Gruppe prosesser - kap.23

Hva kjennetegner en gruppe?

En gruppe består av minst to personer som blant annet:

• arbeider mot et felles mål

• er gjensidig avhengige

• samhandler med hverandre

• oppfatter seg selv som del av gruppen

• følger roller og normer

Eksempel:

En studentgruppe som samarbeider om et prosjekt og ser på seg selv som en samlet gruppe

Kilde: Johnson & Johnson (2009)

Hva er gruppeidentifikasjon (Group identification)

Graden av hvor sterkt en person vurderer og følelsesmessig knytter seg til en gruppe.

Jo sterkere vi føler tilhørighet til gruppen, desto mer tilbøyelige er vi til å følge gruppens normer og regler.

Eksempel:

En person som identifiserer seg sterkt med en miljøorganisasjon, kan lettere følge gruppens miljøvennlige normer

Hvorfor er grupper viktige i miljøpsykologi?

Grupper er viktige fordi:

1. Miljøtiltak kan skape konflikt mellom grupper

2. Gruppemedlemskap påvirker holdninger og atferd

3. Grupper kan oppnå miljøresultater som enkeltpersoner ikke kan oppnå alene

Eksempel:

Bygging av vindparker kan skape konflikt mellom myndigheter og bønder

Hva er en inn-gruppe og en ut-gruppe?

Inn-gruppe: gruppen man selv oppdater seg som medlem av - “oss”

Ut-gruppe: en gruppe man ikke tilhører - “dem”

Eksempel:
I Robbers Cave-eksperimentet var Eagles inn-gruppen for medlemmene av Eagles, mens Rattlers var ut-gruppen

Hva er intergruppebias (intergroup bias)?

Tendensen til å vurdere egen gruppe mer positivt enn andre grupper

Eksempel:

I Robbers Cave beskrev guttene sin egen gruppe svært positivt og den andre gruppen svært negativt

Realistisk gruppe teori

Realistisk gruppekonfliktteori forklarer at fiendskap, fordommer og konflikter mellom grupper oppstår når de konkurrerer om de samme begrensede ressursene.

• Konflikten skyldes kamp om verdifulle ting som penger, makt, arbeid eller land

• Gruppene opplever at den ene gruppens gevinst er den andre gruppens tap

• Medlemmene i en gruppe overdriver det positive ved sin egen gruppe og misliker utgruppen

Hvordan kan konflikt mellom grupper reduseres?

Bare mer kontakt mellom gruppene er ikke nødvendigvis nok. Konflikt kan reduseres når gruppene må samarbeide om felles mål

Eksempel:

Eagles og Rattlers måtte samarbeide for å reparere vannforsyningen, noe som reduserte fiendtlighet og spenning

Sosial identitetsteori (Tafjel & Turner, 1979)

Tafjel og Turners teori om at mennesker får deler av selvoppfatningen sin fra gruppene de tilhører. Gruppemedlemskap kan dermed bli en del av hvem vi oppfatter vi er.

Gruppemedlemskap kan gi:

• tilhørighet (føle tilknytning)

• mening/formål (gi en følelse av mening)

• selvverd (øke selvfølelse)

• identitet (grupper kan definere hvem du er basert på delte verdier og mål)

Eksempel:

«Jeg er psykologistudent» kan være en viktig del av hvordan en person definerer seg selv.

Hva er sosial identitet?

Den delen av selvoppfatningen vår som kommer fra gruppene vi tilhører.

Når gruppemedlemskap blir en del av hvem vi er, kan gruppens normer påvirke hvordan vi tenker og handler.

Eksempel:

En person kan definere seg selv som «student», «NTNU-student» eller medlem av en miljøorganisasjon

Selvkategoriseringsteorien (Turner et al., 1987)

Teorien forklarer hvordan og når vi ser på oss selv som gruppemedlemmer.

Vi kan definere oss ut fra både:

• personlig identitet

• sosial identitet

Hvilken identitet som styrer atferden vår, avhenger av situasjonen

SIMPEA - Social Identity Model og Pro-Environmental Action (Fritsche et al., 2018)

SIMPEA forklarer hvordan sosial identitet kan påvirke miljøvennlig kollektiv handling.

Ved store miljøproblemer kan individuell handling oppleves som utilstrekkelig. Effektiv respons krever derfor et skifte fra:

• “Hva kan jeg gjøre?” → “Hva kan vi gjøre?”

Hvilke fire grppeprosesser inngår i SIMPEA?

1. Inn-gruppeidentifikasjon: “Hvem er vi?”

2. Inn-gruppenormer: “Hva gjør vi vanligvis?”

3. Inn-gruppemål: “Hva ønsker vi å oppnå?”

4. Kollektiv mestringstro: “Kan vi gjøre en forskjell?”

Disse prosessene kan motivere til miljøvennlig handling

Hva er inn-gruppeidentifikasjon i SIMPEA?

Hvor sterkt en person identifiserer seg med den relevante gruppen

Eksempel:

En student identifiserer seg sterkt med NTNU-studenter og oppfatter derfor gruppens miljømål som relevante for seg selv

Hva er inn-gruppenormer i SIMPEA?

Oppfatningen av hvordan medlemmer av egen gruppe vanligvis handler

Eksempel:

Hvis miljøvennlig atferd oppfattes som normalt blant studentene man identifiserer seg med, kan man selv bli mer tilbøyelig til å handle miljøvennlig

Hva er inn-gruppemål i SIMPEA?

De felles målene gruppen ønsker å oppnå

Eksempel:

Studentgruppen ønsker sammen å redusere universitetets miljøbelastning

Hva er kollektiv mestringstro (collective efficacy)?

Troen på at gruppen samlet er i stand til å skape en ønsket endring.

Eksempel:

En student kan føle at egen handling er liten, men samtidig tro at studentene samlet kan redusere universitetets miljøbelastning.

Hvordan kan sosial identitet føre til miljøvennlig handling ifølge SIMPEA?

Gruppeidentifikasjon + inn-gruppenormer + kollektiv mestringstro → motivasjon → miljøvennlig handling.

Eksempel:
«Jeg identifiserer meg med arbeidsplassen min + vi har miljøvennlige normer + jeg tror vi sammen kan gjøre en forskjell → jeg blir mer tilbøyelig til å handle miljøvennlig.»

Hva fant Guenthner et al. (2025) om SIMPEA på arbeidsplassen?

Studien undersøkte 1 484 ansatte over to måletidspunkter.

Ansatte var mer tilbøyelige til å handle miljøvennlig på jobb når de:

• identifiserte seg med organisasjonen

• trodde organisasjonen kunne skape miljøendring

• oppfattet miljøvennlige normer i organisasjonen.

Poeng:
Miljøhandling handler ikke bare om «Hva kan jeg gjøre?», men også om «Hvem er vi, hva gjør vi, og hva kan vi oppnå sammen?»

Kilde: Guenthner et al. (2025).

Hva fant Chin et al. (2023) om gruppeidentitet og miljørettferdighet?

Studien undersøkte 1 866 Black, Latinx og Asian Americans.

Sterkere identifikasjon som Person of Color var knyttet til:

• sterkere gruppebasert sinne over miljømessig urettferdighet

• større kollektiv mestringstro – tro på at gruppen sammen kan gjøre en forskjell.

Poeng:
Når et miljøproblem blir oppfattet som «vår gruppes problem», kan sosial identitet motivere miljøhandling.

Kilde: Chin et al. (2023).

Hva er forskjellen på SIT, SCT og SIMPEA?

Sosial identitetsteori (SIT):

• Hva skjer når gruppemedlemskap blir en del av hvem jeg er?

Selvkategoriseringsteori (SCT):

• Når og hvordan ser jeg meg selv som medlem av en bestemt gruppe?

SIMPEA:

• Hvordan påvirker denne «vi»-identiteten miljøatferd og respons på kollektive miljøproblemer?

Huskeregel:

SIT = hvem er jeg som gruppemedlem?
SCT = hvilken gruppeidentitet styrer meg akkurat nå?
SIMPEA = hvordan får «vi» oss til å handle for miljøet?