Samling 3

Sublunare sfære

• Alt under månen – jord, vann, luft og ild. Her skjer forandring og rørsle.

• Skjer anten som naturleg rørsle (mot elementets naturlege plass) eller som tvungen rørsle (påført av ytre kraft).

Døme på sublunare sfære

• Ein stein faller mot jorda frodi jordelement søkjer sentrum.

• Flammer stiger fordi ild søkjer oppover.

Filosofisk betydning av sublunare sfære

Denne sfæren er imperfekt, prega av uorden og tilfeldigheiter.

Supralunare sfære

• Omfatter himmellegemene – månen, solen, planetene og stjernene.

• Består av det femte elementet: eter (også kalt kvintessens).

• Rørsle er er perfekt, evig og sirkulær - fordi sirkelen blei sett på som den mest fullkomne formen.

Filosofisk betydning av supralunare sfære

Er perfekt og uforanderleg

Kva er hovedpunktene i Kopernikus’ nye system?

• Solen er sentrum (heliosentrisk).

• Jorden roterer rundt sin akse og går i bane rundt solen.

• Månen går rundt jorden.

• Planetene beveger seg i sirkler rundt solen.

På kva slags måte er Kopernikus påverka av Platon og pytagoreerne?

• Trua på harmoni og matematisk orden i universet.

• Sirkelen som perfekt form.

• Kosmos som uttrykk for guddommeleg rasjonalitet.

Korleis modifiserer Kepler Kopernikus’ heliosentrisme?

• Erstatter sirkler med ellipser.

• Fjernar behovet for epicykler.

• Innfører matematiske lover for planetrørsle.

Nemn Keplers planetlover:

1. Planetene rører seg i ellipser med solen i eitt brennpunkt.

2. Planetenes fart varierer – dei sveiper ut like arealer på like tid.

3. Forhaldet mellom kvadratet av omløpstiden og kuben av avstanden til solen er konstant.

Trekk hjå Kopernikus som ikkje bryt med Aristoteles:

• Beholder ideen om perfekte sirkler.

• Skiller fortsatt mellom himmelsk og jordisk rørsle.

Trekk hjå Kepler som ikkje bryt med Aristoteles:

• Bevarer ideen om orden og formål i naturen.

• Ser fortsatt universet som uttrykk for guddommelig intelligens.

Korleis utfordrer Galileis observasjoner ”tosfærekosmologien”?

• Oppdaget fjell og kratere på månen → himmellegemer er ikkje perfekte.

• Oppdaget Jupiters måner → ikkje alt kretser rundt jorda.

• Viste at mjølkevegen består av stjerner → universet er større enn antatt.

Korleis kan treghetsprinsippet sannsynliggjøre jordrotasjon?

• Eit lekamen i rørsle fortsetter i rørsle med mindre ein kraft verkar.

• Jordens rotasjon krever ikkje konstant kraft – den kan fortsette av seg sjølv.

Kva ligg i at Galilei benytter seg av idealisering? Forbinding til Platon?

• Han forenkler virkeligheten for å lage matematiske modeller.

• Platon: sanseverden er ufullkommen – matematikk gir innsikt i det ideelle.

Kva ligg i omgrepet «mekanistisk naturoppfatning»?

• Naturen forstås som en maskin – styrt av lover og årsak-virkning.

• Alt kan forklares ved bevegelse og materie, ikke formål eller sjel.

Kva slags prinsipper eller lover benytter Newton?

1. Treghetsloven: Et legeme forblir i ro eller i jevn bevegelse med mindre påvirket.

2. Akselerasjonsloven: Kraft = masse × akselerasjon.

3. Loven om aksjon og reaksjon: For hver kraft finnes en motkraft.

Eksempler på Newtons prinsipper:

• Eple som faller: Forklares med gravitasjonskraft og akselerasjon.

• Månen i bane: Samme gravitasjon holder månen i bane som får eplet til å falle.

• Planetbaner: Forklares med kombinasjon av treghet og gravitasjon.