Samfunnsøkonomi 1 eksamen

Den industrielle revolusjonen:  

Overgangen til maskinproduksjon på 1700- og 1800-tallet, som skapte store økonomiske og teknologiske endringer.

Teknologi:

Hvordan ressurser som arbeidskraft, teknologi og varer brukes for å produsere varer og tjenester, eks på teknologi er vanndamp og spinning jenny.

Produktfunksjon:

Viser sammenhengen mellom (arbeid, kapital) og produksjonsmengden

Gjennomsnitts produktivitet:

Hva det måler: Det viser hvor mye en bedrift eller økonomi klarer å produsere i gjennomsnitt per enhet innsats, som arbeid (antall arbeidstimer eller arbeidere).

Eksempel: Hvis en fabrikk med 10 arbeidere produserer 100 enheter av en vare, er gjennomsnittsproduktiviteten 10 enheter per arbeider (100 enheter delt på 10 arbeidere).

Teknologisk fremskritt:

Forbedringer som gjør produksjonen mer effektiv, bare tenk på at de gikk fra å bruke arbeidere til å produsere til teknologi som vanndamp.

BNP (bruttonasjonalprodukt)

Den viser markedsverdien av alle ferdig varer og tjenester innad et land i en periode, spesielt i løpet av et år.

BNP beregnes jo ut ifra varer og tjenester selges for i et marked, for offentlige tjenester som sykehus og skole, brukes lønnskostnader som verdi siden disse ofte er gratis og finansiert av skatter.

Kapitalisme:

Det dreier seg om hvem som eier og kontrollerer ressursene som (kapital) som betyr?

Eierskap:

Hvem som eier ressurser eller bedriftene

Privat eindomsrett:

Rett til å eie eller kontrolle eiendommer eller bedrifter

Markeder:

Steder der kjøpere og selgere møtes for å utveksle varer og tjenester.

Bedrifter:

Bedrifter er organisasjoner som lager eller selger varer og tjenester for å tjene penger (profitt).

For eksempel:

• En butikk som selger klær.

• En fabrikk som produserer biler.

• En frisør som tilbyr hårklipp.

Hovedmålet til bedrifter er som regel å tjene penger ved å selge det de lager eller tilbyr.

Ceteris Paribus “Alt annet gitt”

Når vi ser på én faktor og antar at alt annet ikke endrer seg. hva betyr dette.

(Ceteris paribus) betyr at når vi undersøker hvordan én ting påvirker noe annet, antar vi at alt annet forblir uendret.

For eksempel:

• Hvis vi ser på hvordan en prisøkning på en vare påvirker salget, antar vi at folks inntekt, smak og konkurrerende priser ikke endres.

Det er en måte å forenkle ting på for å fokusere på én faktor om gangen.

Relative priser:

Prisen på en vare sammenlignet med andre varer

Insentiver:

Grunner eller belønninger som påvirker hva folk gjør

Teknologivalg:

Valg av produksjonsmetode basert på kostnader (penger som koster å lage ting og ressurser) og effektivitet (å få mest mulig ut av det du lager)

Økonomisk gevinst (Economic rent):

Fortjenesten av det valgte alternativet MINUS fortjenesten fra det NEST BEST alternativet. Dette basically forteller oss hva vi heller burde satse på å bruke av pengene våre.

Konsert til 100kr vs sitte barnevakt og få 120kr = da tar du 100 - 120 = -20. da er det den økonomiske gevinsten.

BONUSINNTEKT

 

Isokostlinjen:

Formelen for isokostlinjen: C = wL + pK. Isokostlinjen viser oss alle kombinasjoner av innsatsfaktorer (kapital, arbeidskraft) som gir oss samme kostnad (penger som koster å lage ting)

Knapphet:

Knapphet betyr at det ikke er nok ressurser til å dekke alles behov og ønsker.

For eksempel:

• Hvis mange mennesker ønsker å kjøpe en bestemt vare, men det finnes bare noen få tilgjengelige, oppstår knapphet.

• Hvis det er begrenset tilgang til rent vann eller olje, blir disse ressursene knappe fordi de ikke er nok til å møte alles behov.

Knapphet er en grunnleggende idé i økonomi og forklarer hvorfor vi må prioritere og ta valg om hvordan vi bruker ressursene våre.

Indifferenskurve:

En kurve som viser alle kombinasjonen mellom to goder som gir samme nytte.

Marginal Substitusjonsbrøk (MRS)

Hvor mye av ett gode du er villig til å gi opp for å mer av en ekstra enhet.

Marginal substitusjonsbrøk (MRS) handler om hvor mye du er villig til å gi opp av én ting for å få litt mer av noe annet, uten å bli mindre fornøyd.

Eksempel:

• Du har både fritid og penger. Hvis du får mer penger, må du kanskje jobbe mer og dermed gi opp fritid.

• MRS forteller hvor mange timer fritid du er villig til å gi opp for en ekstra krone, mens du føler deg like fornøyd som før.

Det viser altså bytteforholdet mellom to goder og hjelper oss å forstå hva folk prioriterer mest i ulike situasjoner.

Mulighetsområdet:

Alle kombinasjoner av to goder som er person har råd til.

Budsjettbetingelsen:

Det viser hva du maksimalt kan bruke pengene dine på.

Budsjettbetingelsen viser den maksimale mengden av to goder du kan kjøpe innenfor ditt budsjett, gitt prisene på godene og hvor mye penger du har. På en graf representerer dette en rett linje (budsjettlinjen) som viser hvilke kombinasjoner av de to godene du kan kjøpe hvis du bruker hele budsjettet ditt.

Innenfor kurven: Kombinasjoner innenfor budsjettlinjen (under eller til venstre for linjen) er mulig å kjøpe, men betyr at du ikke bruker hele budsjettet.

På selve linjen: Dette viser kombinasjoner der hele budsjettet brukes.

Utenfor kurven: Kombinasjoner utenfor budsjettlinjen er umulige å kjøpe fordi de overstiger budsjettet ditt.

Marginal Transformasjonsbrøk (MRT)

Kostnaden for å bytte fra å produsere ett gode til et annet.

MRT (Marginal transformasjonsbrøk):

• Hva det er: Handler om hva som er mulig å lage i produksjon. Det viser hvor mye av ett produkt som må reduseres for å lage mer av et annet produkt.

• Eksempel: En fabrikk må produsere 2 færre jakker for å lage 1 ekstra par sko. MRT = 2 (du må gi opp 2 jakker for 1 sko).

• Hovedpoeng: MRT viser hva som er mulig, basert på teknologi og ressurser.

Forskjellen på MRT OG MRS:

MRS: Handler om hva folk vil ha (deres ønsker).

MRT: Handler om hva som kan lages (tekniske begrensninger).

• MRS (Marginal substitusjonsbrøk) er på etterspørselssiden fordi det handler om konsumentens ønsker og hvor mye de er villige til å bytte mellom to goder for å oppnå samme nytte.

• MRT (Marginal transformasjonsbrøk) er på tilbudssiden fordi det handler om produsentens muligheter og hvor mye av ett gode som må ofres for å produsere mer av et annet, basert på tilgjengelige ressurser og teknologi.

Skille mellom eierskap og kontroll:

Eierne av en bedrift trenger ikke å styre den.

Bedrift spesifikk kapital:

Ressurser som er unike for en bedrift.

Et eksempel på bedriftsspesifikk kapital kan være spesialiserte maskiner eller teknologi som kun brukes i én bestemt bedrift. For eksempel:

• En bilprodusent som Tesla kan ha spesialbygde roboter eller produksjonslinjer som kun er designet for å produsere deres elbiler. Disse ressursene er unike for Tesla og kan ikke lett brukes i en annen bedrift uten store tilpasninger.

Dette gjør at slike ressurser er verdifulle for den spesifikke bedriften, men har begrenset verdi utenfor den konteksten.

Ufullstendig kontrakt:

Når alle betingelser ikke kan dekkes i en avtale

Verdien av jobben (Employment rent):

Fordelen ved å ha en jobb sammenlignet med å være arbeidsledig.

Reservasjonslønn:

Minstelønn noen aksepterer for å jobbe.

Eksempel:

• Hvis noen får 200 kroner per dag i arbeidsledighetstrygd, vil de kanskje ikke akseptere en jobb som betaler mindre enn dette. I så fall er reservasjonslønnen deres minst 200 kroner per dag.

Asymmetrisk informasjon:

Når en part av jobben vet mere info enn de andre.

Verifiserbar informasjon:

Informasjon som kan bekreftes objektivt.

Prinsipal-agentforhold:

Forholdet mellom en leder og ansatte, med ulike mål.

Inntektseffekten:

Det beskriver hvordan etterspørselen av varer og tjenester endres når inntekten til en person øker eller reduseres. Hvis husholdningens inntekt øker, vil de ofte kunne kjøpe mer av både nødvendige og luksuriøse varer. Hvis inntekten synker, vil de måtte prioritere og kanskje kjøpe færre varer eller billigere alternativer.

Substitusjonseffekten:

Når en prisendring får deg til å velge et billigere alternativ.

Prisakter:

En aktør som ikke kan påvirke markedsprisen.

En pristaker er en aktør (som en bedrift eller en person) i et marked som må akseptere prisen som er bestemt av markedet. De kan ikke påvirke eller endre prisen selv.

Eksempel:

• Hvis du er en liten bonde som selger epler på et stort marked, må du akseptere markedsprisen for epler. Hvis du prøver å selge til en høyere pris, vil kundene kjøpe fra noen andre.

Pristakere finnes ofte i markeder med perfekt konkurranse, der ingen enkelt aktør er stor nok til å påvirke prisen.

Frikonkurranselikevekt:

Når tilbud og etterspørsel balanserer uten ekstern påvirkning.

Når tilbud og etterspørsel balanserer uten ekstern påvirkning, betyr det at markedet har oppnådd likevektspris og likevektsmengde. Her er hva det innebærer:

1. Likevektspris: Prisen på varen eller tjenesten er akkurat der hvor:

   • Mengden kjøpere er villige til å betale (etterspørselen) er lik mengden selgere er villige til å produsere (tilbudet).

Konsumentoverskudd:

Fordelen for kjøpere når de betaler noe som er billigere enn det de er villig til. feks hvis du forventer å kjøpe en genser til 500kr, og du får den får 400kr. Da er den økonomiske gevinsten 100kr.

Produsentoverskudd:

Det er den økonomiske gevinsten du får ved å selge noe som er over reservasjonsprisen. De er ikke villig til å selge noe under “minsteprisen= reservasjonsprisen”

Lønnsettingskurve:

Det viser sammenhengen mellom lønn og sysselsetting (antall mennesker i jobb).

Prissettingskurven:

Hvordan bedrifter setter prisen basert på de kostnadene de har.

Arbeidsstyrken:

Antall mennesker som er i jobb og ønsker å jobbe.

Sysselsettingsrate:

Andelen av mennesker som jobber

Arbeidsledighetsraten:

Andelen av mennesker som er arbeidsledig

Likevektsledighet:

Arbeidsledighet som alltid finnes i et samfunn, selv når økonomien fungerer som normalt. Dette kan skyldes friksjonsledighet (folk bytter jobb) eller strukturell ledighet (ferdigheter stemmer ikke med jobber).

Eksempel: Selv i et land med sterk økonomi, kan noen være arbeidsledige fordi de nylig har sluttet i en jobb og leter etter en ny.

Nominell lønn:

NULL INFLASJON: Lønn uttrykt i penger, uten å ta hensyn til inflasjon.

Eksempel: Hvis du får 30 000 kroner i måneden i 2020, og inflasjonen øker prisene med 10 % i 2021, får du fortsatt 30 000 kroner – nominell lønn har ikke justert seg.

Reallønn:

Lønnen justert med inflasjon. reallønn forteller deg hvor mye du får for pengene dine etter inflasjon. hvis en burger koster 100kr nå med 110 kr etter inflasjon, så har reallønnen din gått ned (fordi du får mindre for de pengene du har nå)

Lorenzkurve:

• Hva det betyr: En graf som viser hvor skjev inntektsfordelingen er i et samfunn. Jo mer buet kurven er, desto større ulikhet.

• Eksempel: Hvis de rikeste 10 % av befolkningen eier 90 % av inntektene, vil Lorenzkurven vise en skarp bue. I et samfunn med likhet, vil kurven være nær en rett linje.

Gini-koeffisient:

5. • Hva det betyr: Et tall mellom 0 og 1 som måler ulikhet.

     • 0 betyr full likhet (alle har samme inntekt).

     • 1 betyr full ulikhet (én person har all inntekt).

   • Eksempel: Norge har lav Gini-koeffisient (rundt 0,27) fordi inntektsforskjellene er små, mens USA har høyere Gini (rundt 0,41) på grunn av større ulikheter.

Nedgangskonjunktur:

• Hva det betyr: En periode hvor økonomien svekkes, bedrifter selger mindre, og arbeidsledigheten øker.

• Eksempel: Under finanskrisen i 2008 opplevde mange land en nedgangskonjunktur, der økonomien krympet og mange mistet jobbene sine.

Økonomisk sirkulasjon:

• Hva det betyr: Hvordan penger og varer flytter seg mellom husholdninger, bedrifter og staten.

• Eksempel: Du får lønn fra jobben (bedriften), kjøper mat i butikken (husholdning til bedrift), og staten bruker skattepengene dine på sykehus (staten til offentlig tjenester).

Aggregert etterspørsel:

• Hva det betyr: Summen av alt som folk, bedrifter og staten ønsker å kjøpe i en økonomi.

• Eksempel: Når folk flest bruker mer penger på varer, stiger aggregert etterspørsel.

inflasjon:

• Hva det betyr: En vedvarende økning i prisnivået, som gjør at pengene mister verdi.

• Eksempel: Hvis en liter melk kostet 10 kroner i fjor og 12 kroner i år, har inflasjonen økt prisen med 20 %.

Outputs:

Hva er det?

Outputs er de ferdige varene eller tjenestene som produseres og selges til kundene.

Eksempler på outputs:

Varer: Klær, biler, matvarer.

Tjenester: Frisørtjenester, helsetjenester, transport.

Inputs:

Hva er det?

Inputs er de ressursene eller tingene som bedrifter bruker for å lage varer og tjenester.

Eksempler på inputs:

Arbeidskraft: Folk som jobber i bedriften.

Kapital: Penger, maskiner, bygninger eller utstyr som trengs for å lage produktet.

Innovasjon:

Definisjon: Innovasjon er prosessen med å utvikle nye ideer, produkter, eller metoder som forbedrer eksisterende løsninger eller skaper helt nye muligheter. Det kan være teknologiske nyvinninger, men også nye forretningsmodeller eller tjenester.

I konteksten: Når bedrifter investerer, ofte i et konkurransedyktig marked, oppstår det press for å innovere for å skille seg ut fra konkurrentene. Dette kan inkludere utvikling av nye produkter, forbedring av produksjonsprosesser, eller implementering av smartere arbeidsmetoder.

Markedslikevekt:

Definisjon: Markedslikevekt betyr at tilbud og etterspørsel i et marked er like. Det vil si at den mengden som selges, er akkurat den samme som folk ønsker å kjøpe, til en bestemt pris. Denne prisen kalles likevektsprisen. Når markedet er i balanse, er det ingen varer til overs og ingen mangel – alt går opp i opp!

 

Ceteris paribus:

Ceteris paribus: Alt annet likt, forenkling innenfor økonomi.

"Ceteris paribus" betyr "alt annet like" eller "alt annet uendret".

Det brukes når man ser på hva som skjer med én ting, samtidig som man antar at ingenting annet endres. For eksempel, hvis man sier "hvis prisen på en vare går opp, vil folk kjøpe mindre, ceteris paribus", mener man at man ser på effekten av prisøkningen, men antar at alt annet forblir det samme.

Kapitalisme:

Kapitalisme er et økonomisk system der bedrifter og ressurser hovedsakelig eies av privatpersoner eller selskaper, i stedet for av staten. I kapitalismen bestemmes hva som skal produseres, hvordan det skal produseres, og hvem som får hva, hovedsakelig gjennom tilbud og etterspørsel i et fritt marked. Dette betyr at prisene på varer og tjenester settes ut fra hvor mye folk er villige til å betale og hvor mye som tilbys.

Kapital:

Ressurser som brukes for å gjøre produksjonen i bedriften mer effektiv, feks: maskiner, bygninger, teknologi og penger som investeres i bedriften.

Innsatsfaktorer:

Fellesbetegnelse på kapital, arbeidskraft.

Helning på budsjettlinjen:

beskriver den marginale transformasjonsraten (MRT), som viser alternativkostnaden for å bytte en vare med en annen. Dette innebærer hvor mye av en vare som må ofres for å få mer av en annen vare, gitt priser og inntekt. si dette enklere

Helning:  En helning viser hvor bratt en linje er. Det forteller deg hvor mye linjen går opp eller ned når du beveger deg horisontalt (fra venstre til høyre).

• Hvis helningen er positiv, går linjen oppover.

• Hvis helningen er negativ, går linjen nedover.

• Hvis helningen er null, er linjen helt flat.

Så, en helning på 2 betyr at for hver enhet du beveger deg til høyre, går linjen opp med 2 enheter.

Profitt

Det er det beløpet bedriften sitter igjen med etter å ha dekket alle kostnadene. typ de har betalt alle regninger for ting de bruker, og hvor mye penger sitter de igjen med da etter?

Nettoprofitt:

Nettoprofitt er det totale overskuddet bedriften har etter å ha trukket fra kostnader for alle ansatte.

 

Nettoprofitt = Summen av overskuddet fra alle ansatte i bedriften.

Nettoprofitten "etter" ( det er de pengene som er igjen til slutt, etter å ha trukket fra alle utgifter. Bare tenk netto og brutto )

Konsum

Konsum handler om hvordan vi bruker ting i hverdagen for å dekke våre behov. Det betyr forbruk av varer og tjenester, som mat, klær, transport og utdanning.

For eksempel:

• Husholdninger: Kjøper mat, betaler for strøm, og sender barna på skole.

• Bedrifter: Bruker kontorrekvisita, energi, og tjenester for å drive virksomheten.

• Offentlig sektor: Leverer helsevesen, utdanning, og infrastruktur som veier og kollektivtransport.

Konsum viser altså hvordan alle disse aktørene bruker ressurser for å fungere i hverdagen.

4o

Lønnsettingskurven:

Hvor høy reallønn (lønnen justert for prisnivå) bedriftene må betale for å motivere arbeidere til å jobbe og gjøre en god innsats.

Prissettingskurven:

det er reallønnen bedrifter kan betale og samtidig opprettholde fortjenesten (profitt) hva påvirker kurven? Jo mer effektivt arbeid produserer, desto høyere reallønn kan bedrifter betale.