Kapittel 12 - Demokratisk Deltakele & Påvirkning

Øve til prøve - begreper & litt ekstra!

Medborgerskap

Et forhold mellom samfunnet og den enkelte, kjennetegnet ved en følelse av tilhørighet og aktiv deltakelse. (Deltakelse i samfunnet, og bruker retten til å engasjere seg).

Statsborgerskap

Et formelt, juridisk forhold mellom staten og den enkelte innbygger, kjennetegnet av rettigheter og plikter (Rett til pass, stemmerett. Plikt om verneplikt i militæret).

Stortingsvalg

Valg på representanter til Stortinget. I Norge holdes det stortingsvalg hvert fjerde år.

Lokalvalg

Valg på representanter til kommunestyrene (eldreomsorg eller barnehager, ett.), bystyrene og fylkestingene, dvs. de lokale folkevalgte forsamlingene. I Norge holdes det lokalvalg hvert fjerde år og alltid to år etter siste stortingsvalg. (Ved lokalvalg gjelder stemmeretten også for de som ikke er norske statsborgere, men som har bodd sammenhengende i landet i over tre år).

Sametingsvalg

Valg av representanter til Sametinget, samenes folkevalgte forsamling. Det holdes sametingsvalg hvert fjerde år, samtidig som stortingsvalget. (Kun den samiske delen av Norge kan delta i dette)

Allmenn stemmerett

Stemmeretten er retten til å delta i politiske valg. Tidligere var stemmeretten ofte knyttet til kjønn, yrker eller inntekt. Når alle innbyggere over en bestemt alder har stemmerett, kaller vi det allmenn stemmerett.

Hjemmesittere

Betegnelse brukt på dem som ikke deltar i et politisk valg, selv om de har stemmerett.

Medlemsrettede organisasjoner

Opprettet for å gi medlemmet goder eller tjenester, f.eks. fritidsaktiviteter eller et sosialt felleskap.

Samfunnsrettede organisasjoner

Opprettet for å fremme et bedre samfunnsformål

Lobbyvirksomhet

Ta direkte kontakt med politikere for å påvirke deres beslutninger. Et annet ord for dette er korridorpolitikk, dvs. å arbeide i korridorene på Stortinget og i andre viktige politiske forsamlinger for å vinne fram med bestemte politiske synspunkter

Politiske aksjoner

Ulike former for markeringer, demonstrasjoner og protester som benyttes for å skape oppmerksomhet om de politiske sakene en kjemper for. Dette kan f. eks være underskriftskampanjer, demonstrasjoner, politiske streiker o.l.

Lovlige aksjoner

Underskriftskampanjer, demonstrasjoner, støtteaksjoner og boikotter (poltiske virkemidler som en stor del av den norske befolkningen har vært med på å bruke)

Ulovlige aksjoner

Kalles også sivil ulydighet. Omfatter alle aksjonsformer der deltakerne bevisst, men uten vold, bryter loven for å forsøke å endre politiske avgjørelser som de mener er uetiske. Dette innebærer også at man må aksepter en eventuell straff i form av fengsel eller bøter.

Sivil ulydighet

Politiske aksjoner hvor aksjonistene bevisst bryter loven uten å bruke vold, enten for å forhindre at en politisk avgjørelse blir satt ut i livet, eller for å skape oppmerksomhet om et politisk synspunkt. Eks. er når aksjoner hindrer noen i å utføre arbeid.

Dagsordenfunksjon

Betegnelse på massemedienes evne til å få politikernes oppmerksomhet om ulike saker, og å få dem til å ta sakene opp til behandling.

Slacktivisme

Det å trykke «like» på Facebook eller delta i en protestgruppe er en uforpliktende aktivitet som betyr lite for saken det gjelder, og for den som deltar.