kap 5-9 språklig samhandling

Hva er identitet i språklig samhandling?

Identitet handler om hvordan vi forstår oss selv og andre i relasjon til gruppetilhørighet og individualitet, og uttrykkes språklig gjennom hvordan vi snakker og presenterer oss.

Hva menes med sosiale roller?

Roller er posisjoner vi har i samhandling, som kan være institusjonelle, mellommenneskelige eller diskursive. De gir rettigheter og plikter, og forhandles i samtale.

Hvordan viser språk sosiale relasjoner?

Sosiale relasjoner vises gjennom normer, symmetri/asymmetri og følelsesmessig eller kunnskapsmessig tilknytning, og uttrykkes både verbalt og ikke-verbalt.

Hva er kvantitativ dominans?

Kvantitativ dominans handler om hvem som snakker mest eller hindrer andre i å snakke, og er en form for språklig makt.

Hva er interaksjonell dominans?

Interaksjonell dominans innebærer at én part styrer samtalen, tar initiativ og gir den andre liten mulighet til å svare eller påvirke.

Hva er tematisk dominans?

Tematisk dominans betyr å bestemme samtaleemne, sette dagsorden og kontrollere innholdet i kommunikasjonen.

Hva betyr nærhet og distanse i kommunikasjon?

Nærhet uttrykker solidaritet og uformell kontakt, mens distanse signaliserer formell avstand og respekt. Dette vises gjennom tiltaleformer, språkvalg og kroppsspråk.

Hva mener Goffman med begrepet "ansikt"?

Ansikt er vårt sosiale selvbilde. Vi ønsker anerkjennelse og respekt for vårt personlige og sosiale rom, og prøver å unngå å "miste ansikt".

Hva er ansiktstruende handlinger?

Handlinger som kritikk, kommandoer eller avvisning som truer andres sosiale selvbilde og skaper ubehag.

Hva er nærhetsstrategier i høflighet?

Strategier som viser varme, fellesskap og anerkjennelse, for eksempel komplimenter og bruk av "vi".

Hva er respektstrategier i høflighet?

Strategier som demper påbud eller krav ved bruk av forbehold og høflige fraser, som "kunne du kanskje...".

Hva er implisitte strategier i høflighet?

Indirekte uttrykk som antyder heller enn sier noe rett ut, som spørsmål, overdrivelse og hint.

Hva betyr mediering i kommunikasjon?

Mediering betyr at all kommunikasjon skjer gjennom et medium, som påvirker hvordan og hva vi uttrykker, og hvem vi kommuniserer med.

Hva er et medium i kommunikasjon?

Et medium er det tekniske eller fysiske middelet som bærer kommunikasjonen, som papir, mobil, film, e-post eller nettsider eller sosiale medier

Hva er affordanser?

Affordanser er mulighetene og begrensningene et medium gir, f.eks. at mikrofon gir lydformidling, men ikke bilder.

Hva kjennetegner tale som medium?

Tale er auditivt, spontan, relasjonell, og formidler følelser med trykk og tonefall i sanntid.

Hva kjennetegner skrift som medium?

Skrift er visuelt, planlagt, lagres over tid, og gir kontroll over innhold og form.

Hva er forskjellen mellom analoge og digitale medier?

Analoge medier er tradisjonelle som papir, film og TV, mens digitale medier er nettbaserte som chat, e-post og nettsider.

Hva er en modelleser?

En modelleser er den forestilte leseren en tekst er rettet mot, og påvirker hvordan teksten er utformet.

Hva er forskjellen på generell og spesifikk modelleser?

En generell modelleser antas å ha allmennkunnskap, mens en spesifikk modelleser er en ekspert eller insider i et felt.

Hva betyr intertekstualitet?

Intertekstualitet er at en tekst viser til eller bygger på andre tekster, gjennom f.eks. sitat, allusjon eller ironi.

Hva er hensikten med intertekstualitet?

Den gir dypere mening, bygger autoritet eller skaper gjenkjennelse ved å koble til tidligere kjente tekster.

Hva er etermedier?

Etermedier er radio og TV, som skaper offentlig muntlighet og gir følelse av tilstedeværelse og nærhet.

Hvilke begrensninger har TV og radio som medier?

De kan prioritere underholdning framfor saklighet, og fokusere mer på person enn innhold.

Hva kjennetegner digitale medier?

De er hurtige, interaktive og tillater uformell, relasjonell skriftlig kommunikasjon med emojis og muntlige trekk.

 Hvilke nye sjangre har digitale medier ført til?

Blogg, statusoppdatering, kampanjer i sosiale medier, og kommentarfelt er eksempler.

Hva er et virkelighetsbilde?

Et virkelighetsbilde er en måte å beskrive og forstå verden på. Språket er ikke nøytralt, men påvirker hvordan vi oppfatter situasjoner og hendelser.

Hvordan påvirker ordvalg virkelighetsbilder?

Ulike ord gir ulike bilder og holdninger. F.eks. “terrorbekjempelse” vs. “imperialistisk krig” kan gi helt forskjellige inntrykk av samme konflikt.

Hva er perspektiv i språkbruk?

Perspektiv er ståstedet man beskriver noe fra. Det former hva som fremheves eller skjules i teksten.

Hva er et eksempel på ulike perspektiver?

Aftenposten bruker et samfunnsperspektiv, mens Henne bruker et individperspektiv i sine omtaler av tannbleking.

Hva er kategorisering?

Kategorisering betyr å dele verden inn i begreper og grupper – som “trær”, “flyktninger” eller “nordmenn”. Dette påvirker hvordan vi forstår og behandler folk og fenomener.

Hva er en metafor?

En metafor er når noe forklares gjennom et bilde fra et annet område, basert på likhet. Eksempel: “Hun er en solstråle.”

Hva gjør metaforer i kommunikasjon?

Metaforer forklarer, forenkler, vekker følelser og former virkeligheten språklig.

Hva er en metonymi?

Metonymi er når man bruker et nært beslektet begrep for noe annet. Eksempel: “Oslo sier nei” = regjeringen sier nei.

Hva er forskjellen på metafor og metonymi?

Metafor bygger på likhet, mens metonymi bygger på nærhet og tilknytning.

Hva er verdiladning?

Verdiladning handler om hvordan ord kan være positivt eller negativt ladet – som “purk” vs. “politi”.

Hva er eufemisme?

Eufemisme er en formildende omskriving, som “gå bort” for “dø”.

Hva er dysfemisme?

Dysfemisme er rå og forsterkende uttrykk, som banning eller skjellsord.

Hva er prosesser og deltakere i språket?

Språklige strukturer kan skjule eller synliggjøre hvem som gjør hva. Eksempel: “Politiet slo demonstrantene” vs. “Demonstrantene ble slått.”

Hva er nominalisering?

Nominalisering gjør verb til substantiv, som “slå” → “slag”. Dette kan skjule aktører og ansvar.

Hva er en diskurs?

En diskurs er en bestemt måte å snakke om et tema på, som bygger på ideologier og normer. Eksempel: En innvandringskritisk diskurs bruker ord som “flom” og “snikislamisering”.

Hva er argumentasjon?

Argumentasjon er å begrunne standpunkt. Den bygger på logos (fakta), etos (troverdighet) og patos (følelser).

Hva er et argumentasjonsskjema?

Et mønster som knytter premiss og konklusjon. Vanlige skjema: kausalitet, analogi, nærhet/assosiasjon.

Hva kreves for holdbar argumentasjon?

1. Premissene må være akseptable.

2. De må være relevante.

3. De må være tilstrekkelige og ta med motargumenter.

Hva er vanlige argumentasjonsfeil?

Personangrep, flertallsknep (“alle mener det”), autoritetsknep og å skyve bevisbyrden over på motparten.

Hva betyr at en tekst er “vevd sammen”?

Det betyr at teksten består av ytringer som henger sammen og skaper et virkelighetsbilde leseren oppfatter som meningsfullt.

Hva er koherens i tekst?

Koherens er opplevd sammenheng – vi tolker ytringer som hørende sammen, selv om koblingen ikke er eksplisitt.

Hva er temaplassering, og hva gjør det?

Temaplassering er hva som kommer først i en setning. Det påvirker hvilket perspektiv som blir dominerende i teksten.

Hvordan brukes referenter til å styre perspektiv?

Gjentas en referent i temaplass, styrkes inntrykket av at dette er tekstens ståsted – f.eks. “gutten” eller “huset”.

Hvordan presenteres referenter i tekst?

Først i ubestemt form (“en gutt”), deretter i bestemt form (“gutten”), og så med pronomen (“han”). Det viser hvor kjent og sentral den er.

Hva brukes metaforer til i tekstsammenheng?

Metaforer binder sammen tekst og skaper bilder. Eksempel: “fuglene på isen” = ord på papiret.

Hva er metonymiske koblinger i tekst?

Metonymi betyr at vi bruker ett ord for noe som er nært knyttet til det vi egentlig mener. Eksempler: “Oslo sier nei” viser til regjeringen, “Kielland er lett å lese” viser til bøkene hans, og “bananen skapte bråk” viser til utdelingen av bananer. I tekst brukes slike koblinger som “turistnæringen” (for de som jobber med turisme) og “El País (en avis) skriver” (for journalistene).

---

Hva er verdiladning i tekst?

Ordvalg uttrykker verdier og holdninger, f.eks. “kjempeålreit fransk jente” bygger opp temaet positivt.

Hvordan brukes eufemisme og dysfemisme i tekst?

Selv om begrepene ikke nevnes direkte, vises det hvordan språk kan gjøre noe mer behagelig eller skjule noe negativt, som “en dame” i stedet for noe mer konkret.

Hva er en prosess og deltaker i tekststruktur?

Setninger inneholder hendelser (prosesser) og aktører (deltakere). Den som stadig står først i setningen, blir tekstens hovedfokus.

Hva skjer når et subjekt gjentas i temaplass?

Det markeres som tekstens hovedaktør – f.eks. trollet i “Trollet kokte graut.”

Hva er et eksempel på sammenslåing av deltakere i tekst?

I “banankrigen” samles studenter og pensjonister under én deltakerkategori: “folk”.

Hva er en tekstdiskurs?

Det er strukturen og konvensjonene teksten følger, påvirket av sjanger og medium – f.eks. brev, nyhetssak, fortelling.

Hva kjennetegner brev og nyhetssaker som sjangre?

Brev starter ofte med småprat og personlig tone, mens nyhetssaker fokuserer direkte på hovedhendelse og aktør via tittel og ingress.

Hva er kausalkoblinger i argumentasjon?

Ord som “fordi”, “dermed”, “ettersom” viser årsakssammenheng mellom ytringer.

Hva er adversative koblinger i tekst?

Ord som “men”, “derimot” uttrykker kontrast og brukes til å vise motsetninger.

Hva er additiv og temporal kobling?

Additiv kobling viser tillegg med ord som "og", "også", "i tillegg".
Temporal kobling viser tid og rekkefølge med ord som "først", "etterpå", "så".
Begge bidrar til å skape sammenheng i teksten.

Hva betyr tekstens holdbarhet?

Hvor godt den henger sammen og overbeviser. Dårlig temaplassering og koblinger svekker holdbarheten.

Hva regnes som argumentasjonsfeil i teksten?

Når tekstens tema skifter uten overgang, eller koherensen brytes, blir teksten vanskelig å følge og mindre overbevisende.

Hva handler begrepene sjanger og stil om?

De viser hvordan språkbruk formes av situasjon, hensikt og deltakere, og forklarer hvorfor ulike tekster har forskjellig oppbygging og uttrykk.

Hva er en sjanger?

En sjanger er et mønster for språkbruk i en bestemt type kommunikasjon. Den styrer hva som kan sies, hvordan og av hvem.

Hva kjennetegner sjangerskjema?

Et sjangerskjema er en typisk oppbygning av en teksttype. For eksempel: vitenskapelig artikkel = introduksjon, metode, resultat, diskusjon, konklusjon

Hvordan henger sjanger og kultur sammen?

Sjangre utvikles og endres med tid og kultur. Nye medier gir nye sjangre, og sjangre påvirker hvordan vi handler og kommuniserer.

Hva er forskjellen på subjektiv og objektiv stil?

Subjektiv stil er personlig og følelsesladet. Objektiv stil er nøytral og faktabasert

Hva er forskjellen på teknisk og hverdagslig stil?

Teknisk stil bruker fagbegreper og er formell. Hverdagslig stil bruker dagligtale og er mer personlig.

Hva er forskjellen på formell og uformell stil?

Formell stil bruker standard språk og tredjeperson. Uformell stil bruker muntlige trekk, slang og uttrykk som skaper nærhet.

Hva er verbal og nominal stil?

Verbal stil bruker mange verb og aktivt språk. Nominal stil bruker mange substantiver og pakkede uttrykk – typisk i fagspråk.

Hvordan påvirker medium sjanger og stil?

Mediumet (f.eks. muntlig, skriftlig, digitalt) legger føringer på uttrykksform, struktur og stilvalg.