Stereotypi, fordommer og diskriminering - kap.10

Stereotypier

Kognitive antagelser om grupper - kan være positive eller negative

Fordommer

Følelser og holdninger rettet mot en gruppe

Diskriminering

Forskjellsbehandling av enkeltpersoner basert på deres medlemskap i (og tilhørighet til) en bestemt gruppe. Trenger ikke nødvendigvis være i disfavør av individet

Moderne fordommer

Moderne fordommer handler sjelden om eksplisitt hat – men om forskjellsbehandling som kan bortforklares, ikke innrømmes, og ofte ikke engang oppleves som rasisme av den som utøver den

• Dette skaper indre konflikt mellom:

  • Hva man mener at man bør føle (likhet og rettferdighet)

  • Hva man automatisk føler i møte med ulike gruppe

    

    r

Moderne rasisme

Moderne rasisme er subtil, uttrykkes ofte indirekte og kan være rasjonalisert

• “Jeg er ikke rasist, men…”

• “Diskriminering er ikke lenger et problem”

  

Benovelent rasisme og sexisme

Benevolent rasisme og sexisme handler om holdninger som virker positive, hyggelige eller «komplimenterende», men som likevel bygger på stereotyper og opprettholder forskjellsbehandling.
De inneholder både positive og negative antagelser om grupper, og kan virke harmløse – men bidrar til å holde fast i gamle maktstrukturer og kjønnsroller

Sexisme: «Positive» holdninger om kvinner som beskytter dem og setter dem på en pidestall – så lenge de følger tradisjonelle feminine normer
Rasisme: «Asians are so smart and hardworking» → et kompliment, men reduserer individet til en stereotyp gruppeegenskap

Ambivalent holdning

Positive og negative stereotyper sameksisterer. Man «liker» gruppen i enkelte roller, men ikke når de bryter forventninger

Måling av holdninger

Eksplisitte:

• Spørreskjema, adjektiv-lister, skalaer som Modern Racism Scale, Attitudes Toward Blacks Scale, Sexual Prejudice Scale mm.

Implisitte:

• → Implicit Association Test (IAT)
  → Priming-baserte tester (f.eks. AMP)

Implicit Association Test (IAT)

• Måler hvor raskt man kobler grupper til positive/negative ord.

• Eks: raskere respons på "White + good" enn "Black + good" kan indikere ubevisst skjevhet.

• Mye forskning viser:

  • ca. 2/3 av hvite personer viser sterkere positive assosiasjoner til hvite enn svarte ansikter.

  • Resultatene korrelerer med aktivitet i amygdala, som er koblet til frykt og emosjonell respons.

  • IAT-resultater kan predikere atferd, f.eks. hvor mye man snakker med eller smiler til folk fra ulike grupper

Priming

Priming er en psykologisk prosess hvor eksponering for et stimulus (f.eks. et ansikt, et ord eller et bilde) automatisk aktiverer tilknyttede tanker, følelser eller assosiasjoner, noe som påvirker hvordan vi senere tolker informasjon eller reagerer — ofte uten at vi er bevisst på det

Priming og implisitte fordommer (AMP)

• Testen måler reaksjonshastighet eller evaluering etter at et ansikt eller gruppebilde er vist.

• Eksempel:

  • Ser du et bilde av en nonne → Hvis du har positive assosiasjoner, vil du raskere gjenkjenne ord som kind, warm.

  • Ser du en minoritetsgruppe og svarer raskere på negative ord → kan indikere skjult fordom.

AMP (Affect Misattribution Procedure) - primin

• Man viser først bilde av en gruppe (f.eks. muslim), deretter et nøytralt symbol (f.eks. kinesisk tegn).

• Deltaker kan "overføre følelsen" fra gruppen til symbolet.
  → lavere vurdering av symbolet = negativ implicit assosiasjon.

Realistisk gruppekonflikt teori

Konflikt og fordommer oppstår når grupper konkurrerer om begrensede ressurser (jobber, land, penger, status). Mest fordom → gruppen som føler de har noe å tape

Ressursknapphet

Når ressurser er få, øker konkurranse. Resultat: mer fiendtlighet, stereotype tenkning og diskriminering mot utgrupper. Gruppen som står i fare for å miste ressurser/stilling utvikler sterkest fordommer

Etnosentrisme

Å vurdere andre kulturer, samfunn og verdier ut fra ens egen kulturs rammeverk, der ens egen kultur anses som målestokken. Det betyr at ens egne skikker, normer og tenkemåter ses på som «riktige», «naturlige» eller «bedre» enn andres

Inngruppe favorisering

Tendensen til å behandle egen gruppe bedre enn andre – selv uten konflikt eller grunnlag

Circle-the-wagons-effekt

Når trussel oppleves utenfra → gruppen slutter rekkene, blir mer samlet og mer negative mot utgrupper

Diskriminering ved økonomisk nedgang

Fordommer og diskriminering øker når økonomien går dårlig → kamp om jobber → mer utgruppeskyld og rasisme

Minimal Group paradigm

Forskningsmetode som viser at selv meningsløse gruppeinndelingen får mennesker til å favorisere inngruppen (rød og blå)

Oss mot dem mentalitet

Automatisk kategorisering av mennesker i "oss" og "dem", noe som raskt kan skape fordommer og diskriminering

Sosial identitets teori

Mennesker definerer seg ikke bare gjennom egen identitet, men også gjennom gruppene de tilhører. Gruppen blir en del av selvbildet vårt — så når gruppen lykkes, føler vi oss bedre, og når gruppen trues, kan vi reagere defensivt

Hvorfor favoriserer vi egen gruppe

Teorien forklarer at vi gjør dette for å beskytte og styrke selvfølelsen.
→ Når vår gruppe står sterkt, føler vi oss også bedre.

Dette kan føre til at:

• Vi vurderer egen gruppe mer positivt.

• Vi opphøyer gruppens prestasjoner.

• Vi nedvurderer eller diskriminerer outgroups.

Basking in Reflected Glory

Tendensen til å øke egen selvfølelse ved å assosiere seg med gruppens suksess, som å si “vi vant” når laget gjør det bra

Stereotypier som kognitive skjema

Heuristikker og aktivering av skjema som måter å kategoriserer mennesker - kan føre til feil

Når bruker vi stereotypier mest?

Når vi er slitne, stresset, fulle eller mentalt overbelastet

Biased assessment

Vi fyller inn hull i tvetydig informasjon med stereotype forventninger

Paret særpreg

Det å treffe på medlemmer en en minoritetsgruppe og det å observere negativ atferd er begge mindre frekvente hendelser enn det å observere majoritetsmedlemmer og positive hendelser -> lettere å huske eksempler på minoriteter som utfører negative handlinger

Construal level - konkret vs abstrakt språk

• Abstrakt språk → knyttes til stabile personlighetstrekk

• Konkret språk → framstår som tilfeldig, ikke typisk

Egen gruppe: positiv = abstrakt, negativ = konkret.
Utgruppe: positiv = konkret, negativ = abstrakt.

Subtyping

Når inkonsistente gruppemedlemmer plasseres i en underkategori, slik at stereotypen bevares og ikke endres

Utgruppe-homogenitetseffekt

Oppfatningen av at utgruppemedlemmer er mer like hverandre enn inngruppemedlemmer, som sees som mer varierte

Kontakt hypotesen

Teorien om at positiv intergruppekontakt kan redusere fordommer:

• Lik status

• Felles mål

• Samarbeid kreves

• Støttende normer

Multikulturalisme

Tilnærming som anerkjenner og verdsetter gruppers forskjeller, og fremmer inkludering gjennom synlig mangfold

Fargeblindhet

Strategi som vektlegger å ignorere gruppetilhørighet og behandle alle likt, men som kan redusere oppmerksomhet på diskriminering og minoriteterserfaring