruteanalyse

passer for å studere plantelivet i et homogent plantesamfunn. Gjennom ruteanalysene får vi oversikt over hvilke planter som er representative for dette samfunnet, samt hvor dominerende de enkelte artene er.

sykdom

Negativt for den ene, positivt for den andre

Trekkfugl telling

Deler områder inn i ruter og punkt, registrerer antall individer på punktet i et likt antall minutter, ved bestemt tid og dato