Sosial kognisjon - kap.4

Sosial kognisjon

Hvordan vi tenker om mennesker og sosiale situasjoner: tolker, predikerer og danner sosiale bedømmelser – som ofte inneholder feil og bias

Snap judgements og babyface effekten

– Snap judgments dannes på under 1 sekund og ligner ofte mer gjennomtenkte vurderinger, men er bare delvis treffsikre. (pålitlighet og dominans)

– Babyface-effekt: store øyne, høy panne og rund hake → oppfattes som snille, svake og ufarlige.

– Kan påvirke vurderinger (eks. mildere straff, mindre “voksen”-kompetanse), men predikerer bare at andre også vil dømme personen slik, ikke nødvendigvis personens faktiske egenskaper.

Selvoppfyllende profeti

En selvoppfyllende profeti er når forventninger om en person gjør at vi handler på måter som får personen til å oppføre seg i tråd med forventningen.

Rosenthal & Jacobson (1968) viste at lærere som trodde enkelte elever ville gjøre det bra (selv om det var falsk info) ga dem mer støtte og oppmerksomhet → elevene fikk faktisk bedre IQ-resultater. Dette viser at forventninger kan skape sin egen virkelighet.

Atrribusjonsteorier

Paraplybegrep for teorier som omhandler hvordan folk tilskriver årsaker til atferd, hendelser, og effektene av slike årsaksvurderinger (Kausal attribusjon - Eng. Causal assessments).

Feilen avtar dersom vi får mere tid til å tenke

Tre dimensjoner i forklaringsstil

Stil: En persons vanlige eller typiske måte å forklare hendelser på vurdert langsetter de tre dimensjonene: intern/ekstern, stabil/ustabil, og global/spesifikk

Intern versus ekstern: Den grad årsaken er knyttet til en selv eller til situasjonen

Stabile versus ustabile attribusjoner: Den grad årsaken ansees som uforanderlig eller noe som er midlertidig. Personlighetstrekk og holdninger (+politiske standpunkt) anses som noe stabilt

Globale versus spesifikke attribusjoner: Den grad årsaken ansees å påvirke andre domener i livet eller er avgrenset til et spesifikt domene

Eks. personlighet er intern, stabilt og global

Pessimistisk attribusjonsstil

Det er en forklaringsstil der personer tolker negative hendelser som interne (min feil), stabile (det vil alltid være sånn), og globale (det påvirker alt i livet mitt).
→ Øker risiko for depresjon, lav mestringstro og passivitet.

Kontrollerbarhet

Kontrollerbarhet handler om hvorvidt man oppfatter årsaken til en hendelse som noe man kan påvirke eller ikke.

• Kontrollerbar årsak: «Jeg kunne jobbet hardere», «Jeg kan øve mer neste gang».

• Ukontrollerbar årsak: «Læreren liker meg ikke», «Jeg ble syk», «Det var flaks/uflaks».

Hvorfor viktig?

• Kontrollerbare årsaker → øker motivasjon og handling (følelse av mestring).

• Ukontrollerbare årsaker → kan føre til hjelpeløshet, lav motivasjon og mer stress.

Attribusjon og kovariasjon

Kovariasjonsprinsippet (Kelley, 1973) forklarer hvordan vi bestemmer årsaker (attribusjoner) ved å se etter mønstre i tre typer informasjon:

• Konsensus: Oppfører andre seg likt i samme situasjon?
  (Høy konsensus → situasjonen forklarer atferden)

• Distinktivitet: Oppfører personen seg likt i andre situasjoner?
  (Høy distinktivitet → noe ved den spesifikke situasjonen forklarer atferden)

• Konsistens: Oppfører personen seg likt over tid i samme situasjon?
  (Høy konsistens → atferden er stabil og meningsfull å tolke)

Discounting (ned) and augmentation (opp)

Discounting (nedvekting):
Vi bør gi mindre vekt til én mulig årsak hvis det finnes andre plausible årsaker som også kan forklare atferden.

Augmentation (oppvekting):
Vi bør gi større vekt til en årsak hvis personen handler slik til tross for hindrende eller motstridende faktorer.

→ Dette er rasjonelle prinsipper for hvordan vi ideelt sett burde gjøre attribusjoner – men i praksis følger folk dem bare delvis, fordi vi ofte bruker heuristikker og biaser i stedet.

Kontrafaktisk tenking og emosjonell forsterkning

Tanker om hva som kan ha, kunne ha, eller burde ha skjedd «hvis bare» noe hadde skjedd annerledes - emosjonell forsterkning handler om å øke den emosjonelle reaksjonen til en hendelse proporsjonalt med hvor lett det er å tenke at det ikke kunne skjedd.

Kontrafaktisk tenking - OL

Selv om det virker kontraintuitivt, er bronsevinnere i olympiske leker ofte mer fornøyde med sin prestasjon enn sølvmedaljevinnere (Medvec et al., 1995; Matsumoto & Willingham, 2006; Hedgecock et al., 2020)

• Kan selvsagt også være betinget av andre faktorer (bl.a. tidligere egne prestasjoner og konkurrentenes, jfr. «Noen ganger vinner man en sølvmedalje.»)

Self serving bias

Vi forklarer suksess med interne, stabile og globale årsaker – men nederlag med eksterne, ustabile og spesifikke årsaker

Aktør-observatør-bias

Aktør forklarer atferd med situasjon; observatør forklarer den med personlighet.

FAE: Credit and blame

Vi gir folk som lykkes for mye “credit” (ser det som vilje, evner, hardt arbeid).

Vi gir folk som mislykkes for mye skyld (ser det som manglende evner, disiplin eller karakter).
Vi antar sjelden at utfallet skyldes flaks, uflaks, tilfeldigheter eller strukturelle forhold, selv om disse ofte spiller en stor rolle.

Jeopardy - quiz master study

I studien ble noen deltakere quizmaster (lagde spørsmål) og andre contenders (skulle svare).
→ Quizmasterne hadde en klar situasjonell fordel: de kunne spørre om ting de selv visste.
Likevel vurderte både deltakerne og observatører quizmasterne som mer intelligente enn contestantene.
Selv når rollen forklarte prestasjonsforskjellen, tilskrev folk det personlige egenskaper og ikke situasjonen.

Just world beliefs - FAE

Folk ønsker å tro at verden er rettferdig, og tillegger derfor andres ulykker indre årsaker - årsaken til FAE

Stammer fra trangen om å tro på at dårlige ting ikke vil skje med en selv

• Gode ting skjer med snille folk og dårlige ting med de dårlige eller uforsiktige

Kognitiv belastning - FAE

Når hjernen har lite kapasitet (stresset, multitasker, trøtt), blir vi mer tilbøyelige til å ta en enkel, rask attribusjon.

Kultur og kausale attribusjoner

• Vesten → mer disposisjonelle forklaringer, mindre oppmerksomhet til situasjon/kontekst.

• Østlige/kollektive kulturer → mer situasjonelle forklaringer, sterkere fokus på roller, relasjoner og kontekst.

• FAE er universell, men mest uttalt i vestlige kulturer.

Framed line task

Oppgaven viser at kulturer fokuserer forskjellig på helhet og detaljer:

• Amerikanere er best når de skal kopiere bare linjen nøyaktig (uten å tenke på rammen).

• Japanere er best når de skal kopiere linjen i forhold til rammen (altså hvordan linjen passer inn i helheten).

→ Viser at vestlige tenker mer individuelt/analytisk, og østlige mer helhetlig/kontekst-fokusert.

Kjønn og attribusjoner

• Gutter forklarer ofte feil med innsats (“jeg prøvde ikke nok”).

• Jenter forklarer ofte feil med evne (“jeg er ikke smart nok”).
  → Mye skyldes tilbakemelding fra lærere: jenter får oftere evne-baserte kommentarer, gutter får innsats-baserte.
  → Dette påvirker hvordan begge tolker suksess og fiasko senere.

Confirmation bias + motivert confirmation bias

Tendensen til å søke og merke seg informasjon som bekrefter våre antakelser. Motivert omhandler tendensen til å aktivt oppsøke, tolke og huske informasjon som samstemmer med de allerede eksisterende meningene

• Leter kun etter bekreftelse og ikke motsigelse

Heuristikker 

Mentale snarveier som gjør at vi vurderer og beslutter raskt, intuitivt og uten mye tanke, men som kan føre til systematiske feil.

Tilgjengelighetsheuristikker

Vi vurderer hvor sannsynlig noe er basert på hvor lett vi kan komme på eksempler.
→ Jo lettere noe dukker opp i hodet, jo mer vanlig eller sannsynlig tror vi at det er.

Eksempel: Tro at flyulykker er vanlige fordi de får mye medieoppmerksomhet.

Representativheuristikker

Vi vurderer hvor sannsynlig noe er basert på hvor godt det ligner en typisk “prototype” i hodet vårt.
→ “Ser det typisk ut? Da er det sikkert riktig.”

Eksempel: Tro at en stille, boksmart person er mer sannsynlig å være bibliotekar enn selger, selv om det statistisk er usannsynlig.

Base rate neglect

Når vi ignorerer statistikken og heller fokuserer på det som føles riktig. Du overser base raten (grunnsannsynligheten) og går for det som ligner stereotypen.

• Stereotypier av mennesker

• Sannsynlighetsregning - Flere røde kuler ser bedre ut, selv om sjansen egentlig er lavere.