Norskprøve om tekst og kontekst og div

Teksttrekanten og dei ulike sidene av ein tekst

Denne trekanten er til for å hjelpe oss med å finne grunnen til at ein tekst blir laga. Ved å bruke spørsmåla i denne trekanten kan det bli enklare å forstå og tolke tekstar vi møter. Dei 3 spørsmåla er: Korleis = forma, kva = innhaldet, hensikt = kvifor teksten er laga.

Retoriske appellformer

Retorikk blir gjerne kalla kunsten å overbevise eller overtale. Her kjem inn appellformene; etos, patos og logos

Etos

når ein får tillit frå mottakaren og at ein bør verke truverdig

patos

spelar på mottakarens kjendle og samvittighet. Dette bidrar til å halde på merksamden deira

logos

går ut på statestikk, logestikk og sannsynleg som er med på å bygge tillit og derfor forsterkar etos

Poetiske verkemiddel

Metafor, samanlikning, beskjeling, kontrast, symbol og personifikasjon

målmerke omkring i norge

nordnors, trøndersk, vestnorsk, austnorsk

apokope, palatalisering, skarre-R, personlig pronomen

Debatten om det norske skriftspråket

Ein debatt i 1830-åra om kva skriftspråk vi skulle ha. Det samla seg politikera, lærara, forfattera og andre. Dei aller fleste snakka norsk, men skreiv dansk på skulen og div, presten leste i bibelen på dansk og generelt daglegtalen var prega av dansk.

I 1885 sa stortinget at dei skulle være likestilt og derfor har Norge 2 skriftspråk

språkdebatten i 1830-åra

embetsmenna va enig me Welhaven om å beholde dansken sia d va det vi hadde skreve

Knudsen, Wergeland og Asbjørnsen & Moe ville heller fornorske dansken og gradvis flette norske ord inn i dansken. Dette va fordi at dei ville gjere det lettere å lese og skrive.

Aasen ville ha et ege norsk skriftspråk der folk kunne kjenne seg igjen i det norske skriftspråket, men samtidig skulle det ikkje skilje seg for mykje ut fra verken dansk eller svensk, men heller unngå framand-ord

Språkdebatten i dag

I dag diskuterer dei om skriftspråka skal utvikle seg ig om det skal vere greit å skrive på dialekt. Kjem det nye ord må vi velge om vi skal låne dei eller fornorske ordet. Norvagisering er ordet for ord som Norge har valgt å fornorske

Fleire språk i Norge

I norge har vi 2 hovedspråk, norsk og samisk. vi har også minoritetsspråk som tegnespråk, kvensk, romani og romanes. samisk høyrer til finskugriske språkfamilien og norsk kjem fra indoeuropeisk. det samiske språket vert trua og kan forsvinne ettersom nordmenna prøvde å fornorske samane ved å sende ungane til internat der dei blei tvingt til å snakke norsk.

verkemiddel

verkemiddel er til for å kryddre og fargelegge språket, få fram kjennsler og vekke engasjement.

overdriving

er når budskapet blir forsterka

retoriske spørsmål

spørsmål som blir spurt i tekstar der ein ikkje ventar på svar og blir brukt til å få mottskaren til å reflektere

ironi

er å seie det motsatte av det vi meinar